Usynlig på jobb

Er dere ikke flere på jobb her eller?”, snerret mannen mot meg, “Herregud altså, jeg har faktisk ikke tid til å stå her i hele dag. Kan du ikke ringe på noen sånn at dere får åpnet flere kasser? Udugelige kjerring.

Der satt jeg altså, atten år og helt fersk i min nye jobb. Jeg var overlykkelig over å ha fått meg ekstrajobb ved siden av skolen – og gledet meg stort til å sitte bak kassa på matbutikken.

 

 

Men allerede den første dagen fikk jeg smake på realiteten; frekke, idiotiske kunder. Vanlige folk, kvinner som menn – som gjorde det de kunne for å gjøre livet surt for meg. Som helt tydelig rangerte seg selv over meg, og som var totalt blottet for respekt for den jobben jeg var satt til å gjøre. Jeg var jo bare den ubetydelige jenta i kassa.

Som skulle slå inn deres varer. I bytte mot deres penger. Slik at de kunne få maten sin i hus. Spise seg mette. Overleve.

Jeg husker sjefen min sa det til meg; at noen kunder var litt mer kravstore enn andre, men sånn var det bare. “Det er bare å bite det i seg, etter hvert slutter du å ta deg nær av det”, sa han før han ga meg et oppmuntrende klapp på skulderen.

De sure, innbitte menneskene skulle snart bli hverdagskost for meg. Betale for bæreposene? Hallo?! Sette handlekurvene på plass? Sånt kan jo de ansatte gjøre.. Det piper i panteautomaten.. Kan du komme og fikse det? NÅ?!

Men det fine med disse surpompene, var at de satte ting i perspektiv. Det var nemlig surpompene som fikk meg til å innse hvorfor jobben min var så fantastisk.

Ikke bare følte jeg at jeg var en liten brikke i det store samfunnsmaskineriet, men jeg fikk i tillegg møte de ekte menneskene.

Slik som den sjenerte gutten. Jeg begynte etter hvert å kjenne ham igjen. I starten sa han ikke stort, møtte aldri blikket mitt. Han mumlet bare et forsiktig og sjenert “hei” når jeg hilste på ham, ristet alltid på hodet til spørsmålet om han ønsket kvittering. Tok bare de tre, fire varene sine under armen og gikk, uten et ord.

Men ettersom ukene gikk, turte han endelig å møte blikket mitt, gi meg et smil, si hadet når han gikk. Jeg vet jo ikke om han egentlig var ensom, men jeg husker at jeg tenkte at det virket sånn. At det å slå av en prat med hun bak kassa gikk fra å være helt utenkelig, til å bli en slags seier og en trivelig greie.

Og den gamle damen med rullator som bestandig handlet det samme. Noen poteter, et par epler, et stykke fersk fisk fra fiskedisken, filterkaffe og kulturmelk. Som snakket om hvor ensom hun var, og hvor trist det spesielt var å spise middag alene etter at mannen døde. Joda, hun klarte seg fint, men savnet var der kontinuerlig. Tøflene hans hun ikke fikk seg til å kaste. Yndlingskoppen hans som fortsatt stod på den faste plassen i skapet.

Hun handlet alltid litt utpå kvelden, når butikken var på sitt stilleste. Jeg husker enda følelsen av å se hvordan de triste øynene hennes fikk en ny glød fordi noen hadde tid til å lytte til det hun hadde å si.

Og den stille, innsluttede mannen med de snille øynene, som alltid luktet svakt av alkohol. Han var bestandig så pent kledd, og rundet alltid beløpet opp til nærmeste hundrelapp. Uansett når på dagen han stakk innom, ønsket han meg alltid en god dag – før han ryddet en tre, fire handlevogner på plass på vei ut.

Så var det de faste stamkundene. Som bar smilene på utsiden av kroppen: – “Hei Christina! Vi stilte oss i kassa di, selv om det var lengst kø her!” Som lyste opp jobbhverdagen uendelig mange hakk, som spøkte og lo, og satte pris på jobben jeg gjorde for dem. Som betalte for bæreposene sine med glede og behandlet meg med respekt.

 

 

De siste dagene har en kronikk i iTromsø florert i sosiale medier. Den handler om at det å jobbe i kassa på Rimi har blitt et bilde på lavstatus i Norge, og at de ansatte bak kassa ofte føler seg usynlige på jobb.

Nå er det riktignok 15 år siden jeg satt i kassa selv, men ting har altså ikke forandret seg det spor. Folk er fremdeles idioter. Hvor blir det av respekten? Høfligheten? Oppdragelsen? Må man være advokat for å bety noe? Lege? Forsker?

For uansett hva man syns om de som sitter i kassa på Rimi, så trenger man faktisk ikke oppføre seg som et rasshøl. Det er provoserende, og jeg gremmes. Uten folk i kassa på butikken, stopper et helt samfunn opp. Det handler ikke bare om respekt, det handler også om forståelse.

Jeg satt kanskje bare i kassa på butikken.

Men vet du hva? Det var bra nok for meg. Jeg følte meg til nytte, jeg.

 

/ Et smil eller hei er faktisk nok 🙂

* Følg Butikk-kona på Facebook *

35 kommentarer
    1. Kjenner meg så igjenn her, jeg er 28 år men enda kan voksene mennesker være så utrolig frekke. Noen våkner om morgen å tenker at “i dag skal jeg gjøre livet til ho på CMYK surt”. Bare jeg har en sjef som mener vi ikke skal ta imot hva som helst. Å det liker jeg. Haha

    2. Jeg er forsåvidt enig, men har en annen vinkling. Jeg er i utgangspunktet høflig og blid, men blir utrolig provosert over betjening i SERVICEyrker som er mest opptatt av å snakke med kollegaer om hva som skjedde i helga, eller sjekke Facebook på mobilen. Jeg forventer at betjeningen er imøtekommende og hyggelig, og at både hei og hadet blir besvart, gjerne med et smil!
      Hilsen den bitre dama på 25, haha

    3. Haha, jeg jobba også i kassa på en matbutikk da jeg gikk på videregående. En dag plundra jeg litt med kassa, og ei dame i 40-åra (eller Kjerring 40+, som jeg kaller dem…) stor tydelig irritert som nestemann. Da hun hadde betalt for sin ene ting, så hun på meg med det indignert blikk i det stramme fjeset sitt og sa “Treeegost!”, før hun marsjerte ut. Jeg beit nesten hull i leppa for ikke å brøle høyt av latter etter henne. 😀
      Mange rare folk man så der, gitt, og mange hyggelige.

    4. Hei.
      Først vil jeg si at jeg digger deg og mannen din. Bloggene deres er geniale og ikke minst boka til mannen din.
      Tilbake til den usynlige på jobb. Jeg har vært vitne til sånne lignende episoder mange ganger i butikken. Men jeg tror det folk ikke innser at uten dere bak kassa så hadde vi ikke fått de varene hjem, uten dere så hadde vi ikke fått pantet flaskene våres. Så stå på og ikke bry deg om hva de sier. Dere gjør en god jobb i butikken 🙂

    5. Så godt å lese det du skriver å kjenner meg godt igjen 🙂 Her sitter jeg i kassa på Rema å stor trives, men trivelige stamkunder å de litt mindre triveligere 🙂

    6. Jeg har aldri sitti i kassa på en matbutikk, men stått i kassa på en fotobutikk og der får du og mange rare og uhyggelige kommentarer fra folk.
      Nå har jeg jobba 8år i barnehage å elsker yrket mitt, men FY F*** for non sure utakknemlige foreldre det er der ute!! Jeg blir kvalm av tanken! At vi er der for barnet/barna deres hver dag minimum 8 timer om dagen og skal lære de basiskunnskap i livet og plenty attåt er absolutt ikke nok. Det er mange ganger jeg har hatt lyst å ta meg en butikkjobb for å slippe ansvaret med å oppdra 50barn, også er det trossalt bedre betalt i butikk(når man ikke har høgskole) og man får overtidsbetaling.

    7. Takk!! Jeg jobber på Rimi å opplever til stadighet disse idiotene. Men takk for at du satte ord på det! Endelig noen som forstår 🙂 Det finns de som alltid smiler men det finns og de som går til personangrep på deg.
      Men alt i alt liker jeg jobben min, lavstatus eller ei 🙂

    8. Ayla: Skjønner hva du mener, jeg husker det til tider var helt ufattelig provoserende å skulle tenke at “kunden har alltid rett”. Det går en grense et sted, det er jeg enig med sjefen din i 🙂 Lykke til videre på jobb – håper du får flest “ekte” kunder, da 😉

    9. Ida: Jeg er selvfølgelig enig med deg! 🙂 Og sånt legger man så utrolig mye mer merke til når man har jobbet i et serviceyrke selv. Hender jeg blir i overkant hyggelig mot sånne surpomper, og det er sikkert ekstra irriterende.. Fnis 🙂

    10. Irene: Hehe, tregost – snakk om å ikke spare på kruttet da! Husker det var en del trøbbel med de kassene til tider, syns spesielt det var stas å skulle bytte papirrull fredag ettermiddag midt i helgerushet.. Ohlalala 😉

    11. Amen! Har hatt ekstrajobb i butikk de siste to åra, stortrives! Men alltid de kundene som har bestemt seg for å handle midt i rushen en lørdagsformiddag, som også gjerne står ganske langt framme i køa og klager på tempoet.
      Visste du at det går an å ta fagbrev innen butikkfaget? Etter min mening er et fagbrev et fagbrev, og alle skal være stolte av det! Men tror kanskje ikkje så mange vet om det, skulle iallefall ikkje tru det! Er stolt butikkmedarbeider, uten fagbrev 😉

    12. Aina; Salgsfaget heter det når du tar fagbrevet innenfor butikkvirksomhet. 😊
      Kjenner igjen alt som står skrevet..
      Har jobbet i dagligvaren i over 5 år, og trives kjempe godt med det!
      Men så har man jo noen kunder som spiser sitroner på feil side av senga hver dag.. de unngår jeg så godt det går!
      Og skulle de ville krangle med meg er det godt mulig jeg krangler med.
      Som sjefen sa mens han lo:
      Hu e itj sur sjø, hu e bare litt stræng😂

    13. Jeg har sittet i kassa på Kiwi hvor jeg opplevde at en unge på max 10 år kom bort til meg og sa: Du er dum du, fordi du sitter i kassa. Kjente jeg kokte innvendig da. Og sure kunder var daglig.
      Nå jobber jeg i skobutikk og det er like ille her også. Men prøver å møte alle med et smil og være ekstra blid. Det beste er når de faste kundene kommer innom for en liten prat og når du har kunder som skryter av jobben du utfører 😊
      Ja desverre fins det mange som ikke burde jobbe i serviceyrke. Kjenner jeg blir oppgitt av slike selv. Men får håpe de ikke ødelegger for oss som prøver å gjøre sitt beste for at alle skal få det de trenger.

    14. Det er så mye kjipe mennesker man treffer på i serviceyrker, spesielt i dagligvarebutikker. Alle trenger jo mat, så til og med de sureste og mest ignorante menneskene kommer jo innom. Det er så mange frekke.
      De som ikke vil ha poser blir sur for at du spør og de som skal ha poser blir sur for at du spør “SELVFØLGELIG skal jeg ha pose….!!”. Enkelte ganger kan man ikke vinne… Likevel elsker jeg å jobbe i butikk. Det er heldigvis mange hyggelige stunder også, både med kunder og kolleger.
      Utdanner meg til psykolog nå, men synes det er så trivelig i dagligvarebransjen at jeg jobber deltid i butikk mens jeg studerer.

    15. Kjempeflott innlegg!
      Fatter ikke hvorfor noen mennesker føler ett sterkt behov for å rakke/se ned på andre.
      Blir både lei meg og provosert.
      Men alle vi andre (flertallet vil jeg tro) som ikke har dette behovet, får holde sammen og lære oss å si ifra når vi hører folk slenge med leppa til noen som bare prøver å gjøre jobben sin.
      Sammen kan vi ha en mer positiv hverdag! <3 🙂

    16. Jeg skjønner at du ønsker å vri dette om til noe posetivt, forsåvidt er det en god egenskap.
      Men gud bedre så lutlei du bli av folk i slike jobber.
      Selv har jeg jobbet på bensinstasjon i mine ungdomsår.Samme problem der, nok av kravstore og idiotiske kunder som tror verden spinner rundt dem og deres jævla behov.De ser på deg som en trell, som de kan kommandere rundt og kalle forskjellige ting.
      Jeg begynte å kaste slike mennesker utav butikken, når jeg sto alene på kveldsvakt.Og vet du hva?Det føles uffattelig deilig!Hvis folk ikke kan oppføre seg, fortjener de heller ikke noe hjelp.Kunder i både butikk og på fks bensinstasjon får fritt ture frem med den bedritne oppførselen sin dersom ingen sier i fra.Nordmenn er experter i å klage på alt, og de klager virkelig på ALT.Mitt råd:Finn deg en annen jobb, en jobb der du ikke behøver å la deg tråkke på av frekke rasshøl.Ingen fortjener det.Ingen.Jeg brukte å si til slike:
      “Hvor jobber du”?
      Da svarte de “hvordan det”?
      jeg sa da:”Jeg vil gjerne vite det, for du skjønner, jeg kommer en tur i morgen for å stå slik over deg og hakke og klage på alt jeg ikke har kontroll over, så får du selv se hvor artig det er”
      Det blir som regel stille da..

    17. Tusen takk! For et fantastisk innlegg. Jeg takker ikke på vegne av meg selv, men på vegne av mannen min. Jeg har vel aldri sett ned på butikkansatte, men før jeg møtte min kjære hadde jeg ingen anelse om hva slags jobb det er og hva det krever. Han er riktignok sjef, så hans arbeidsdager er nok hakket lenger enn “vanlig ansatte”, men en dog! Det krever så mye å jobbe i en butikk, og det er en kunst å gjøre den jobben godt. Jeg er så vanvittig stolt av mannen min, og ser alt det arbeidet han legger ned i å skape en god butikk for kundene sine. Det er ikke så mange andre i Norge som jobber 10-15 timers dager hver dag, som jobber annen hver lørdag og søndag( selv om butikken er stengt, er det likevel ting å gjøre) så synes folk skal tenke seg om neste gang de rynker på nesen! Et godt eksempel på hvordan folk ser på butikkansatte ser jeg når folk spør hva mannen min jobber med. Du skal se de rynker godt på nesen! Nei, hurra for alle butikkansatte! Takk for at dere er der kl 06.00 om morningen og kl 00.00 på natten. Det hjelper en stakkars sykepleier som glemmer å handle mellom sine turnusdager 🙂

    18. Er bilmekaniker av yrke, et yrke hvor vi opplever mye av det samme. Kunder som klager over priser og andre ting vi ikke har kontroll over, samt finner det naturlig å komme inn i verkstedlokalet hvor de ikke har noe å gjøre for så å gå en halvmeter bak deg og forte hvordan du skal gjøre jobben din. I løpet av ti år kan det sies at jeg aldri har hatt dette problemet med kvinnelige kunder, de har absolutt noe å lære sine verre halvdeler på dette området. Er menn de verste butikkundene også?

    19. Oh yeah… er ikke bare i dagligvaren, haha! Folk tror helt seriøst de kan si hva som helst, og gjøre hva som helst. Slutter aldri å overraske meg hva folk er i stand til. Uhøflige drittfolk. Det JEG finner glede av i hverdagen, er hvor usannsynlig DUMME mange av dem er. Ofte tenker jeg for meg selv at hun der, hun må garantert kun eie sko med borrelås for hun har ihvertfall for lite IQ til å kunne knyte lisser engang! Folk er frekke, dumme, uhøfige, slibrige og generelt bare prakteksempler på folk som ifølge Darwin ville dødd ut fortere enn svint om ikke samfunnet var så jævla tilrettelagt at selv idioter som omtrent ikke vet hvordan man regner 1+1 overlever. Når man har jobbet samme sted noen år får man også gleden av å måtte hjelpe de samme rævhållene om og om igjen, og jeg kødder ikke når jeg sier at mange ganger stuper vi bak disken og gjemmer oss om vi ser dem gå forbi.

    20. Jobbet med kundeservice av ulikt slag i 10 år mens jeg kom meg gjennom vgs og studier, og mistet omtrent troen på menneskeheten. Majoriteten av de gode kundene var faktisk ungdom og barn, mens godt voksne var desidert verst. Opplevde for all del det motsatte også, men jevnt over.

    21. Har også hatt noen av de sure eplene i min tid som kassedame. Så har man heldigvis de trivelige som lyser opp hverdagen. De som du ser kommer vandrenes inn og redder en hel vakt når en eller flere har vært negative og ødelagt den. De tenker ikke at vi også er mennesker, tydeligvis er vi maskiner som må ta imot dritten for hva som har gått galt i løpet av dagen eller livet. Det jeg har lært er at jeg alltid skal være høflige og smile til de i kassen. Fordi jeg vet hvor mye et smil, det å bli sett og få et hyggelig svar som “Ha en fin dag/kveld” kun det “nei takk” hvor mye den takken betyr. Tiden har gått, men tydligvis ingenting er endret. Også vet jeg nå at om det er lang kø og problemer i kassen, ja da kan ikke de i kassen noe for det så man trenger ikke å klage da eller gjøre synlige tegn på at det er en irritasjon. Kan jo ta tilbake og si “Vi er BARE folk som jobber i kassen. Ikke IT-support folk eller ingeniører..”

    22. Viggo: Hehe, når du sier det, så var det nok menn som slang mest med leppa i butikken. Damene viste det mer med kroppsspråket – hvilket jo kan være like ille.. Men jeg tviler ikke på at det er en typisk mannegreie å fotfølge dere på verkstedet, nei! Eksen min var elektriker, og jeg husker han sa at han hatet de folka som stod og glodde på at han jobbet 🙂 Ha en fin kveld 🙂

    23. Kjenner meg så igjen, jobbet på butikk et par år tilbake. Utrolig mange sure, men også hyggelige folk. Det morsomste som fins må nesten være å være super blid mot en super sur kunde, haha! Stor mangel på respekt fra kunder, det er det virkelig…

    24. Belinda: Er så enig med deg! Som du sier er det masser av jobb både før og etter stengetid, ikke bare kan man føle seg usynlig på jobb i kassa – men det er mye usynlig jobbing i kulissene også. Det høres ut som du har en veldig dedikert og flott mann! Fortsett å være stolt 🙂

    25. Hater Kunder: Problemet er jo at noen _må_ la seg tråkke på av frekke rasshøl, da – siden det må sitte folk i kassa til enhver tid.. 😉

    26. Men hvorfor kaller du folk for “idioter”? Hvem er du selv da? Har du aldri hatt en dårlig dag? Er du alltid like høflig? Da må du være perfekt!
      Men slik er ikke alle. Mange har dårlig tid, er syke, har store problemer, eller, rett å slett, skal ta bussen som går om 2 sekunder…
      Men det betyr absolutt ikke at du ser “hvordan “ekte folk” er!” Det kan bli den samme buss sjåføren som stresset fra kl. 5 på morgningen, eller en sliten resepsjonist som jobbet hele natten, som er litt krevende eller utålmodige i forhold til andre folk eller til dine forventninger. Og slik er det ikke bare på Rema 1000! Alle service yrker som krever kontakt med folk er ganske like. Jeg har prøvd meg i flere og vet hva jeg snakker om. Har du prøvd å smile tilbake isteden for å kritisere folk og kalle de for “idioter”?

    27. Lena: Så det du mener er at så lenge man har en unnskyldning for tåpelig oppførsel, kan man gjøre som man vil? At de gangene jeg ble kalt en “udugelig kjerring” fordi vi ikke var mange nok på jobb til å åpne flere kasser, skulle jeg smilt tilbake og takket for kritikken? Ærlig talt. Jeg har dårlige dager rett som det er, men den dagen jeg slenger med leppa til folk som overhode ikke har fortjent det – da håper jeg noen tar ansvar og kaller meg en idiot! Det er vel for pokker ikke greit å miste all respekt og folkeskikk selv om man har dårlig tid, er syk, har store problemer, eller skal rekke en buss som går om to sekunder?

    28. Jeg kjenner hva du mener, men alle er forskjellige, noen har veldig lite tålmodighet:)
      Jeg heller ikke tror de mener det de kaller deg for. De samme folk kan smile til deg et annet dag:)
      Selv jobbet jeg på et sykehjem, butikk, barnehage, osv. Folk du snakker om truffet jeg bestandig. Det er ikke “noen andre”, det er vi alle sammen som av og til, uten å en gang merke det, kan bli uhøflige, krevende eller utålmodige.
      Heller de som jobber i service bransjen må ikke ta alt personlig. “The customer is always right” sier de.
      jeg takler slike folk med et smil og ville ikke kalle de for” idioter”.
      Ha en fin kveld videre!

    29. Så utrolig bra skrevet!! 😀
      Jeg har selv jobbet i kassa, og møtt alle slags typer folk. Skjønner ikke at det skal være lavstatus, hva skulle man gjort uten butikker å handle i? Er alltid blid og hyggelig mot de i kassa (og folk rundt meg generelt, så klart) for det er så viktig, og jeg blir så glad når andre smiler og sier hei til meg. 🙂

    30. Kjenner meg så absolutt igjen, jobber selv i bokhandel, og tidligere i Enklere Liv.
      Det er forskjellig folk å hanskes med der og, men jeg setter desto bedre pris på de gode (og som regel faste) kundene.
      De som ikke alltid har en alright dag prøver jeg så godt det lar seg gjøre å være hyggelig mot, men jeg sier nok ganske mange fraser innvendig hver gang jeg er på jobb 😛
      Det er ikke bare bare altså..
      Føler og at om man har erfaring og jobb fra butikk blir man desto mer bevisst på hvordan man selv som kunde er mot butikkansatte, merker det spesielt godt etter jeg begynte i bokhandelen.

    31. Det finnes alt for mange selvsentrerte tullinger i dette landet og jeg synes oppriktig synd på mange som helt tydelig mangler nødvendig sosial kompetanse. Folk i dag er så opptatt av meg og mitt at de ikke er i stand til å se hva som foregår utenfor sin egen boble. Jobber selv i serviceyrke og møter mange forskjellige mennesker i løpet av en arbeidsdag, og om det skulle komme en tulling som klager på alt og ingenting så tar jeg det med et smil, for det er kanskje det en slik tulling trenger. Dessuten tror jeg mange ikke evner det å se kostnadsnivået i en butikk sammen med resten av samfunnet. Om en som for eks er advokat kommer til meg og handler. Han handler brus, kaffe og et smørbrød, prisen blir 160 kr. Han er tydelig misfornøyd med prisen, men tenker han over hvor mye hans tjenester koster? Ja han har nok lengre utdanning en meg, men tenker han på at det sitter folk over meg som har like lang utdanning som han som også skal ha lønn av det jeg selger. Ok, sporet av litt nå, men dere skjønner poenget?! Tror folk trenger å sette ting litt mer i perspektiv.

    32. Hei,
      Syns det er godt skrevet og jeg kjenner meg veldig igjen i dette. Det jeg også vil påpeke er at dette gjelder ikke kun kassa på rimi. Jeg sitter på medlemsservice (mobil og mail) for et treningsstudio og herrejesus så mange idiot og rett ut slemme mennesker. Jeg jobber også som servicemedarbeier i resepsjonen og på treningssenteret. Har alle de faste som kan navnet mitt og som snakker og gjør dagen bedre, og innimellom får du de værste rasshølene som finnes. Syns det er viktig å si ifra om at dette er i alle serviceyrker. Ikke bare i kassa. Om du er it-person, kontorarbeider, sekretær, ALT som har med serviceyrket er slik.. Vi blir ikke sett på som mennesker, men som puter du kan få ut frustrasjonen din på. Dessverre.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg