Brillefransen

22.09.2015 - 20:50 13 kommentarer

Det begynner å bli noen uker siden samboeren min fikk sine første briller. Eller som han selv sier; ble en brillejesus. Et glassfjes. En brilleslange. Det å begynne med briller var visst et av hans aller største nederlag så langt i livet. Først trodde jeg han tullet, jeg har jo vært en brillefrans siden 1999.. Så denne nederlagsfølelsen han snakket om, vokste jo jeg av meg på starten av 2000-tallet.

Men min kjære tok det faktisk såpass tungt, at på vei hjem etter at optikeren hadde gitt ham dommen - ja, da skimtet jeg en tåre i øyekroken hans. Det er helt sant. Han var stille og mutt, og ba meg gi ham et par minutter. Da jeg etter en stund plapret videre, avbrøt han meg i fullt alvor:

- "Christina! Det er som om de har fortalt meg at jeg må begynne med voksenbleier her, altså!"

 

 

For er det noe han har skrytt av helt siden han var i militæret, så har det vært hans perfekte syn. Ingen scoret bedre enn ham på synstesten, faktisk. Ingen. Tro meg, jeg har hørt den historien noen ganger..

Men det begynner jo å bli noen år siden militæret, og jeg har lenge hatt en mistanke om at all snublingen i barnas leker kunne ha en forklaring. Men det skulle altså ta tre år før han endelig fikk ut fingeren og bestilte seg en synstest.

Det var med andre ord en lamslått mann som fikk dommen av optikeren - for hun kunne fortelle at ikke bare hadde han begynt å få dårligere syn, men han hadde også skjeve hornhinner. Det doble nederlaget var dermed et faktum.

Men nå har det altså gått noen uker, og brillene har begynt å finne seg til rette på Peters nese. Jeg tror faktisk også han har nådd punktet der han har innsett at det er mer behagelig for øynene å ha dem på.

 

 

Men med briller følger også nye utfordringer.. Du kan tro han er søt, der han til stadighet løper rundt og leter etter dem. - "Christina, hvor i huleste la jeg dem sist?", sukker han flere ganger om dagen. Og man skulle kanskje tro at han fant dem igjen sammen med enten bilnøklene, head-settet eller lommeboka.. Neida. Der ligger de jo aldri.

En rutinert brillebruker som meg, har tre, fire steder jeg pleier å legge fra meg brillene rundt om i huset. Men for en uerfaren brillefrans kan de jo ha gjemt seg hvor som helst! I vogna. På do. På kjøkkenbenken. I vinduskarmen. I bilen. På kontoret. Ja, selv på vaskerommet.

Og ikke har han hatt briller lenge nok til at han legger merke til at han ikke har dem på. Så når vi en sjelden gang deiser ned i sofaen foran tv-skjermen, oppdager han det plutselig:

- "Kan du sette på pause? Jeg må bare finne brillene.." Også spinner han rundt som en virvelvind.

Og i blant dukker det opp spørsmålsstillinger som er enda søtere:

- "Christina, pusser man brillene sine med klær? De er skitne, skjønner du. Eller, hva gjør man egentlig?"

Som sagt, dette er en helt ny verden. Men på fredag skjedde det morsomste så langt.. Vi satt i sofaen og spiste taco, Peter med sitt vanlige tilbehør: jalapeno og tabasco. Han virkelig elsker sterk mat, og jeg er vant til at både panne og nese må tørkes jevnt og trutt gjennom et sterkt måltid. Men den kvelden mumlet han plutselig mellom to munnfuller:

- "Jeg tror vi må pause tv'n.. Jeg ser ikke noe.."

Og da jeg kikket bort på ham for å se hva i all verden som var på ferde, oppdaget jeg at brilleglassene hans var fulle av dugg. Haha! Så da måtte vi ta en pause sånn at far fikk pusset brillene sine. Med klærna :-)

 

/ Four eyes + four eyes = Sant :-)

* Følg Brillekona på Facebook *

13 kommentarer

Linda

22.09.2015 kl.21:26

Trøst deg med at om å bruke briller er hans største bekymring, så er han en meget lykkelig mann!!!

Hilsen brillebruker siden jeg var ni år. (Sønnen min på fem har fått briller nå) :-)

Gro Karin Gifstad

22.09.2015 kl.21:35

Jeg fikk beskjed fra optiker at når alderen og skostørrelsen var den samme måtte mange innse at de trengte briller. Var akkurat da glad for at jeg bruker 41 i sko.

Nå tviler jeg sterkt at det stemmer i hans tilfelle. Men det gjør vel kanskje ikke nederlaget mindre.

Men, du kan jo nevne til ham som en trøst at han kler brillene. Og at han ikke trenger og ha de hengende i en snor rundt halsen ennå. Eller......?

Aina Hovlandsdal

22.09.2015 kl.22:01

har hatt lesebriller siden eg var 13. Men når eg vart 17, var ikkje dette lenger godt nok, eg såg nesten bedre uten enn med brillene og hadde hodepine av en anna verden. Eg måtte bite i det sure eplet, komme meg til optiker og få unna en ny undersøkelse. Og joda, ganske rett; mye dårligere syn enn 13-14 gamle meg hadde hatt. Og ikkje nok med det, eg måtte begynne med progressive briller. Nå får eg alltid en kommentar eller to på at det er meg og bestemødrene som bruker progressive glass, enten det er hos optiker eller av venner. Men til gjengjeld har eg mye bedre syn, mindre hodeverk og et par briller eg er grådig fornøyd med!:-)

Lykke til både til deg og mannen, han blir nok rutinert en gang han også;)

Irene

22.09.2015 kl.22:06

Man pusser da ikke brillene med klærne!!!

Hilsen optiker o.O

Christina

22.09.2015 kl.22:21

Linda: Det har du jo helt rett i! Skjønner ikke hva han klager på ;-)
God kveld til deg!

Christina

22.09.2015 kl.22:25

Gro Karin Gifstad: Du mener hurpesnor?! Nei det får drøye noen år til! Haha :-)
Har aldri hørt det om skostørrelsen før, men jeg med mine føtter i str 36 hadde jo ligget tynt an uansett :-P Helt enig i at han kler brillene, overraskende godt faktisk! :-)

Christina

22.09.2015 kl.22:38

Aina Hovlandsdal: Mye heller progressive briller - enn et hode som verkes i filler! Vær så god, den kan du bruke! Haha ;-) Ikke noe nederlag med progressive glass, vel.. Det viktigste er at det funker for deg, og at du er grådig fornøyd! :-) Håper du har en fin kveld :)

Christina

22.09.2015 kl.22:39

Irene: Hahaha, nei - det er fy-fy, sant? Jeg gjør det hele tida.. Ikke bra!

MammaBoka

23.09.2015 kl.00:13

Mye bra innlegg her :)

Fast leser fra Larvik her :D

Elisa

23.09.2015 kl.16:43

Hei.

Kjente meg veldig igjen her, akkurat fått briller selv i en alder av 26. Skjeve hornhinner, så er ikke nødt til å bruke de hele tiden. Men gjør det alikevel, er behagelig for øynene, myser ikke lenger og så er det faktisk kult. Mye stilige briller nå. Ser jo så sofistikert og smart ut :) #brillenerd

Bente

23.09.2015 kl.19:15

Artig innlegg 😁

Jeg er fast leser hos både deg og mannen,men du/dere? En ting jeg har tenkt litt på...konatil-hvorfor ikke fruatil? Er jo frua Peter omtaler deg som stort sett👒 ikke at det er min bissniss" altså 😂

Digger dere begge to,stå på!!😊

Christina

24.09.2015 kl.13:59

Bente: Godt spørsmål! Grunnen er kanskje litt sær, men jeg syns FR-lyden er litt vanskelig å uttale.. Vi hadde faktisk "Frida" på navnelista før datteren vår ble født, men jeg måtte stryke det fordi jeg sliter med å si det. Så FRua havner i samme kategori! Konatil går liksom så fort og greit, også betyr det at vi blir nødt til å få gifta oss snart ;-) (No pressure, bare det-ligger-i-kortene.. Typ ;-) )

Ann Iren Torgersen

24.09.2015 kl.15:21

haha, artig kar!

Selv var jeg en rutinert brillebruker så jeg skjønner morsomhetene veldig godt her, men etter å ha gått over til linser har jeg brått meget lite kontroll over brillene mine. Nå har det faktisk blitt slik at hvis jeg ikke har på meg linsene en dag, så kan jeg ikke fatte og begripe hvorfor jeg ser så dårlig. Tanken om at linsene ikke er på streifer meg ikke en gang. Og hvis jeg skulle finne på å bruke brillene mine så bruker jeg lengre tid enn tidligere på å forstå at grunnen til at jeg ser dårlig er pga flekker på glasset.. :P

Skriv en ny kommentar

hits