Julegaven som aldri tar slutt

28.08.2015 - 21:50 3 kommentarer

Å kjøpe gaver til familie og venner kan være vanskelig. De aller fleste av oss har en eller annen presang på samvittigheten som kanskje ikke viste seg å falle helt i smak, som for eksempel askesugeren søsteren min og jeg kjøpte til pappa julen 2005. Det er vel unødvendig å si at vi fant den på tilbud.

"De beste gavene man gir bort, skal gis med en tanke bak", pleier samboeren min å si. Han elsker å kjøpe gaver, og stort sett treffer han blink hver gang. Men til jul i fjor, fikk jeg en gavepakke som kanskje ikke var helt innertier til en sliten småbarnsmor..

For Peter elsker som sagt å kjøpe julegaver - og aller mest lykkelig blir han når han føler at han finner en gave som virkelig treffer.

 

Og i fjor husker jeg han var så innmari hemmelighetsfull når han snakket om en av julegavene han hadde kjøpt til meg. Det var tydelig at han var fornøyd med det han hadde klekket ut, og siden han er helt elendig på å holde på hemmeligheter, var han faktisk nær ved å avsløre det flere ganger.

Jeg var altså ikke så rent lite spent da jeg satt klar med den mye omtalte gaven i fanget på selveste julaften. Hva hadde han funnet på nå? Peter var sprekkeferdig og klarte ikke holde seg:

"Jeg vet dette er en av dine favoritter! Og jeg kunne liksom ikke tro min flaks da jeg kom over dette mesterverket i butikken.."

Jeg hadde ikke snøring på hva det kunne være, men jeg forstod jo at Peter var fornøyd med kjøpet. Det var en middels stor eske, og da jeg omsider fikk revet av alt papiret, fikk jeg øye på en bok. Skrevet av en av mine yndlingsforfattere! Typisk Peter å ikke kjøpe en hvilken som helst bok, og jeg ble så klart hoppende glad.

"Du som elsker å lese!", smilte Peter fornøyd, "Også er det jo en av yndlingsforfatterne dine. Det skal visstnok være et nytt mesterverk, altså.. Det sa i alle fall dama i butikken!"

Min kjære Peter, elskverdig som han er.. Han vet at jeg elsker å lese, og han husker til og med hvilke forfattere jeg liker. Det er bare det, at.. De siste årene har leseinteressen måttet vike for to små barn og et hus som krever sitt. På kjøkkenbenken hoper det seg opp med eksemplarer av lokalavisa, som blir nedprioritert fordi det går i ett fra morgen til kveld.

Jeg begynte på en bok for to somre siden, og vi ler stadig av at jeg fortsatt ikke er kommet lenger enn side 23. Og med den tanken i bakhodet kan man lure på hvordan dette skal gå, for jeg mener ikke å være utakknemlig altså, men det er bare det at.. Det lå jo ikke bare én bok i den esken:

 



Så hvis det tar meg en uke å bla gjennom en hel avis, hvor lang tid vil det egentlig ta å lese TO tusen NI hundre og ÅTTE sider med historie fra det tjuende århundret?

Snakkes i 2020..

 

/ Men tanken var god, da ;-)

* Følg Boka til på Facebook *

3 kommentarer

Catharina

28.08.2015 kl.22:42

High five! Vi har samme favorittforfatter!

Du får nok få Pappahjerte til å holde et ekstra øye med barna, sånn at du kan synke langt ned i godstolen med den fantastiske trilogien. At historie kan fenge noe så innmari er helt sprøtt, men de bøkene er med hånden på hjertet nesten det beste jeg noensinne har lest (Ken Follett blir kun slått av seg selv med middelalderromanene sine (som du MÅ lese om du ikke allerede har gjort det)).

Lykke til!

Christina

28.08.2015 kl.22:58

Catharina: Oh yes, bøkene fra middelalderen kastet jeg meg over etter å ha slukt Nålen som jeg fant i en skuff på hytta! Jeg kan ikke fatte og begripe at det er mulig å sitte på så mange fantastiske historier?! Og ikke minst få dem formidlet i bokform. Herr Follett altså, for en mann :-)

.. Også skal jeg overbringe ekstra-øye-med-barna-kommentaren til Peter ;-)
God helg!

Mariann

29.08.2015 kl.08:35

Kindle! Lesende småbarnsforeldres drøm! Okei, så gir den ikke flere minutter i døgnet, men den gjør det ufattelig mye lettere å ha med seg en bok og dermed utnytte pausene. På min ligger det rundt hundre bøker (av ymse kvalitet, riktignok), og jeg har vel lest rundt sytti av dem de siste to åra - og jeg har to barn! Med leserbrettet i veska uansett hvor jeg går, er det bare å dra det opp når ungen sover, f.eks. Jeg har til og med nesten slutta å se på tv om kvelden! Utfordringa er selvfølgelig at du blir avbrutt på det bokas mest spennende - hver eneste gang!

Skriv en ny kommentar

hits