I kveld hadde jeg egentlig tenkt til å blogge om noe helt annet, men det får bare vente. For nå må jeg rett og slett kommentere denne helgens store hendelse. I går bestemte nemlig gubben og jeg oss for å kjøre i gang nattpupp-avvenning, slik at alle i husstanden forhåpentligvis snart kan begynne å sove hele natten gjennom. Planen var at Peter skulle ta lillesnuppa i natt, og at jeg (og puppen) skulle holde oss unna.

Jeg trykket meg derfor spent inn på bloggen hans i dag for å lese hvordan natten hadde gått.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

For selv om jeg naturligvis hørte at det i perioder var liv og røre inne hos Peter og lillesnupp i løpet av natten, så hadde jeg jo selvfølgelig ikke den fulle oversikten siden jeg lå på et annet rom. Jeg klarte faktisk å holde meg unna fram til halv syv i morges – da syns jeg det var på sin plass at jeg tok over for den stakkars, trøtte mannen. For ja, det hadde visst vært en horribel natt.

Innlegget hans startet ganske friskt med setningen: “Å jasså, du tror du er sliten?” – før det fortsatte med både bilder og tekst som antydet at han var mer enn bare litt trøtt etter en særdeles lang natt. Det viste seg at han i tillegg hadde bygd opp innlegget som en slags logg – der alle hendelsene i løpet av hele natten møysommelig var skrevet ned.

Men det tok ikke lang tid før jeg reagerte, nærmere bestemt allerede på punkt nr 4:

 “Kl. 03.46: Midt i en herlig drøm, våkner jeg til brølet fra en bitteliten gorilla. Viser seg at det er min datter. Hun er våken, veldig våken.”

Før jeg går videre, må jeg bare få forklare en ting. Dere som kjenner litt til oss fra før, vet jo at gubben har et problem med at han er svært urolig i søvne.. Og på grunn av dette hender det rett som det er at vi sover på hvert vårt rom – fordi vi trenger nok søvn for å få det til å gå rundt. Men i hele høst har vi i tillegg hatt mye barnehage-virus i hus, derfor har Peter nå i en veldig lang periode sovet inne hos treåringen.

Peter med sitt ekstremt gode sovehjerte, vet med andre ord ikke at den “bittelille gorillaen” svært sjeldent sover så lenge som til 03.46 uten å våkne.. Innen klokka er fire har hun som oftest vært våken to eller tre ganger allerede – men det vet han tydeligvis ingenting om.

Så følger en haug med oppdateringer om at lillesnuppa nektet å sovne igjen. Og hun var visst i kjempeform! Hun smilte, pratet, hoppet rundt og koset seg, fra 03.51 til 06.09 holdt hun det gående. Og Peter var i sjokk. Skulle mangelen på nattpupp føre til sånne våkne perioder..? Det gikk jo ikke an! Om natten skal man sove – ikke holde på sånn.

Jeg har selvfølgelig ikke tall på hvor mange netter jeg har ligget våken sammen med den lille tuttelutta, hvor hun har satt seg oppå magen min, hoppet opp og ned mens hun har klukket av latter, plukket meg i nesa eller i munnen eller i ørene, stupt inn i dyner og puter mens hun har hvint av glede – eller alle gangene hun har hylt i sinne når jeg har prøvd å legge henne ned og rolig sagt at: “Nå lille venn, nå er det faktisk natta..”

Alt dette har selvfølgelig pågått til lyden av den velkjente snorkeduren til min mann, som har befunnet seg i dyp søvn på rommet til treåringen.

Så kjære Peter: “Å jasså, du tror du er sliten?”

/ Ingen sympati herfra, kjære 😉

* Følg Konatil på Facebook *