Kona til

Det begynte faktisk på snapchat. På få dager hadde jeg fått hundrevis av følgere som ønsket å se bak-fasaden-bilder av samboeren min, Pappahjerte. Samtidig rant det inn med bilder fra alle disse ukjente folka; av unger, hester, rotete kjøkkenbenker, strikkeprosjekter og middagsretter.

Og jeg som var helt fersk på dette snap-fenomenet, svarte dem alle som best jeg kunne: “Oi, så fin lue du har fått av svigermor!“, “Neida, stua di er ikke så rotete! Jeg kan skimte gulvet der borte i hjørnet!“, “Helt enig, ungen din er det søteste jeg har sett der han sitter med munnen full av blomsterjord!

 

Noen ganger måtte jeg bjuda på lite selv, også

Og folk skrev tilbake. “Herregud, du er jo kona til Pappahjerte! Og du svarte meg!” Jeg skjønte ikke hvorfor folk tok så på vei, man skulle jo tro alle disse snapperne hadde venner som aldri skrev tilbake. Det ble mange morsomme dialoger, og flere skrev at de hadde lest gjesteinnleggene mine hos Pappahjerte. Hadde ikke jeg planer om å starte min egen blogg, da?

Jeg svarte det vanlige; “Nei, det orker jeg ikke, det er mer enn nok med én blogger i hus. Du skulle visst hvor mye jobb det er!”

Selv om jeg var bastant, så skjedde det noe. Nysgjerrigheten begynte å kile. Tenk om jeg kunne hatt min helt egen blogg? En liten spire fikk den næringen den trengte.

I hele sommer har jeg gått med kriblinger i magen og lurt på om jeg skulle begynne å blogge. Veid for og i mot. Tør jeg? Klarer jeg? Jeg vet jo hvor utrolig mye jobb det er, men samtidig holder det ikke med gjesteopptredener hos Peter en sjelden gang i halvåret. Jeg har så mye mer på hjertet!

Og for å være ærlig så hadde det jo egentlig vært litt ålreit å være noe mer enn bare kona til Pappahjerte.. 🙂

 “Mmm gutten min.. I kveld.. Tror du jeg kunne gjesteblogget litt, eller?”

Og nå sitter jeg altså her. Jeg har startet min egen blogg! For å spre litt glede i en hektisk hverdag til alle dere jeg allerede har blitt kjent med på snap og instagram, og alle dere jeg gleder meg til å bli kjent med.

Jeg tenker at bloggen skal være som et trivelig pauserom der hverdagen settes på vent og vi bare kan være oss selv i noen minutter. Når du føler for et avbrekk, skal jeg stå klar med kaffe på kanna, kjeks og stoler til alle. Det skal slarves og sladres, om mannfolk, interiør, hemoroider og smilefjes. Ja, kanskje ikke sånn kjempemye om hemoroider da, men vi tar det som det kommer.

Og en ting til: Jeg har forresten en drøm.. Og det er at én dag skal min kjære Peter møte noen på gata, som med store, oppglødde øyne løper bort til ham og overbegeistret utbryter: “Å herregud, er ikke du typen til kona til?!

Men det er bare en drøm, da. Inntil videre er jeg fornøyd med å bare være kona til.

Og dette er min blogg.

 

/ Lik og del hvis du er klar for å slarve 🙂

*** Følg Kona til på Facebook ***

82 kommentarer

Siste innlegg