I går var det lørdag, og foreldrene mine var bedt på surprise-party rett borti gata her vi bor. Derfor spurte de pent om de kunne låne gjesterommet vårt i natt, noe som selvfølgelig var helt greit. Etter at jeg ble voksen og etablert, er det i grunnen veldig sjeldent jeg har mamma og pappa på overnatting..

De dukket opp i god tid før festen skulle starte, og det var ikke før litt utpå kvelden jeg innså hva som var i ferd med å skje. For der satt jeg i sofaen, klar for en rolig lørdagskveld, ikledd en behagelig joggebukse og en genser full av yoghurtflekker. Jeg så fram til hjemmelaget mat, fyr i peisen og to unger som forhåpentligvis snart ville sovne søtt i hver sin seng.

Fra badet hørte jeg muttern nynne, og ikke lenge etter spredte det seg en god duft av dameparfyme i huset, sammen med lyden av fatterns pensko som klikket mot parketten.

– “Nå må dere kose dere da!“, hørte jeg meg selv rope fra sofakroken. “Og blir det sent, tror dere? Har dere med nøkkel?“

“Oppfør dere pent nå, hører dere?”

For et syn det må ha vært, snakk om komisk rollebytte! Hvor mange ganger hadde ikke mamma og pappa sett meg svinse avgårde på fest i ungdomstida?

Pappa nikket bekreftende; Joda, mamma hadde med nøkkel i veska si. Og de kom nok ikke til å bli så sene, selv om de ikke kunne love noe. Jeg er usikker på om pappa sa det siste der fordi han mente det, eller om det var for å gjøre narr av min standard-frase fra slutten av nittitallet..

Pappa la igjen telefonen sin hjemme, men muttern hadde med sin. I tilfelle det skulle være noe, liksom. Men kvelden gikk, og vi hørte såklart ingenting. Det var vel et godt tegn..? Peter lurte på om han skulle ta runda forbi festlokalet da han skulle lufte bikkja for kvelden, bare for å se om alt så greit ut der borte. Men han droppet det. Tanken på å møte svigermor på trappa.. Nei.

Peter og jeg tok kvelden ved midnatt, og siden vi holder på med nattpupp-avvenning for tida, sover jeg med ørepropper for å ikke våkne av lillesnuppas gråt. Derfor følte jeg meg noe fortumlet da jeg våknet i dag morges, klokka var halv syv og jeg hadde ikke hørt når festfolket kom hjem i natt. Eller om de i det hele tatt hadde kommet hjem i natt..

Jeg lurte et sekund på om jeg skulle titte inn på gjesterommet og se om de lå i sengen, men tok meg i det. Ærlig talt.. Jeg fikk se etter skoene deres i gangen i steden. Til min store lettelse var både fottøy og jakker på plass, og på kjøkkenbordet oppdaget jeg et hefte med sanger som tydeligvis hadde blitt sunget i går. Et tilfeldig utdrag tydet på at det hadde vært fin takhøyde:

Jeg kan ikke huske å ha vært på en fest med sånne sanger før..

Klokka nærmet seg halv ni da vi morgenfugler sveivet i gang frokosten. Det var fortsatt ikke tegn til liv på gjesterommet, så vi prøvde å være så stille vi kunne. Men hvor lenge hadde de egentlig tenkt til å ligge og dra seg? Ble det så sent i natt..? Betyr ikke fellesfrokost nettopp fellesfrokost?

Skikkelige frokostmennesker som vi er, måtte vi til slutt bare sette oss – selv om vi ikke var fulltallige:

Bildet er hentet fra min Snapstory 🙂 (umulius82)

Kvart over ni hørte vi endelig knirking i trappa, og to trøtte hoder kom smilende inn kjøkkendøra. Overlykkelige over å få ferdig frokost med nystekte rundstykker og nykokt kaffe, og de kunne fortelle at festen hadde vært helt knall. Jubilanten Roar hadde ikke mistenkt noen ting, så det ble en skikkelig surprise-fest med alt som hørte med. God mat, drikke, fyrverkeri og topp stemning. De hadde riktignok ikke vært hjemme før halv fire i natt, men da hadde de gått veldig stille i dørene..

Som seg hør og bør, spurte jeg pappa om han var sliten i dag, akkurat som han pleide å gjøre med meg for femten år siden. Den gangen følte jeg han maste, for å finne ut hvor mye jeg hadde drukket kvelden i forveien.

Og svaret hans kom ikke bare litt for kjapt, det virket også som om det lå en slags fryd i stemmen hans. Ordene lød mistenkelig kjent, og det gikk med ett opp for meg at papsen også var klar over at rollene nå var byttet om..

– “Sliten?“, smilte han, “Nei herregud. Seriøst, jeg drakk bare én eller kanskje maks to øl.“

Så blunket han lurt til meg 😉

/ Gratulerer med 60 årsdagen Roar! Giri giri gassa 😉

* Følg Konatil på Facebook *