Familiemoro i teori og praksis…

Planleggingsdag i barnehagen.

Se for deg at far i huset står opp ekstra tidlig for å jobbe – før resten av huset våkner. Mens han gjør unna det viktigste kontorarbeidet, bestemmer han seg for å ta halve dagen fri, sånn at hele familien kan finne på noe morsomt. Det er ikke hver dag det er planleggingsdag, dessuten er det lenge siden de fant på noe moro sammen alle fire. Far smatter mens han tenker. Hva med en tur i skogen? Nja, det har meldt kraftig regn. Hei, vent.. Hva med bowling? Jo. Det blir bowling!

Litt senere på dagen:

Familiens stasjonsvogn ankommer bowlinghallen kl. 14.30. Pensjonist-bowlingen er i gang for lengst, så det er mange mennesker på banen. Men det spiller ingen rolle, for familiens to barn står pent og pyntelig mens de to voksne finner fram sko, og tiden formelig flyr avsted mens både voksne og barn storkoser seg. Alt går etter planen og ingen slår seg vrang. Ungene venter på tur, og både små og store jubler høyt hver gang noen treffer de hvite kjeglene. Ingen bryr seg om hvem som til slutt stakk av med seieren, for dette var ene og alene kvalitetstid. Mens de kler på seg yttertøyet og gjør seg klare til å dra hjem, konkluderer de med at det definitivt ikke blir lenge til neste gang. Hvorfor har de ikke gjort dette før?!

 

An attractive happy family of mother, father, son and daughter sitting on a sofa at home having fun
High fives for bowling!

 

Vel. Dette var i det minste sånn vi forestilte oss at det ville bli. Virkeligheten så en bitteliten smule annerledes ut:

Familiens stasjonsvogn ankom bowlinghallen kl. 14.30 og lokalet var allerede fullstappet av bowlende pensjonister da vi klemte oss inn døra. Rett på innsiden ventet min venninne og hennes sønn på snart tre år, som skulle være med. Våre to barn ble i fyr og flamme da de så kjentfolk, og det tok en god stund før gjensynsgleden la seg.

Da vi endelig hadde funnet sko i riktig størrelse til alle, gikk Peter for å booke en bane. Bane 1 var ledig, og jeg jublet inni meg siden den lå ytterst. Men så oppdaget jeg den enslige, eldre herremannen som spilte på bane 2, og jeg kikket bekymret på Peter.. Jeg kan tenke meg at det siste man ønsker når man tar en runde bowling alene, er et inntog av nybegynnere rett ved siden av seg..

 


Stakkars pensjonisten i bane 2..

 

De første rundene med kast gikk bra. Alle de tre små var i strålende humør og forholdt seg rolige, men etter det vet jeg i grunnen ikke hva som skjedde. For plutselig begynte barna å bli overgira, og de satte rett og slett i gang et leven som de andre bowlerne nok ikke hadde sett maken til siden 40-tallet. I løpet av få sekunder gikk vi fra å være tre voksne med full kontroll, til å bli tre voksne som kikket forskrekket på hverandre mens vi lurte på hva i all verden det var som skjedde.

Helt plutselig var alle de tre små høyt og lavt, opp og ned. Vanligvis ville vi gitt en advarsel eller to, før det bar rett ut i bilen og strake veien hjem. Men nå hadde vi liksom betalt for en runde med bowling, og vi hadde jo så lyst til å kose oss! Dessuten lå Peter an til å havne på en tredjeplass, og han hadde ikke planer om å gi seg enda.. Derfor ble vi kjapt enige om at dette måtte vi pent fikse, vi fikk ta en unge hver og komme oss gjennom de resterende kastene som best vi kunne.

Det var bare det, at i tilegg til å passe på de små, så hadde jo vi voksne også to kast hver med jevne mellomrom. Og dét ble plutselig for mye for Peter og meg. Da det var min tur til å bowle, trodde jeg Peter passet på Nora. Men han satt og trøstet fireåringen som hadde sølt brus på genseren sin, og plutselig hørte jeg venninnen min rope:

– “Christina! Pass på NORA!

Og da oppdaget jeg den lille frøkna, i fullt firsprang nedover den glatte banen til den eldre herremannen i bane 2. Peter oppdaget det samtidig, og kastet seg etter henne. Jeg nikket unnskyldende til den eldre herren, mens jeg holdt pusten og tok over trøstingen av eldstemann. Han var forøvrig ikke lenger lei seg for brus-sølet, men var oppgitt over all ventingen før det ble hans tur igjen.

Og sånn fortsatte det. Det var kaos og unger fra gulv til tak – det var som å ha kontroll på en flokk rusa bavianer, og alle som har opplevd noe lignende vet hvor gjerne man bare vil synke gjennom gulvet.. Det var ut i gangen, inn på do, hyl, rop, utestemme og grining. Jeg vil ha brus, jeg vil ha eplejuice, jeg vil bowle NÅ, jeg gidder IKKE vente på tur! Jeg må tisse, jeg må bæsje, han der har bæsja, bytt bleie, jeg vil ha pølse, jeg vil ikke ha pølse, jeg vet ikke hva jeg vil – jeg vil bare løpe!

Pensjonistene var heldigvis på vei hjem, men de ga oss noen anstrengte blikk på vei ut. Og jeg forstår dem så veldig godt. For en liten stund der, var vi de småbarnsforeldrene man bare elsker å hate. De man prater dritt om i bilen på vei hjem. De folka man tenker at ikke burde hatt barn..

 


Dette var supergøy, helt til det ikke var supergøy lenger..

 

Kjære pensjonist-bowlere: Beklager. Neste gang dette skjer, drar vi bare rett hjem – selv om Peter ligger an til å bli nummer tre. Jeg aner ikke når neste planleggingsdag er.. Men for oss er den allerede planlagt. Vi skal ut i skogen. Selv om det melder kraftig regn 🙂

 

/ I teorien hadde vi det helt topp, da 😉

* Følg Konatil på Facebook *

10 kommentarer
    1. haha, kunne lett vært her. Merkelig nok gikk det veldig fint sist jeg var på bowling. Jeg og en venn hadde med kidsa, og tilsammen var vi 2 voksne, og 6 barn i alderen 3-13 år. Hadde ventet meg samme kaoset som du beskrev her, men tydligvis hadde kidsa en god dag :p

    2. Fy søren, du er rå! Gøy å lese innleggene dine.;-) Høres ut som om du har det travelt- men gøy.😂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg