hits

Filminnspilling og krise p kjkkenet

Noen ganger m jeg faktisk innrmme at det er litt artig leve med en toppblogger. For innimellom er han med p mye rart - og i gr var det duket for filminnspilling hjemme p vrt eget kjkken! Som seg hr og br fr en snn ting, var jeg rimelig stresset i forkant. Rydde her, vaske der, rydde enda litt her, skrubbe litt der.

Der har du meg, liksom

Kjkkenet var rimelig striglet da vi la oss kvelden i forveien, selv om det fortsatt var en del ting som gjenstod. Men siden filmteamet i flge Peter ikke skulle dukke opp fr i 11-12 tiden, hadde vi gooood tid til f unna det siste i morgentimene.

Vi hadde spist frokost og levert treringen i barnehagen, og klokka nrmet seg 10. Minstefrkna begynte gni seg i ynene, s jeg fant ut at jeg skulle legge meg litt p sengen sammen med henne, snn at hun sovnet raskere. Da kunne jeg f ryddet ferdig mens frkna sov. P vei opp trappen ropte jeg til Peter:

- "Legging! Jeg kommer ned igjen s fort hun har sovnet.."

- "Yes yes", svarte Peter, "Null stress. Hva er det som skal gjres? Stvsuge kjkkenet, rydde av bordet, putte inn i oppvaskmaskinen, vaske over kjkkenbenken? Var det noe mer?"

- "Nei det hres vel greit ut."

- "Jajajaja. Det ordner seg.. Vi har god tid, de kommer garantert ikke fr nrmere 12 uansett. Men frst skal jeg en tur p ramma! Ogs skal jeg dusje, og barbere meg. Og fjerne denne leketattoveringen som jeg tok p underarmen sammen med guttungen i gr.."

Jeg la meg p sengen med snuppelura. Etter et par minutter hrte jeg at gubben lste baderomsdra, etterfulgt av et dolokk som pnet seg. Deretter lyden av et mobilspill. Men s, bare snaue halvminuttet senere, hrte jeg plutselig lyden av en bil som kjrte inn i oppkjrselen vr.. Hmm.. Kunne det virkelig vre? Jeg sjekket klokka, den var 10.23. Fortsatt lyden av mobilspill. Og s: Ringeklokka.

Jeg kastet meg over mobilen:

Vanligvis ville jeg freaket ut p 0,5 sekunder. Og jeg vet ikke hva det var, kanskje var det lyden av han som satt p do - som hoppet av dassen og spant rundt som et stresset marsvin p baderomsgulvet. Kanskje var det banningen hans, som akkompagnerte de lpende skrittene ned trappa. Det kan rett og slett ha vrt tanken p den udusja, ubarberte mannen som pnet dra for det ventende filmteamet. Eller s var det bare synet av den lille frkna som sov stt ved siden av meg i sengen.

For jeg freaket ikke ut. Jeg trakk pusten dypt mens jeg tenkte: her ligger jeg. Og her har jeg tenkt til bli liggende en gooood stund til.

/ Ups, sovnet visst litt, jeg ;-)

* Flg Slumrekona p Facebook *

n kommentar

Haha, heeeerlig 😄 hadde lett slumret litt der ja 😄

Skriv en ny kommentar

Flg p Facebook