hits

Hvor er pappa, da?

Min lille datter har for lengst rundet ret, og er p god vei til bli ei skikkelig pappajente. Det var frst for et par uker siden at det plutselig gikk opp for meg at jeg er i ferd med bli kraftig nedgradert.. Fram til n har jeg nemlig vrt husets yndling og bauta, og helt siden hun kom til verden har det liksom vrt oss to. Ja, ogs puppen, da.



Det frste ordet hun sa var "Pappa", og selv om dette var en enorm seier i Peters yne, tok jeg det hele med ro - i starten er det jo uansett bare baby-babling. Litt mer bekymringsverdig er det nr Peter skal ut av huset alene. Da er det hjerteskjrende skrik i en halv evighet, og jeg m virkelig jobbe for f den lille frkna til tenke p noe annet. Motsetningen er stor til nr jeg suser ut dra; da er det nemlig helt stille (tro meg, jeg har sttt p utsiden og lyttet).

Dette fles ikke srt p noen mte, det er kanskje litt smkjipt p en drlig dag, men frst og fremst er det bare herlig se hvor fint far og datter har det sammen. For hun er jo glad i meg ogs - men allerede n kan jeg liksom se i ynene hennes at det er pappa som er den store helten.. Og det kan jeg jo forst.

Men n mener alts gubben at jeg for alvor er i ferd med bli danket ned i stvlene. Det er nemlig "Pappa" hele dagen lang. "Pappa? Pappa! Pappaaaa!" Lillesnuppa roper, og papsen svarer. Pappa ditt og pappa datt. Og tro ikke at Peter lar dette g upaktet hen, neida - han simpelthen elsker poengtere det..

- "Kommer det ikke noe "Mamma" snart da? Huff, det var jo kjempetrist.. Hadde jo vrt koselig med "Mamma" bare en liten gang, vel? Ergerlig alts.."

Mens jeg prver meg i smug:

- "Nora, kan du si Mamma? MAMMA? MAAAAAMMAAAA?"

Jeg fr selvsagt aldri noe svar. Kanskje et lurt smil, men det er ogs alt. Det begynner bli tydelig at den lille frkna kommuniserer p en annen mte enn fr, og Peter mener i tillegg at det er helt bevisst nr hun roper p ham.

Tidligere denne uka var Peter ute en tur, mens pappajenta og jeg satt ved bordet og spiste mat.

- "Hvor er lyset hen?", spurte jeg - og den lille frkna gliste fornyd med en finger pekende mot lampa.

- "Hvor er.. Teo!", prvde jeg p ny, til fnising og latter fra den lille, mens hun kikket mot hundekurven i gangen.

- "Hvor eeeeer.. blomsten?"

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

- "Hvor eeeer... Smoothien?", fortsatte jeg, og jenta lftet flaska si stolt i vret fr hun tok en stor slurk.

- "Hvor er Mamma!", smilte jeg - og fikk en klissete leverpostei-finger trykket inn i mitt venstre kinn.

Jada. Du vet at jeg er mamma, du gidder bare ikke si det. Og det var da det slo meg. Jeg skulle ikke bare sprre om..? Jo.

- "Nora? Hvor er PAPPA?"

Jeg kikket spent p den lille frkna.

- "D!", kom det kontant mens hun pekte p.. Orkideen?! Hva i alle dager..?

Jeg tok henne med bort til lekekroken. Vi lekte en stund, fr jeg prvde det samme en gang til:

- "Nora.. Hvor er pappa?"

Hun reiste seg opp, gikk bort til bordet, strakte seg etter noe som l opp, og kom tilbake med noe i hendene:

- "D!", sa hun mens hun rakte meg en grnn mobil-lader.

Jeg kunne ikke annet enn humre for meg selv. Jeg prvde et par ganger til, med samme sprikende resultater.. "Pappa" var bde en leketelefon, en pakke med bokstavmagneter og en trket klump med grnn plastelina.

Men siden Peter ikke var hjemme, fant jeg ut at jeg fikk teste litt senere for sikkerhets skyld. S da vi sto p kjkkenet og lagde kveldsmat samme kveld, Peter foran grtkjelen, og jeg med den lille frkna p armen, hvisket jeg i ret hennes:

- "Du? Hvor er Pappa?"

Hun kikket p meg fr hun smilte med hele ansiktet.

- "D!", sa hun ivrig og pekte rett forbi Peter, og bort p pappa. Den lilla orkideen i hjrnet.

"h, jeg er s glad for at barna fikk din nese!"

/ En bitteliten seier for a mor ;-)

* Flg Mammahjerte p Facebook *

15 kommentarer

Hahaha, love it! Husker da jeg jobbet i barnehage, det var to pappaer som hadde pappaperm samtidig og hang ofte sammen, og de hadde som ml om f ungene sine til si pappa fr mamma i lpet av tiden :P

Heidi: Haha! Dette er ganske stort for disse pappaene, skjnner jeg ;-)

*fnis* Dere to er noen herlige, utleverende og gyale skapninger begge to :) Elsker bloggingen og snapstoryene! Keep up the good work *tommelopp*

Oi, takk for fine ord kjre deg! Snt varmer :-) Hper du fr en god lrdag!

Ler s jeg griner! Alt er relativt, vet du 😉

S fin farge pappa har da, rosa og flott :-D

(Hahaha, morsomt blogginnlegg :-D )

Hahaha, jaja, du m huske vanne barna da, ellers trker de kanskje ut ;)

Hahaha!! Og jeg som er s drlig p vanne blomster.. Kanskje dette blir vendepunktet! ;-)

Herlig 😂😂

Veldig koselig se et bilde av deg ogs :)

Hehe... Bare for sei det, det f dei sm, te sei Pappa fr Mamma. Det kreve ufatteligt med trening.

At de ikkje alltid vett ka Pappa e, det e forsvidt underordna. Det e det ingen se huska om 10 r alikavel, for i den lille baby boka, man lage te barna sine. Der str det, (hvis pappe'en tenke langsiktigt d, og gjerna fr det nerskrevet sjl) at den lille sa Pappa, fr Mamma...

Hehe... =D

"Far var et stort barn som jeg hadde da jeg var liten."

Hahahahaha, fantastisk!

Haha! Du skriver fantastisk morsomt!!! Herregud, du m ikke slutte blogge!!! Herlig lesning!!!

Haha! Leste bloggen din for frste gang i dag, simpelthen elsker den og humoren din :'D

Sandra Lund: Hey, s koselig hre! Velkommen til meg! Hihihi :-)

Den frste ungen min sa pappa i hele 8! mneder (og etter hvert andre ord ogs) fr hun fant det for godt si mamma.

Skriv en ny kommentar

Flg p Facebook