hits

Den nye jakka

En av de tingene jeg har funnet ut med rene, er at jeg blir ufattelig sliten av prverom. Prverom vil meg ikke vel. Derfor er det veldig sjeldent jeg kjper meg nye klr, jeg tar heller et rsk en gang i ny og ne, nr det virkelig er krise. Og da kjper jeg gjerne en sju-tte-ti-tolv plagg i slengen.

"I den gule posen er det et par nye sko ja, men i de andre er det matvarer fra Rema, jeg lover"

Problemet med dette systemet er at det fles s voldsomt nr jeg kommer hjem med svre handleposer, og gubben ser det. Han har aldri direkte klaget, men jeg vet at han er veldig oppgitt over at jeg kjper nytt uten at jeg samtidig kvitter meg med ting som er slitt. Hans slagord er nemlig: "Ett nytt plagg inn, ett gammelt plagg ut."

Derfor har jeg det siste ret benyttet meg av en teknikk jeg vet mange jenter bruker: jeg gjemmer unna de nye klrne jeg kjper, og tar dem fram litt etter hvert, snn at mannen ikke legger merke til det.

Dette har fungert utmerket i lang tid, men i dag skulle alts hele systemet rakne fullstendig. Og det bare p grunn av ei ussel jakke.

For p forsommeren mtte jeg ta meg en skikkelig handlerunde, og da kjpte jeg blant annet en ny jakke. Jeg trengte ikke egentlig noen ny jakke, derfor gjorde jeg som jeg pleier: klipte av lappen og hang plagget rett i skapet. P den mten slapp jeg forklare hvorfor jeg hadde kjpt meg en ny jakke jeg ikke trengte, og hvorfor jeg ikke heller nsket kvitte meg med en av mine gamle.

I dag morges var det litt smkaldt da vi skulle ut g tur, en ypperlig anledning til finne fram den bortgjemte skatten. S jeg fisket jakka fram fra skapet der den hadde godgjort seg i et par mneder, og merket til og med at den hadde tilegnet seg litt skaplukt. Perfekt.

Jeg tok den p, og latet som ingenting.

"Bare ute og lufter hunden i denne eldgamle jakka, jeg.."

Men da vi hadde kommet halvveis borti veien, mtte jeg samboerens blikk. Han hadde et litt merkelig uttrykk i fjeset, s jeg fikk straks flelsen av at noe var p gang.

- "S fin den jakka der er..", sa han plutselig. Jeg holdt pusten noen sekunder, men det kom ikke noe mer.

- "Ja, syns du?", pep jeg til svar.

- "Ja, du kledde den! Er den ny, eller?"

- "Nehei, den er ikke ny, nei..", stotret jeg.

- "Okei. Kan ikke huske ha sett den fr, bare."

- "Nei, det er ikke sikkert jeg har brukt den p en stund.. Jeg.. Nei, jeg husker ikke helt."

Hvorfor i alle dager hadde jeg ikke bare vrt rlig fra starten av? Jeg som ikke kan lyve engang, hvorfor hadde jeg ikke bare sagt: "Hei, se p den nye jakka mi! Den har jeg kjpt! Og ja, jeg har kanskje kjpt en ny jakke, men det betyr ikke at jeg har tenkt til kvitte meg med en av mine gamle! Og snn er det med den saken!"

Men n flte jeg liksom at jeg allerede satt for dypt i det til innrmme noe som helst.

- "Hmm", fortsatte Peter, "ogs har du jo kanskje flere jakker du bruker ogs, litt om hverandre."

- "Ja, det har jeg jo. Det er jo ikke snn at jeg har brukt denne hele tida, liksom", mumlet jeg til svar.

S ble det stille i noen minutter. Jeg hpet at han ville la temaet ligge, men s fortsatte han uventet:

- "Vet du snn ca hvor mange ganger du har brukt akkurat denne jakka, da?"

What? Hva slags sprsml var det..? Si meg, hang prislappen fortsatt p, eller hva? Men jeg hadde jo dobbeltsjekket at jeg hadde tatt den av, det var jeg helt sikker p..

- "Eh", stammet jeg, "hvor mange ganger jeg har brukt den..? Nei.. Fire, fem kanskje?"

- "Okei.", svarte Peter og trakk p skuldrene.

Stillheten var til ta og fle p. Hvorfor, h hvorfor hadde jeg satt meg selv i denne situasjonen! Snakk om lavml juge om en snn liten filleting.

Det gikk et par minutter fr Peter brt tausheten igjen:

- "Eh, men den jakka der.. du har kjpt den selv, ikke sant?"

Om jeg hadde kjpt den selv? N begynte jeg bli skikkelig svett, og litt smirritert:

- "Ja, den kjpte jeg selv ja. Skal du ha navnet p butikken ogs, eller?! Og dato? Og kanskje pris?"

- "Neida, det gr fint det.. Men.."

- "Hva er det n?", avbrt jeg.

- "Jo, jeg bare lurte p om du husket betale for den fr du forlot butikken.."

Jeg stoppet opp, rimelig oppgitt over hele denne utsprringen. Jeg snudde meg og stirret trassig p ham, fr jeg oppdaget at han humret mens han nikket ned mot armen min. S jeg kikket i samme retning.

Og det var da jeg oppdaget det.

Dama i butikken hadde glemt ta av alarmen! Jeg kjente jeg rdmet fra hrtuppene og ned i trna..

- "Hehe", lo Peter, "Mulig den detaljen der er siste mote fra Paris, alts.. Men jeg tror vel heller du bare kan innrmme at du har kjpt deg ny jakke".

Greit, jeg gir meg. Det blir ikke mer juging.

/ rlighet varer fortsatt lengst :-)

* Flg Alarmkona p Facebook *

13 kommentarer

HAHAHHHA, ler meg ihjel! Snn kan det ogs g, alts ;-)

plagg inn, plagg ut, sko inn, sko ut.. Dette er glitrende teknikker for holde nivet nede.. Bruker samme selv. Kona derimot, ikke s mye.. Sikkert en jenteting det...som priser feks.. "Neida, kosta jo under 400"... og s kommer det frem at den kosta 399,50..

Hahahaha! Jeg blir s glad av lese bloggen din :)

Lring i alt! Nestegang sjekker du HELE plagget! Utrolig morsomt. Iallefal for oss som leser :-)

Lring i alt! Nestegang sjekker du HELE plagget! Utrolig morsomt. Iallefall for oss som leser :-)

hahaha dette er det morsomste jeg har lest p lenge. mtte bare legge igjen en kommentar :)

Haha! Fantastisk innlegg! Humrer godt n! Best holde seg til rligheten! ;)

Lene Jrgensen

Lene Jrgensen

serist... Du m jo ha merket den store alarmbrikken😜

Tror ikke at du ble overrasket og heldt satt ut.

Men noe m du jo finne p skrive.

Hvorfor skal man skule ovenfor samboeren at man har kjpt seg noe nytt. Man jobber og sliter og betaler regninger Det forstr jeg ikke.

Kjp noe fint , g manekeng for din kjre.

! Slett innlegget asap!!! Eller be til Gud om at ikke samboeren min kommer over det! Han har nemlig ikke oppdaget Systemet med stor S enn!

Jeg gjr nemlig nyaktig det samme. Drar p en mega handletur og bruker alle pengene jeg ikke har. Kaster alle kvitteringer, klipper av lappene etc. Deretter bruker jeg plaggene, litt etter litt, og om han stiller sprsml og lurer p hvorfor han aldri har sett den genseren fr - snur jeg p diskusjonen s det heller handler om at HAN aldri ser meg eller flger med p med.

Det er genialt.

Hei. Kjenner meg igjen, driver p med akkurat samme greia sjl. Liker det du skriver og mten du skriver det p. Ender alltid opp med humre og le for meg sjl, i mitt hjrne av sofan. Lyser opp en barselpermisjonshverdag!:D

Hahaha! Genialt triks! Bruker det nr jeg kjper klr til barna ogs!

Matilde: Haha, huff - dette var selvsagt det strste aberet med poste dette innlegget! Jeg hper virkelig det kun er jenter som leser, for denne hemmeligheten tror jeg det er mange som benytter seg av ja :-)
Lykke til videre! Hihi

Lene Jrgensen: Hvis jeg mtte finne opp innlegg etter kun to uker med blogging.. Da tror jeg at jeg gr en ganske s kjip fremtid i mte alts :-) Den alarmbrikken var utrolig nok lett som en fjr, s jeg tenkte ikke over at det kunne vre noe annet enn knappedetaljer.
Men jeg skal love deg at neste gang jeg kjper noe nytt, s skal jeg g manekeng for min kjre :-P

Skriv en ny kommentar

Flg p Facebook