I går kveld ble mannen og jeg sittende å prate litt før vi skulle legge oss. Begge hadde blogget om at vi har blitt smittet av “Hånd-, fot- og munnsyken”, og at det er en pyton ting å få i hus. Når sant skal sies, grublet jeg faktisk litt på om jeg i det hele tatt skulle dele det på bloggen. Litt fordi jeg faktisk aldri har hørt om sykdommen før – men mest fordi det høres ut som om vi er halvt spedalske.. (I natt drømte jeg at vi skulle på familieferie alle fire, også viste det seg at vi ble satt bort på en øy, akkurat som Spinalonga. Da skjønner dere greia) Men så kom jeg fram til at sånn er det å drive en blogg! Man kan jo ikke bli så fisefin at man begynner å skille mellom oppturer og nedturer!

Men det merkelige er at gubben på mirakuløst vis har prestert å bli relativt frisk over natta. Han ser fortsatt ut som en kvisete fjortis, men ellers er han i form igjen. Immunforsvaret mitt jobber tydeligvis ikke like effektivt, og blemmene har nå flyttet seg fra håndflatene, til munnen og halsen. Jeg som er helt avhengig av skikkelige måltider, har i dag spist følgende til frokost, middag og kvelds:

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

“Oh my Lollipop..”

Vi har jo en treåring i hus, så frokosten ventet jeg med til han hadde dratt i barnehagen. Middagen spiste jeg på fryserommet, og kveldsmaten ble fortært etter leggetid.

Og på dager som dette, når jeg føler meg litt dårlig og syns litt vel synd på meg selv, så har jeg et rituale som flytter fokuset over på hyggeligere ting. Jeg prøver å lage en liste med fem punkter som faktisk gjør meg glad – selv om det er veldig synd på meg. Og i dag ser lista mi sånn ut:

1. Mannen er frisk igjen. Ja, det gjør meg faktisk glad at mannen er på beina igjen. For da er det veldig mye mindre klaging, og i morges kunne jeg ligge en time ekstra under dyna mens han lagde frokost til seg og ungene. Det var veldig tiltrengt og ekstremt godt for en sliten skrott.

2. Is til frokost. Kall meg barnslig, men det gjorde meg faktisk glad. Selv om det var aldri så smertefullt å spise den, så var det fortsatt is til frokost!

3. Husarbeidet må vente. Jepp, kroppen har talt – gulvvasken blir dessverre nødt til å vente. Og da gidder jeg ikke ha dårlig samvittighet for det i mellomtiden!

4. The Holiday. Kveldene bruker vi stort sett på jobbing eller rydding, men de siste dagene har vi ikke orket  noen av delene. Derfor kastet vi oss like godt over årets første julefilm! The Holiday MÅ vi se hvert år, og jeg gråt like mye denne gangen også. Gubben og, men ikke si det til noen.

5. Blomster! Treåringen fikk plukke ut buketten han likte best, mens pappaen betalte. Fy søren som jeg elsker fine blomster! Også fulgte det med et veldig koselig god-bedringskort, som fikk meg så innmari glad.

“Mamma, de rosa var sååå fine!”

Og nå kjære immunforsvar, tenker jeg vi sier at dette var siste innlegg om sykdom på en god stund! Jeg har ikke tid til å ligge her og skusle bort førjulstida.. Det er masse julekos som gjenstår, og ikke minst skal verdens beste julegodis lages. Og den oppskriften tenkte jeg å legge ut om ikke så altfor lenge 🙂

 / Go immunforsvar, go go go!

* Følg Blemmekona på Facebook *