Øyelegens dom

08.03.2016 - 21:42 52 kommentarer

Helt siden jeg ble født, har det vært noe feil med det ene øyet mitt. Det er riktignok en ganske ubetydelig feil, for øyet fungerer jo som det skal - men det henger ikke helt med når jeg kikker til siden. Jeg har hatt mye moro med denne lille skavanken opp gjennom årene, og det har jo vært et helt fantastisk partytriks ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Skavank - eller partytriks?

 

Men da jeg passerte tjue, hadde jeg en liten periode hvor jeg var plaget med migrene. Fastlegen min på den tida mente det var greit å sjekke ut "øye-skavanken", for det kunne jo hende at hodet mitt fikk lide fordi øyet måtte anstrenge seg litt ekstra. Så for sikkerhetsskyld henviste hun meg til en spesialist.

Tilfeldigvis var jeg skikkelig forkjøla den dagen jeg hadde fått time hos øyelegen. Jeg husker jeg vurderte å avlyse timen, for nesa var pottetett, øynene rant, og jeg hørte omtrent ingenting på det ene øret. Men siden jeg hadde ventet ganske lenge før jeg fikk time, fant jeg ut at jeg ble nødt til å møte opp til avtalt tid.

Det viste seg at øyelegen hadde en student på besøk akkurat denne dagen, som skulle overvære undersøkelsen. Og etter at jeg hadde gjennomgått grundige tester, og blitt bedt om å kikke mot høyre, og mot venstre, og mot høyre, og mot venstre - og opp og ned og fram og tilbake, kikket øyelegen på studenten før han utbrøt:

- "Ja, dette ser vi jo ikke så altfor ofte. Men likefullt er det jo et klassisk tilfelle av syndromet, ikke sant?"

Studenten nikket ivrig, han hadde tydeligvis lest sitt pensum:

- "Ja, helt klart! Spennende, det er faktisk første gangen jeg er med på å stille en slik diagnose."

Jeg satt der som et spørsmålstegn. Hadde jeg et syndrom? En diagnose? Hva snakket de om?

 

Optometry concept - pretty young woman having her eyes examined by eye doctor

 

Øyelegen satte seg ned på stolen sin, før han klikket seg inn på journalen min og skrev noen få ord på tastaturet. Så snudde han seg mot meg, før han sa:

- "Ja, det er litt merkverdig at du ikke har fått vite dette før nå, men du har Downs syndrom."

Jeg holdt på å falle av stolen. Mitt ene hørende øre begynte å suse, og jeg må ha sett ut som verdens største spørsmålstegn. Hva var det han nettopp hadde sagt? Hadde jeg Downs..?

- "Ja, som jeg nettopp sa", fortsatte legen, "så er det ganske sjeldent jeg får inn tilfeller med dette syndromet på mitt kontor. Som oftest er pasienten blitt informert om dette allerede i ung alder, ettersom det er forholdsvis enkle tester som bekrefter tilstanden. Ja.. Jeg har faktisk aldri hørt om noen som har passert tjue år før de har fått høre det."

Det gikk helt rundt i hodet mitt. Jeg fikk ikke fram et ord. Men plutselig begynte brikkene å falle på plass. Var det derfor jeg hele livet hadde hatt et ønske om å jobbe som miljøarbeider? Var det derfor jeg helst ville jobbe i et bofellesskap med mennesker med downs syndrom? Var det derfor jeg bestandig hadde følt at de med psykisk utviklingshemming hadde gitt meg så mye glede?

Hvorfor hadde ingen fortalt meg dette? Var venninnene mine egentlig støttekontakter..?! Og ikke minst: var det derfor jeg fortsatt bodde hjemme på jenterommet?!

Jeg husker ikke hvordan jeg kom meg ut i resepsjonen, om jeg takket øyelegen for hjelpen eller om jeg sa hadet. Men da jeg skulle betale, husker jeg at jeg tenkte at jeg måtte ta meg sammen, så jeg spurte helsesekretæren om det var mulig å få en utskrift av journalen min. Dette måtte jeg få lese svart på hvitt.

Hun sa at jeg selvsagt kunne få en kopi, jeg måtte bare vente et par minutter til øyelegen hadde skrevet ferdig og lagret dokumentet. Jeg satte meg ned på en stol, dro fram mobilen og sendte en hissig tekstmelding til en venninne:

"Herregud! Hvorfor har du ikke sagt at jeg har Downs syndrom?"

Jeg somlet meg ut i bilen med en gang journalen var klar. Jeg sank ned i bilsetet, trakk pusten dypt, undret meg litt over hvor heldig jeg hadde vært som faktisk klarte å ta lappen på første forsøk - før jeg åpnet konvolutten med det ferske dokumentet. Jeg skummet kjapt gjennom alle fremmedordene før jeg fant diagnosen.

Og la oss bare si det sånn at jeg fortsatt blir mobbet for denne historien.

Det stod ikke Downs syndrom. Det stod "Duanes syndrom". To ord som kanskje ser forskjellige ut, men som høres ganske like ut - i hvertfall når de uttales raskt og profesjonelt. Også hjalp det jo sikkert ikke at jeg kun hørte på ett øre, heller.

 

/ Hei, jeg heter Christina - og jeg har Duanes :-)

* Følg Partytriks-kona på Facebook *

52 kommentarer

Kari

08.03.2016 kl.21:55

Hei.

Jenta vår på snart 3 har samme syndrom. Skal si vi skvatt da øyelegen ga henne diagnosen da hun var 4 mnd. Hun var kjapp til å informere om at det kun var en lam muskel og ikke andre ting som fulgte med syndromet;)

Må vel kanskje innrømme at vi vant en snapchat konkurranse med Pappahjerte pga partytrikset til jenta...😂

Christina

08.03.2016 kl.21:59

Kari: Ååååååhhh den snappen husker jeg!! Søteste jenta! Og du kan hilse og si at hun er tusen ganger bedre på partytriks enn meg :-) Hvis hun vil lære meg noen triks en vakker dag, så blir jeg veldig glad, hihi!

Anette.

08.03.2016 kl.21:57

Hahaha, du har gjort det igjen! Du får meg alltid til å le med innleggene dine, og nå sitter jeg her helt alene og har latterkrampe. Sender deg en takk!

Christina

08.03.2016 kl.22:04

Anette.: Åh, haha! Så koselig at jeg gleder noen når jeg bjuder på litt, da blir det lissom ekstra verdt det ;-)

Thea

08.03.2016 kl.21:57

Lo så jeg skreik her! Hahahahahaha, har også en ting med og høre ting feil, så har hatt ett par episoder !

Christina

08.03.2016 kl.22:05

Thea: Må innrømme at ingenting har toppet denne episoden for min del, verken før eller siden, haha! Det er ganske flaut når man hører feil ;-)

Veronika

08.03.2016 kl.22:12

Hahaha! Lo når dere snakket om dette på Gjesterommet, og ler minst like mye nå :) fantastisk historie!

Christina

08.03.2016 kl.22:19

Veronika: Ja, jeg ble bare nødt til å dele historien på bloggen også ;-) Men dere herlige podcast-lyttere fikk den først! <3

Mamma t 6

08.03.2016 kl.22:16

Hææ?.. Har dette et navn? Kjekt å vite. Har aldri hørt d før, men har en medfødt lammelse i øyet. Når jeg ser til ene siden, stopper øyet midt på, og jeg får dobbeltsyn...Har aldri hørt noe navn på d i løpet av mine 44 år... :-D

Christina

08.03.2016 kl.22:17

Mamma t 6: Velkommen til Duanes-klubben! Regner med du også har lært deg å snu på hodet istedenfor å se til den ene siden.. Haha! ;-)

Tina

08.03.2016 kl.22:21

Hahah jeg lo høyt da jeg leste sms'en! Lurer på hva venninnen din tenkte.

Laila

08.03.2016 kl.22:22

Ha ha ha ha..... Herlighet, lo så jeg tissa en liten skvett. Og ler fortsatt :-)

Henniie

08.03.2016 kl.22:24

Ops, hahah! Morsom skavank!

Kristina

08.03.2016 kl.22:28

Hæhæ! Tårene triller godt utblandet med latter! Du skriver helt fantastisk, jeg klarer i hvert fall leve meg rett inn i stolen hos spesialisten og hører mine tanker si "Hæ? Har jeg Downs? Hvorfor har ingen fortalt meg dette før?". Herlig, Christina. Takk!

Og forresten, mer podcast på trappene? Ikke for å mase mer jobbing på dere, altså, jeg bare.. Lurer litt.

Helen Hillersøy

08.03.2016 kl.22:29

Hahahaha...morsomste jeg har lest på lenge.

Du må ha vært rimelig forvirra den gangen :P

Elisabeth

08.03.2016 kl.22:31

Herregud!! Lo så høyt at femåringen våknet og lurte på om jeg måtte bråke sånn! 😂 Jeg digger dere! Leser bloggene, og følger dere på snap 😉 Helt fantastisk! 👍🏼

Kamilla Haaland

08.03.2016 kl.23:06

Hehe, høres likt ut, men er heldigvis ikke snakk om det samme ;) HEHE. Som optiker har jeg sett dette et par ganger :-)

Hanne

08.03.2016 kl.23:38

Haha😂😂 Jeg ler så jeg griner! Fantastisk👍😅

Cassandra Lysgård

09.03.2016 kl.00:19

Hahahaha, å herregud! XD

Geriatriks

09.03.2016 kl.08:06

Hahahahaaaaaaaaaa...........

Jeanett

09.03.2016 kl.10:45

hahaha, jeg var nettopp hos øyelege og fikk samme diagnose, jeg hørte også downs syndrom første gang :P :P

Studio E

09.03.2016 kl.14:06

Haha, herlig! Må ha vært utrolig morsomt for venninnen å få den sms-en! :)

Siri

09.03.2016 kl.14:06

Hei

Takk for fin blogg! Jeg har aldri kommentert på blogg før, men jeg fikk så lyst til å høre med deg: Jeg leste ditt innlegg og mannen din sitt innlegg om nattpuppavvenning. kan du si litt om hvordan det har gått i ettertid? jeg har en jente på 1 år og 2 uker. "Alle" maser på meg om at det er på tide å kutte nattpuppen, men jeg føler meg egentlig ikke klar for det. Orker ikke at hun skal gråte sånn og jeg synes for å være ærlig at det er litt koselig. Men jeg ser samtidig at behovet for en god natts søvn begynner å melde seg. Kan du si litt om hva det var som gjorde at du ammet såpass lenge og hvorfor du ville slutte da du gjorde det? Og selvfølgelig om hvilken fremgangsmetode dere brukte, hvordan jenta deres reagerte, hvor lang tid det tok å avvenne henne og hvordan hun sover nå. Jeg er litt fortvilet, føler at "alle" mener noe og jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal gjøre

På forhånd takk for hjelpen :)

Christina

09.03.2016 kl.14:09

Hei - hvis du har lagt inn riktig mailadresse, så sender jeg deg en mail i løpet av kvelden :-)

Beate

09.03.2016 kl.14:57

Morsom historie!

Men jeg kommenterer egentlig mest fordi... Jeg står omtrent i de samme skoa som dama ovenfor her. Med puppeglad ettåring. Ehem. Kan jeg få en kopi av den mailen...? ;)

Takk for herlig blogg i alle fall!

Christina

09.03.2016 kl.15:17

Haha, såklabert! Send meg en mail på konatilblogg@gmail.com så jeg får adressen din :-)

Siv Marie

09.03.2016 kl.19:40

Haha! Eg dør av latter!

Marie

09.03.2016 kl.19:43

Det er det beste jeg har lest på lenge; har mine venner vert støttekontakter!

Takk for at du skriv blogg, slik at jeg, med mange fler, kan sitte mutters alene å skrattle, mye fordi vi nettopp kunne gjort det samme :)

Liv

10.03.2016 kl.00:56

Hahaha😂😂😂 Fantastisk😂 Skulle gjerne vært flue på veggen der😂😂

Maria

10.03.2016 kl.13:16

Jeg ler så jeg griner 😂😂

Fantastisk bra!😄

Henriette

10.03.2016 kl.21:10

Hahahahah!

Stine

11.03.2016 kl.21:53

HAHAHA! :D Fantastisk!

Lisbeth

12.03.2016 kl.11:19

Fantastisk!! Klarer ikke slutte å le😂😂😂Takk for en utrolig bra blogg,givende selv om mine barn begynner å bli store. Det er høy gjenkjenningsfaktor👍👍👍👍

Malin

16.03.2016 kl.06:09

Fantastisk 😂😂😂😂😂

Therese

16.03.2016 kl.11:16

Haha,første gången e ser på bloggen din. e såg på bloggerene og tenkt e mått les litt på den.. e holdt på å flir feil på me av dette blogginnlegget!!!! akkurat som e sku ha klart da sjøl å hørt feil!! =)

justme79

16.03.2016 kl.15:53

Må innrømme jeg ikke bruker mye tid på å lese blogger. Men etter å tittet litt på bloggerne så virket du som du hadde så bra humor, så ble nyskjerrig på bloggen din og...nå tror jeg faktisk du blir den første jeg kommer til å lese hvert innlegg til. Snakk om å få trimmet magemusklene...helt hærlig og usensurert, og rett fram..digger deg :) haha..ler ennå Downs!! haha

Christina

17.03.2016 kl.12:09

justme79: Dæsken, så koselig å høre! Nå ble jeg glad! :-)

Silje

16.03.2016 kl.16:33

Hærregud som jeg lo!Godt fortalt!

Malin

16.03.2016 kl.17:20

Herreguud. Dette er noe av det morsomte jeg har lest på lenge!! Lo enda høyere da jeg leste den høyt for en venninne.

Gøy at du deler slike historier :-) og du skriver kjempe bra!

Tonje

16.03.2016 kl.18:04

Hahah, gud så fantastisk! xP

Isabel

16.03.2016 kl.21:44

Hahaha😂😂 Morsomste jeg har lest på lenge😂

Kari

17.03.2016 kl.11:54

Vi har hatt historien din som høytlesing her i huset, og vi ler enda.😂😂😂😂 For ei hærlig historie og for en fantastsik måte å tenke på idet du fikk vite at du hadde fått Downs syndrom ❤️

Klem fra meg som er mamma til en ung mann med Downs 😊

Christina

17.03.2016 kl.12:07

Kari: Åh, tusen takk for at du tok deg tid til å legge igjen noen ord! For jeg var så redd for å såre noen da jeg bestemte meg for å poste historien min! At noen kanskje ville føle seg tråkket på tærne, på en eller annen måte. Men nå skal jeg slutte å bekymre meg for det, for nå vet jeg at jeg klarte å formidle akkurat det jeg følte inni meg :-) Ønsker dere en fin dag! <3

Inger

17.03.2016 kl.21:33

Hahaha fantastisk! Latterkrampe

Silje Grimstad

18.03.2016 kl.21:14

Hehehehe morsomt innlegg :) jeg så deg på bloggene,og måtte jo såklart gi deg en likes da jeg så på tv hvor i innmari gla du blir for likes ;) og jeg kommenterer ALDRI blogger! Masse lykke til med bloggen din 😃

Helle Sigvaldsen

18.03.2016 kl.22:21

Hahahaha koffer e d her første gang æ les bloggen din??! Æ pissa mæ nesten ut !!! :p

Veronika Beckstrøm

19.03.2016 kl.18:31

Herregud jeg ler meg ihjel 😂😂 jeg tisset nesten på meg 😂😂😂

Silje

21.03.2016 kl.00:04

Så deg på bloggerne, og har aldri lest denne bloggen før☺️

Men heeeerregud!!😂😂 For en følelse du måtte ha hatt!! Kan tenke meg til at du var forvirret😂😂👏🏽👏🏽 Kommer til å følge deg videre! Stå på funnymom👍🏽🎉

Cecilie

22.03.2016 kl.13:41

Kanskje det er det jeg har. Har ofte fått høre sånn som: Å, Æsj, gjør det en gang til. Også skjønner jeg ikke hva folk snakker om. Det er ett eller annet med at øyet henger igjen.

Men takk for en morsom historie. Sitter alene på kontoret og ler meg ihjel :-) God påske.

Siri

07.04.2016 kl.00:05

Fantastisk! Jeg ler så jeg griner hehehe :-D

Tora

10.08.2016 kl.01:12

Morsomt! ☺ 😊 😆

Tora

10.08.2016 kl.01:18

Veldig morsomt! ☺

Skriv en ny kommentar

hits