hits

Bare idioter gifter seg fr man fr barn

Den eldre damen snurpet plutselig igjen munnen og s p meg med avsky i blikket. Et par minutter fr hadde alt virket normalt.

Jeg var ute og gikk tur med barnevogna, da den gamle stoppet opp og lurte p om hun kunne hilse p. Vi hadde en hyggelig samtale om smbarnstid, og hun fortalte stolt at hun hadde blitt oldemor i vinter. Men s tok alt en uventet vending da hun penset inn p ekteskap:

- "Er du ikke gift? Men dere har barn sammen..?"

"Hva er det De sier, unge dame?"

Jeg registrerte frst ikke misnyen, s jeg svarte i en humrende tone: "Ja, snn ble det n en gang! Vi har jo tenkt til gifte oss, men det har ikke sttt p prioriteringslista vr. Frst lurer vi p om vi skal male stua, haha!"

Reaksjonen var s totalt uventet, at jeg mistet munn og mle.

- "Hva er det du sier..?", frdet den hissige oldemoren, "Man gifter seg frst! Noe annet er.. Ren idioti!"

Jeg ble s paff at det var frst etterp det gikk opp for meg hva som hadde skjedd. Riktignok er det vel en gammeldags tankegang om at den "riktige rekkeflgen" er f barn frst etter at man har giftet seg, men jeg burde jo bare svart den gamle damen med samme mynt: "Nei! Du tar faktisk feil! Det er bare idioter som gifter seg fr man fr barn!"

Jeg innrmmer at det hadde vrt et ganske teit svar, men s gikk det plutselig opp for meg: Er det ikke egentlig et snev av sannhet i det..? Blir ikke det gifte seg fr man fr barn, som kjpe en bil uten virkelig ha prvekjrt den?

For gifte seg nr man fortsatt er forelska og bare to i hele verden, det er jo lett som en plett! Den virkelige bragden er jo nr man fortsatt nsker gifte seg etter at man har ftt barn. Da vet man at man kommer til bli gamle sammen, da. Nr man fortsatt er villig til dele resten av livet sammen, etter ha sett "alt" p fdestua, overlevd kveld etter kveld med grtebarn og sett hverandre rakne p grunn av underskudd p svn.

Hvem som helst kan jo ha lyst til gifte seg nr man bare har seg selv tenke p. Noe helt annet er det nr man er p ttende dagen i den samme joggebuksa og baderomsgulvet er fullt av bleier. bli et ektepar da, er jo ilddpen!

Sitat fra boken "Pappahjerte" - bildet er fra @jahvaa sin Instagram

Ville det ikke vrt mer fornuftig snu rekkeflgen? Kanskje det til og med kan f ned den smdystre skilsmissestatistikken? Hva med sette noen krav - at fr man fr lov til fri m man ha:

  • - Minst ett barn sammen
  • - Antydning til bl ringer under ynene grunnet for lite svn
  • - Ett stykk slapp bekkenbunnsmuskulatur
  • - Over gjennomsnittet god oversikt over bleiepriser
  • - Et vagt minne om at kjrstekveld var ganske s trivelig

For hvis man frst har kommet seg gjennom 1000 bleieskift sammen, kan man st side om side gjennom alt.

/ Ja til kjrligheten - i hvilken rekkeflge man vil :-)

* Flg Kona til p Facebook *

35 kommentarer

S sant som du sier :) Trenger ikke gifte seg fr barn kommer til verden. Kjenner til mange som fr barn fr ekteskap :)

Hekt herlig. Her i huset s har jeg ftt 3 barn med 2 forskjellige fedre og min mann 2 barn med da xen og meg fr det ble bryllup. Hvorfor skal ting tas i riktig rekkeflge hver gang?

Ser poenget ditt... Men det triste er jo at for barna kan man risikere at det blir mange halvssken som man kun treffer av og til. Dessuten brysomme ekser som forblir i livet ditt for alltid pga barnet. S jeg tror ikke jeg ville ha gtt s langt som anbefale f barn fr man er klar til gifte seg.

Men ville heller ikke giftet meg mens vi var nyforelsket ;)

Kjenner meg litt igjen i det du skriver.. Har alltid hatt det for meg at frst samboere, s ekteskap, og til slutt barn.. Her i hus var det s definitivt ikke snn! Har hadde vi vrt kjrester i 2 r da jeg ble gravid, vi flyttet sammen 1 mnd fr fdsel, jeg fridde til ham da datteren vr var 1 r. Vi hadde vrt forlovet i 6 r da jeg ble gravid med nr 2, og da vi skulle ha dp s giftet vi oss samtidig :) men kan lett si det at hadde jeg ikke blitt gravid igjen s hadde vi nok bare fortsatt vrt samboere istede for gifte oss! Vi har n vrt kjrester i 10 r, og er klare for vre sammen i minst 10 r til ;)

Jeg syns Ingrid sin kommentar er litt underlig. Et ekteskap er ikke noen garanti for evig samhold. Jeg er enig med deg bloggedame... Her har vi snart to barn uten noen som helst planer om ekteskap. Og det er VR business.

Ha en trivelig aften;)

ingrid: Jeg skjnner ikke helt hva halvssken har med dette gjre, for det blir vel halvssken hos dem som har valgt gifte seg frst ogs - for deretter skille seg? Jeg tror dessuten ikke det blir fdt flere barn av snu p rekkeflgen. Og en brysom eks er vel like ille som en brysom eks-mann? ;-)

Madeleine: Det er jo essensen i hele greia s klart - hva dere gjr er deres business! Selv ikke gamle oldemdre trenger legge seg opp i det ;-)
En god aften til deg ogs!

Jeg er enig i argumentene dine, men ikke i konklusjonen. ;) Det gifte seg er jo ikke skummelt i det hele tatt; det er jo "bare" skille seg. Men f barn derimot! Tenk hvis forholdet ikke holder da?!?!? Da har du brtt en mann du egentlig M forholde deg til kanskje resten av livet, og ungekabal som m lses p best mulig mte... Men kanskje man burde hatt en tre mneders kurs frst, som innebar bli vekket hver tredje time om natta, et femtenkilos lodd rundt det ene beinet (dette vil da simulere treringen) og et berg av klesvask som aldri tok slutt. :p

Bodil: Hahaha, n fikk jeg noen fine bilder i hodet av det tre-mneders-kurset ;-) Tenk for en rva omtale det hadde ftt av deltakerne i etterkant, da - med kommentarer som "kurset gjorde meg utslitt", "jeg har aldri sovet s drlig noensinne", "jeg har ftt vaskemaskinen langt oppi halsen", "jeg lengter etter litt alenetid", "savner f g p do i fred"

Fnis :-) :-)

Det er jo en mye strre oppgave og bringe ett barn til verden, enn det gifte seg. S dersom man tenker at man er usikker p ville gifte seg, br man ikke lage barn. ( hvis det gifte seg er viktig for den personen da) mener ikke at man M gifte seg.

Jeg mener, hvis man er usikker p om det er det rette. S er det bedre drite seg ut med et gifteml, enn sette igang lage barn..

Gjr det som passer deg👍🏼

Jeg var samboer i seks r, ble to barn av det. S alene noen r, fann verdens beste dame, flytta sammen med en gang💕 Etter ha vrt samboere i syv r gifta vi oss! Gjorde det uten si noe til andre enn barna vres😁 Men det ER en forskjell p vre samboer og gift, hadde ikke trodd det, men det ga en ekstra trygghet p en uforklarlig mte😊

Er det greit bringe et barn til verden med en man ikke er sikker p om en vil dele livet med? Barn trenger trygge rammer. Hva skal man si? Jeg og pappa er ikke sikre p hvor lenge vi vil bo sammen, s det kan vre at du m flytte mellom to hjem nr du blir ti r. Hvem voksne ville godtatt noe snt? Nei, er du ikke sikker p at du vil dele livet ditt med kjresten din burde du vente med f barn.

Tja, jeg har ikke noe spesielt nske om gifte meg. Man elsker hverandre like hyt selv om man ikke er gift. Og hverken barn eller gifterml frer automatisk til at man holder sammen resten av livet, uansett rekkeflge. Selv om man gjerne gr inn i begge prosjektene i troa p at man skal holde sammen resten av livet;)

Nei, gamle damer med gammeldagse syn er ikke noe bry seg om. Men det hadde vrt gy svart henne med samme mynt. Eller enda bedre; diktet opp en historie om at det er et prverrsbarn fra en dansk klinikk, og at du og dama venter med gifte dere til det blir allment godkjent i kirka at homofile gifter seg. Da hadde hun nok godt i bakken;) Men det hadde hun ogs fortjent, for legge seg opp i andres privatliv p denne mten er faktisk uhrt det ogs;)

Presten som dpte jenta mi mente p at jeg og ex'n skulle gifte oss samtidig som dpen, og gjorde til og med et nummer utav ugifte foreldre i talen. Men jeg er superglad for at jeg sa nei til gifterml nr presten pusha p det n;)

Er s enig! Barn frst, ekteskap etterp!

Er s enig! Da ueg var 6 uker p vei med min lilleprins spurte min stefar meg, hadde du beholdt barnet om du var alene? For dt er 50/50 sjanse for du blir dt, selvom mann er gift livet er en dans eller man traff hverandre 3 mnd siden eller hva enn historien dem er. Dt f barn tar p di fleste forhold og man p en mnte si at bare sann kjrlighet/den ene og den eneste, da som holder sammen!

N tror jeg ikke poenget i dette innlegget er om man er i tvil om man vil vre sammen med sin partner resten av livet, men at ting kan endre seg p sikt. Man ser nye sider av hverandre, man forandrer seg nr det gjelder f.eks holdninger og meninger ettersom man blir eldre. Det bli foreldre endrer enn p veldig mange mter og man blir satt p prve hver eneste dag. skjnner veldig godt om ikke alle par tler denne forandringen.

Sett i lys av den siste tidens artikler i Aftenposten om frivillig barnfrie og presset om f barn, s syns jeg vel dette innlegget er enda et bevis p at man er unormal og rar om man ikke nsker f barn. I flge reglene du forslr for hvem som br f fri s vil ingen som ikke planlegger f barn noen gang gifte seg.... Argumentet ditt om at man frst skal f barn, og s gifte seg, er for meg like gammeldags som den gamle damen som mener man m gifte seg frst, og s f barn. Er man frivillig barnfri s m man forsvare seg hele tiden og forklare hvorfor man ikke nsker f barn. Meningen min er ikke vre gretten og surmaget, men innlegget ditt - og de oppslagene i Aftenposten den siste tiden - fikk meg til tenke. Og jeg tror IKKE du mener at man ikke kan f gifte seg om man ikke har barn! :) Jeg liker bloggen din veldig godt alts, men dette innlegget skurrer litt for meg. :)

Jeg synes man kan f gjre som man vil, uten at andre skal besserwisse. :o) Men med mindre man har en grundig samboeravtale er det tryggere p den mte vre gift ogs i tilfelle det skulle bli samlivsbrudd. Det var i alle fall min tanke da vi giftet oss noen mnd fr eldstemann s dagens lys. Vi hadde da vrt i lag i 14 r, men 5 r og 2 unger senere var skilsmissen et faktum.

Men om en vilt fremmed hadde kommet bort til meg p gata og sagt noe slikt som den gamle dama, s hadde jeg blitt fly forbanna. :o)

Reidar Karlsen

Reidar Karlsen

Det er en feil i bloggen her..., 😇

Det mangler Menn.

Hvor er menna?

Et aldri s lite bevis p at menn er fra Venus og kvinner fra mars?

At vi ikke er helt like?

At vi kansje kan slutte tenke p likestilling, og heller g for likeverd?

For det er snn at kvinner har talenter som gr oss menn en hy gang, og vi menn har talenter som gr dere kvinner en hy gang. Sammen er vi dynamitt. Snn er det bare...

Og nei, jeg slr ikke et slag for at vi menn skal sitte p rompa, jes sier bare at vi m jobbe sammen og bruke de talentene vi har, slik at resultatet blir best mulig?

Aldeles ikke enig i det. Vi var gift fire r fr vi fikk frstemann. Man blir rimelig godt kjent nr man tilbringer hverdagen sammen uten barn ogs, s ingen av oss fikk noen overraskelser av noe slag da eldstemann kom i hus. Vi feria forvrig slvbryllup i sommer, s det har holdt lenge ogs :-)

Vi er heller ikke de eneste i vr omgangskrets som valgte denne varianten, og det er ikke mange av dem som ikke er gift lenger heller... ;-)

Jeg er stort sett enig med deg, men ikke denne gangen. f barn er en enorm forpliktelse, og man vil vel vre sikker p at den man fr barn med, er den personen man vil leve resten av livet sammen med?? Mange tar altfor lett p det skille seg, noe jeg synes er en uting. Man lover leve sammen i gode og onde dager til dden skiller dem. Et lfte skal man holde, selv om hver dag ikke er en dans p roser. Fr var det nesten ingen som skilte seg, s noe har skjedd med folks holdninger til ekteskapet og lfter.

Du sier man vet at man kan bli gammel med personen du har gtt gjennom 1000 bleieskift sammen med. Jeg ser den, men p den mten blir det fort "mine, dine, vre" barn. Da har man ikke ekteskapet som en ekstra forpliktelse. Dette ble litt langt, men du skjnner hva jeg mener. Men s er vi alle forskjellige, og alle skal f ha sine egne meninger :-)

Hei!

Jeg ser poengene dine i dette innlegget, men jeg er ikke helt enig. Det er jo klart at et forhold endrer seg nr man fr barn , nr prioriteringene og hverdagen endres. Men jeg vil ikke si at det f barn avgjr om et forhold er stabilt nok for gifte seg ;) n mener jeg ikke at man m gifte seg for f barn, men synes det er viktig vite at man skal holde sammen fr man fr barn, som jo er en strre forpliktelse enn gifte seg :) Ellers, morsom blogg, som jeg har sansen for!

Kjre Marit!

Ja noe har endret seg; kvinner i dag er mer selvstenige og klarer seg selv og har en helt annen konomi enn fr. Hvor mangen gamle ektepar tror du ikke burde vert skillt for lenge siden men som ikke har gjort det av konomiske rsaker?!

Helt enig at en br ha noen utfordringer i livet, og livet kan bli ein prvelse nr ein fr barn sammen. Tror heller det er mangen som skiller seg fordi dei gifter seg fr dei fr barn og ikke helt er klar over at livet kan bli anerledes nr det er barn inn i bilde. Da er det plutselig meir ta hensyn til enn bare "oss to"

Det finnes jo andre ting enn barn som gjr ett forhold vanskelig!

Jeg og mannen hadde vrt i sammen 4 r nr vi giftet oss, enda hadde vi ikke barn, men vi hadde prvd i over ett r uten hell.. DET er ett eksempel p noe som er vanskelig!

Sykdom er en annen ting! N som vi har barn, s m jeg si at det er tffere for begge med sykdom enn det er med fdsel og barn..

Det at man m vre gift frst er jo ikke like aktuelt n, som det var fr.. Men det m jo vre lov gifte seg fr man fr barn ogs!

Det er noe man velger selv, og ikke noe samfunnet velger :-)

Janna h. Pedersen

Janna h. Pedersen

Heisann,

Syntes igrunn det var ett flsete innlegg.

Ser absolutt meningen i det du skriver men det ta forholdet til nyhyder bli ordentlig sammen gjr en ved gifte seg.

Hvorfor; rettslig stiller en sterkere. Ungene er sikkret at foreldrene m gjennom en ekstra runde fr de kan skille seg. Foreldrene m ta mere ansvar. Hvorfor ikke bare g i det. Gifte seg og g for ekteskap hvorfor en prvetid for se om forholdet tler 100000 bleieskift.

Det gifte seg og st i sammen i alt slags dager det er kjrlighet.

Jeg ville vite at mannen skulle bli fr det kom barn. Da skal noen argumentere med det penbare. Men jeg tror at ettersom man lever s vet man hva man vil, gifte seg nr alt er rosenrdt og s mte den tffe hverdagen - for s holde sammen gjennom tykt og tynt fordi man nsker hverandre er i min verden en vel s stor bragd som det motsatte :-p

"Okei n vet vi at vi klarer det s la oss gifte oss" - hehe

Hun er nok uansett oppvokst i ei tid hvor man var mer avhengig av hverandre for overleve - s hun ville deg nok i utgangspunktet bare godt :-) vi vil alle mene ting utfra vre perspektiv s det betyr jo ikke ndvendigvis at noen tar feil, de mener jo bare det som virker rett for dem

Enig i at oldemorens kommentar var bde undvendig og frekk, at snne valg er ens eget og noe ingen andre har noe med. For noen gamle damer kan det allikevel sikkert vre vanskelig se at "barn utenfor ekteskap" er et resultat av moderniseringen av samfunnet, ikke "hor".

Nr det gjelder konklusjonen din om at det er bedre vente til gifte seg til man har ftt barn og har ftt prvd ut forholdet til det ytterste... Jeg mener, som flere nevner, at det f barn er en mye strre forpliktelse enn inng ekteskap. Barn binder deg til far i 18 r, minst (hele livet om du er et snev av oppegende). Min mening er at man br vente med bde barn og ekteskap til man har sett hverandres bde beste og mindre gode sider.

Vi giftet oss fr ungene kom, ikke av religis overbevisning eller fordi vi flte oss forpliktet til det, men fordi vi elsket hverandre (og fordi mannen fridde fr jeg ble for utlmodig til vente med barn 😂😉) Vi hadde sett hverandre i joggebuksa i dagesvis, hatt rotete bad og kjedelige lrdagskvelder fr vi sa "ja"- gifte seg helt nyforelska tror jeg er en drlig plan uansett (selv om det helt sikkert funker utmerket for mange). Nei, min konklusjon er; JA til ekteskap og JA til barn, hvis man er i et trygt og godt forhold. Rekkeflgen er ikke s viktig. Den strste forpliktelsen i livet er uansett ha barn!

Enten man liker det eller ikke s er det Norske Lovverket bygget p Bibelens ti bud. Der stammer ogs Opprinnelsen til Ekteskap fr barn fra. Og om man vil g lengre tilbake s var det ogs i vikingtiden ekteskap fr barn hvis man ville ha ekte barn.

Jeg tenker at det er riktig med ekteskap frst, s barn. gifte seg er ikke som kjpe en bil, en bil varer ikke en mannsalder, i sfall er kanskje p tide bytte ut din om 5-6 r.

finne din rette partner er det du gjr fr du fr barn, her er noen punkter som er viktige hake av.

Hvordan er familien hans, har de et godt, normalt, kjrlig, vennlig forhold. Er han snill og hjelpsom mot dem?

Har han orden p sin konomi? Har han utdanning, jobb og /eller forutsigbar inntekt ? Planlegger han NAVe?😳

Fr han deg til fle seg elsket nr du ikke er p ditt beste fr ekteskapet, man kan finne prvelser utenom barn ogs.

S kommer de viktige ordene fra lftene nr man gir nr man lar seg vie: "I gode og onde dager" Du behver ikke f barn for vite om de onde dagene, barn er ikke den eneste prvelsen. Hva med arbeidsledighet, alvorlige sykdommer, ddsfall i nr familie? leve sammen er like slitsomt/lykkelig om man er gift som ikke!

Men for all del hvis partneren din er like verdifull som en bil, s kan samboerskapet bli kort!

Jeg tror p ekteskapet, s lenge man ikke blir bedratt, sltt, undertrykt eller hnet.

Kristen.

Er noe av det feil og riktig? Really? Vi snakker om liv og flelser her. Man kan aldri vre sikker. Hverken gifte seg eller f barn mens man er nyforelsket er spesielt smart, men si at det ene er bedre fr det andre kan jeg ikke fatte hvorfor du sier.

Jeg er gift, har ikke barn og vil heller ikke ha det.. Men da burde jeg kanskje ikke giftet meg jeg da? Fordi jeg ikke fikk barn frst?

Jeg syns ogs det er verdt poengtere at vre "bare to" ikke er barebare det heller... Det finnes ogs andre og strre utfordringer i livet enn f barn.

Det er da ingen fasitsvar p hvilken rekkeflge noe skal skje p. Her har vi giftet oss fr vi fr barn. Vi hadde bodd sammen i 3 r fr vi giftet oss, og jeg syns bare et samboerskap kan f frem nye sider av hverandre. Bare det overleve g s mye opp i hverandre, og likevel ha det godt sammen, beviser at forholdet er klart for neste "niv". N har jeg ikke barn enda (4mnd p vei) og kanskje naiv/klisjeaktig, men jeg tenker at et sterkt ekteskap tler alt, selv barn med kolikk, vkennetter og tffe fdsler. Man lover jo holde sammen i gode og "onde" dager :) kjrligheten overvinner alt sies det <3

Jeg giftet meg som 19-ring, og har n vrt gift i tre r. Fr det hadde vi vrt kjrester i tre r, s til sammen har det vrt oss to i seks r. Vi valgte ogs vente med flytte sammen fr ekteskapet. Jeg sier ikke at man ikke skal flytte sammen frst, men for oss var det riktig, og det hjalp oss til vokse :) For ti uker siden fikk vi vrt frste barn, og jeg kunne ikke vrt mer tilfreds med den rekkeflgen vi har gjort det i. Si gjerne at jeg er ung og naiv, men man kan virkelig oppleve livets harde dager uten barn! Mannen min har vokst opp med en multihandicappet sster, mistet sin pappa p grunn av hjerneslag og moren gikk inn i et nytt ekteskap med en rusmisbruker. Selv har mine foreldre alltid slitt med f endene til mtes.. Nr man velger f barn er selvflgelig opp til hver enkelt, men jeg fler at du med dette innlegget ser litt ned p dem som valgte denne rekkeflgen, og da blir du dessverre ikke bedre enn hun gamle damen du forteller om. Man vet aldri hva som kan skje, og hvis en part dr har man i alle fall rett p enkepensjon om man er gift. Jeg vil tro at det gir en strre trygghet med tanke p barna, enn om man ikke har det. Beklager at denne kommentaren ble hinsides lang, men poenget er at man ikke ndvendigvis behver f barn for at man skal kjenne hverandres drlige sider, samtidig som at man juridisk sett har flere fordeler som ektepar enn samboere :) Jeg liker bloggen din veldig godt forresten!

Flott innlegg. Men hvorfor heter bloggen konatil nr du ikke er kona til noen (enda)? :)

Det f barn sammen er jo den strste forpliktelsen man kan gjre ovenfor partneren. Det blir ikke mer serist enn det. Da br det vel vre en smal sak gifte seg?

Sier ikke at man m gifte seg, noen nsker gifte seg, mens andre ikke ser poenget, men jeg blir forundret over at folk som har barn er redde for forplikte seg gjennom ekteskap.

Vi har vrt gift i 12 r, aldri vrt samboere, har 4 barn p 10,8 og tvillinger p 2. Jeg synes ikke vrt valg var et dumt valg. Den tryggheten ekteskapet gir som ramme for forholdet og for familien vr ville jeg ikke vrt for uten!

Ser at de fleste velger annerledes enn det vi gjorde, uten at jeg vil si at vrt valg var idiotisk avden grunn. Henger heller ikek ut de som velger gjre noe annet. Skulle selvflgelig nske at flere valgte ekteskapet som ramme for familien, fordi jeg tror at det gir en trygghet, som samboersapet ikke gir.

Dersom man er klar for inng en livslang forpliktelse med partneren som foreldre burde det kanskje ikke vre s vanskelig forplikte seg i ekteskapet heller???

Jeg ville gjort det samme valget om jeg skulle valgt i dag.

Skriv en ny kommentar

Flg p Facebook