Jeg må innrømme at jeg hadde regnet med at mange kom til å kjenne seg igjen i “Leggerutiner og kaotiske kvelder” som jeg postet for et par dager siden, men at så mange skulle ta seg tid til å legge igjen en kommentar – hadde jeg ikke turt å håpe på!
En mor med sine to forskjellige leggerutiner 😉
Jeg syns de forskjellige historiene deres i kommentarfeltet fortjener å få skinne alene – derfor har jeg valgt å ikke svare på noen av dem 🙂 Men jeg har selvfølgelig lest alle som en, og det var rett og slett D E I L I G å høre at det er flere enn oss som har måttet ty til spesielle rutiner hver kveld for å få de små gullene i søvn! Det er rett og slett herlig å se at det er flere som lever etter Peters og mitt mantra: “Whatever works.”
For det er jo det det handler om, ikke sant? Til tross for alle de velmenende rådene fra omgivelsene, så kan det fort bli prøving og feiling og mer feiling. Noen ganger funker andres oppskrifter, andre ganger må man bare finne ut av det selv.
Og det er lettere sagt enn gjort, for noe som egentlig har gått mest opp for oss etter at vi fikk to barn, er at ting er i konstant endring. Matvaner, leggetider, kommunikasjon, rutiner, oppførsel – alt er i konstant endring. Dette er naturligvis ting man har en tendens til å glemme når det stormer som verst, men som er veldig fint å huske på når ting ikke går helt etter planen. Og for dette har Peter og jeg en annen setning vi pleier å minne hverandre på når det går litt trått. Av en eller annen grunn også på engelsk:
“It will pass.”
Tre herlige ord, som stort sett alltid stemmer! Disse ordene har vi eksempelvis sagt alle dagene hvor alt innholdet på middagstallerknene har havnet på gulvet. Eller alle de bilturene det har vært konstant hyling fra A til B. Eller de kveldene Peter og jeg har kysset hverandre godnatt og smilt oppgitt, før vi har tasset inn på hvert vårt soverom for natten. Når minst én urolig unge har ført til at det er smidigst for alle fire dersom vi deler oss og sover hver for oss.
“Bare en brødskive til kvelds, så er det hvert til vårt!“
Vi er definitivt ikke superforeldre, og vi gjør helt sikkert mye galt og pedagogisk feil hjemme hos oss. Men vi har funnet løsninger som funker for oss. Det er mye kjærlighet, det er mye latter, vi setter pris på de små tingene og vi nyter tiden vi har her og nå.
Og når det kommer til det konstante underskuddet på søvn: It will pass 😉
/ Sånn passe gode superforeldre 🙂
Jeg er ikke så religiøs, men AMEN til dette 😛 Vi sier alltid: “Det er bare for en periode.” Så vi susser god natt og så kryper jeg opp med puppene mine til snuppa i andre etasje 😉
Sånn er det her også 😉 Whatever works og it will pass. Man må overleve, og jaggu er det godt å tenke på at det kommer en morgendag også når det stormer som verst. Innimellom holder det forresten med bare whatever også, og man velger (bort) en kamp eller fire.
Dere har det viktigste; kjærlighet, samhold og humoristisk sans😄 Da kommer dere langt😄
Pedagogisk rett eller ikke, foreldrene kjenner barna sine best, og gjør det som funker best for hele familien. Tøff er dere – som deler! Takk for koselig lesestoff! 🙂
Jeg tror nok det perfekte er det uperfekte og det uperfekte er det perfekte 🙂 Man lager sin egen oppskrift på “lykke” og forhåpentligvis så virker det ganske bra 🙂
It will pass…. trodde det vi også, men når man ligger våken og venter på at minsten, som er 20, skal komme hjem, så føles det som 20 år med dårlig søvn:( For barn har den evnen at de får oss til å bekymre oss, uansett alder, OG dermed ligger vi foreldre våken mye lenger enn småbarnstiden:( Så, it will not pass, det forandrer bare form. Og når ungene er 50 år, og du endelig kan puste lettere, ja da er du så gammel selv, at naturens eget søvn mønster sparker deg tilbake til barndommens; 3-4 timer maks med lukkede øyne og sjelefred;) Thats life, men unger er herlige selv om vi bekymrer oss;)
Så befriende med litt “uperfekthet!” Vi fant også ut at vi måtte bare finne vår egen måte å få hverdagen til å gå rundt på. Ei stund holdt jeg på å bli gal av alle rådene og meningene om hvordan ting burde gjøres, og hvor mye søvn barna bør ha. Når man har en unge som ikke får helt til å sove, uansett hva jeg gjorde, så hjelper det ikke å høre hvor mange timer han b u r d e sove! Vi sier det også ofte til hverandre – han holder ikke på med dette til han blir 18! Før eller siden kommer de til å sove hele natta!
Jeg tror du og Petter skyter dere selv i leggen når det gjelder “barna først, forholdet kommer senere”.. Å sove hver for seg over så lang tid tror jeg kan drepe de fleste forhold. Jeg tenker det er viktig å forsøke å beholde gnisten dere imellom, det gangner ikke barna deres i lengden dersom kjærligheten dør.. Skummelt å havna i ” barna først” fella, det har jeg opplevd selv! Men men det er slikt man kun ser når man tenker tilbake på ting, og der og da virker det rett det man driver med..
Og ift søvn, så forstår jeg ikke. Det er bare å legge seg tidligere? Evt sove en time med barnet midt på dagen? syns du klager mye… Dere har god økonomi, barnevakt i nærheten, en mann som jobber hjemmefra (og som uansett hva som kan sies om blogging ikke jobber 24 7), dere har to friske barn osv. Det skulle ikke være såå vanskelig å få til en mindre slitsomt hverdag :))
Jeg var en nazi-mamma når det kom til leggerutiner da mine var 6-12 mnd gamle. Hadde en venninne som var et realt skrekkeksempel hva leggerutiner angår (hun slår dere alle suverent ned i støvlene!) og ville for all del unngå noe i nærheten av det. Ser noen skriver at de legger seg i sin egen seng før de blir konfirmanter, nei, ikke alle gjør det…
Men jeg skal ikke skryte på meg å være pedagogisk riktig på alle andre områder nei. Definitivt ikke. :o) Vafler til middag? For mye dataspilling? Suger jeg på å lage barnebursdager? Hater jeg skoleavslutninger? Jepp… Men jeg har klart å få til to flotte ungdommer så noe må jeg ha gjort rett. :o)
Også har du disse eldre damene på jobb som ikke har vett til å holde kjeft om sine barn som “sov rundt fra de var 4 mnd og aldri har slitt med søvnen” når du dukker opp på jobb trøtt og fæl etter nok en våkenatt!
Dere er fine og en gjør en knakanes god jobb! 🙂