Sorry

Denne helgen var det spesielt viktig for far i huset å få nok søvn. Han skulle nemlig på God Morgen Norge i dag tidlig, og ønsket verken å forsove seg – eller å vise seg på skjermen med ekstra store poser under øynene.

Han viste seg på skjermen med ekstra store poser under øynene. Og det var min skyld.

 

 

For lørdag kveld var lillesnupp veldig urolig, og jeg tenkte at det sikkert var en eller annen jeksel på vei. Hun skulle helst sove oppå meg, og da pleier det å være et eller annet på ferde.. Jeg bestemte meg derfor for å ha henne i dobbeltsengen, og sa at Peter kunne legge seg på eget rom, sånn at han kunne få en natt i ro og fred. Det var tross alt det minste jeg kunne tilby i innspurten før direktesendt TV.

Men så, klokka fire natt til søndag, våknet jeg med et brak. Uten å gå for detaljert til verks, så kan jeg si såpass at jeg på null komma svisj hadde oppkast over hele meg. Det finnes ikke så mange verre måter å bli vekket på, men skal si det må være en av de mest effektive!

Jeg fikk plukket opp den stakkars lille sjuklingen, og bar henne ut av rommet. På veien overrasket hun meg med en ny runde, og da jeg endelig nådde fram til badet, var det som om hele hjernen min bare stoppet opp. Jeg visste at jeg ikke skulle vekke min kjære mann, men hjernen min klarte rett og slett ikke å finne ut hvordan jeg skulle løse dette opplegget uten hjelp.

– “Hallo.. Dette fikser du“, mumlet jeg til meg selv, “Christina, skjerp deg!“.

Så ropte jeg på Peter.

Takk og lov kom han brasende inn etter tre sekunder, men oppi alt kaoset våknet selvfølgelig fireåringen også. Og han fikk hvertfall ikke sove igjen, for han gledet seg så fælt til han skulle på guttetur med papsen. Og sånn hadde det seg altså at Peter fikk 3,5 timer med søvn den natta. Ikke at det ville vært unaturlig at han hjalp til altså, men akkurat denne ene natten trengte han søvnen sin.

Men men, det skulle han kanskje tenkt på før han ble far 😉

 

/ Sorry til damen i sminken som måtte jobbe overtid på det trøtte trynet 🙂

For mer moro om min kjære mann, les også:
Ta et hint da, mann!
Når bjella ikke ringer

* Følg Konatil på Facebook *

8 kommentarer
    1. Huff. Det er jo typisk at sånt skjer. Men er det noe vi småbarnsforeldre har oppdaget, så er det hvor lite søvn det faktisk går an å fungere på når vi bare må. :p

    2. … Skulle ikke han og Plutten på hotell siste natta da? 😉 dersom Plutten sover natta gjennom, så burde han kunne hente seg inn der altså! 😀
      God bedring til lillesnupp. 🙂

    3. Til Linda over her:
      Man får kanskje mer respekt for alene foreldre. Men jeg tror ikke man skal sammenligne hvem som har det best og verst. Jeg liker å tenke på ordtaket: “det er ikke mer synd i deg selv enn andre”. Og drt er det ikke.
      Jeg beundrer aleneforeldre like mye som to, som får det
      Til sammen. Det kan være en stor utfordring bare det også!
      NB: ja det må være utrolig tøft å være alene med barn. Men det er nok ingen dans på roser å være to heller 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg