En hemmelig dagbok

Sammen med de gamle skoledagbøkene jeg fant på loftet til Mormor og Este, dukket det også opp tre dagbøker som jeg ikke har sett på veldig mange år! Så i dag har jeg lest og humret og levd meg tilbake til det som føles som et helt annet liv 🙂

 

 

Jeg var 7 år da jeg fikk min første dagbok til jul, og jeg føler nesten jeg har blitt kjent med meg selv på nytt ved å lese ordene jeg knotet ned for svimlende 27 år siden.

Jeg var riktignok ikke særlig ivrig på å skrive, og mye tyder på at jeg var ganske forvirret over hele dagbok-fenomenet. Det kan virke som jeg skrev for et større publikum, og flere steder står det at: Det er ikke jeg som heter “jeg”, men “Christina”:

 


Haha! Greit å presisere 😛

 

Etter denne siste oppklaringen, var det stille fra meg et par år – helt til jeg måtte få ned på papiret at foreldrene til Sigrid var skilt. Og at Sigrid “sikert syntes det var litt leit.” Men så begynner jeg å få taket på dagbok-stilen:

 

 

 

Etter denne lille historien er det stille helt fram til Kong Olav døde i januar 1991. Da hadde jeg tegnet et stort, svart hjerte med teksten:

I går ble KONGEN død. Det var trist for alle. Onsdag skal Kong Olav begraves. Det er leit syntes jeg.

Jeg kan ikke huske at jeg var så opptatt av kongehuset, men nyheten om kongen ble uansett overskygget av gladsaken: “Julie og Anette og Jeanette har vært med meg hjem fra skolen.

Men dere som følger meg på snap vet jo at det sannsynligvis er i den siste dagboka at alt det morsomme kommer! For i denne boka skrev jeg da jeg gikk på ungdomsskolen, tida da jeg var så forelska at jeg holdt på å spy hver eneste dag. Det er sikkert derfor denne dagboka er forseglet med en lås.

 


Bilder fra min fortvilte snapstory..

 

Og selv om nesten alle dere som har sendt meg snap-melding mener at jeg bør klippe av låsen, så har jeg planer om å klare å dirke den opp i dag. Det er liksom noe juks over å ødelegge den.. Peter er i ferd med å google “How to open a lock with no keys”, og jeg håper det gjør susen!

Hvis ikke har jeg et siste ess i ermet.. I går kveld fikk jeg nemlig denne meldingen fra min lillesøster, som åpenbart hadde behov for å lette litt på den dårlige samvittigheten hun har båret på siden nittitallet. Mye tyder på at hun har et triks eller to å lære bort når det gjelder å dirke opp små dagbok-låser..

 

 

Oppdatering følger! 🙂

 

/ Snap: umulius82

* Følg Konatil på Facebook *

11 kommentarer
    1. Hehe… morsomt å polutselig reise tilbake til fortiden 😉 Hadde en tilsvarende opplevelse da gutta mine fant vurderingsboken min fra barneskolen 😉 Nehørig blogget om tidligere 😀

    2. Du må nok nesten kjøpe en ny dagbok, er det ikke sånn at alle dagbøker har samme lås 😛 ? Evt ta med dagboken inn i en lekebutikk/bokhandel, og diskret låne nøkkelen for å prøve haha!

    3. Såå koselig Med dagbøker! 🙂 Jeg har en hel haug Med de. Mest intressante er de fra ungdoms tia 😉

    4. I gamle dager når jeg var den irriterende lillesøsteren som mente at det var helt uhørt at storesøster hadde bøker med hemmeligheter som jeg ikke viste om hugser jeg at jeg brukte å dirke opp dagbøkene hennes med binders 😉 var ikke så populært at jeg gjorde det da, men i dag ler vi av det 🙂

    5. Haha, så gøy! Hadde mange dagbøker med lås selv, jeg klarte å “rive” opp låsen. Dro den ene siden på låsen opp 🙂
      Bare et lite tips hvis du allerede ikke har prøvd det 😉

    6. Åhh, husker selv jeg fant gamle dagbøker og minnebøker på loftet hos mamma 🙂
      Morsomt å lese alt det man skrev som ung.. hehe

    7. Haha! Dagbok ass! Leste gjennom noen av dagbøkene som venninna mi skrev når hun var ungdom for noen år siden, og kommer aldri til å glemme hvordan den ene dagen startet ” Kjære dagbok. I dag våknet jeg igjen”. 10 år senere så var vi veldig glade for nettopp det 😉

    8. Søsteren min sa også unnskyld en gang, for å ha lest en dagbok. “Men den lå så lett tilgjengelig..! Jeg mener, på pulten…eller egentlig i skuffen…nederst…med lås”
      Unnskyldningen ble ikke akseptert før et par år senere 😛

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg