Luftetur og folkefest

I går begynte dagen altså bra! Jeg oppdaget at Larvik sentrum skulle ha nattåpent, og i min ungdom var dette et av sommerens store høydepunkt. Venninnene mine og jeg trålet butikker på langs og på tvers etter gode tilbud, vi kikket på gutter, hørte på konserter og spiste is og godteri til langt på kveld.

kan det hende at mor i huset muligens hadde drukket litt for mye morgenkaffe i går, men jeg ble i alle fall både nostalgisk og gira, og fant ut at dette måtte være den perfekte dagen å lufte familien på!

 

 

Peter var skeptisk, men han er jo innflytter og vet ingenting om at “Nattby’n” har vært sommerens store happening i Larvik helt siden tidenes morgen. Så jeg insisterte på at dette kom til å bli bra, og fristet som best jeg kunne med gode tilbud i butikkene, mye moro for barna, grilling på gateplan, massevis av folk og ikke minst: sannsynligvis noen flotte konserter!

Jeg fikk gubben på glid, og vi planla å komme oss avgårde etter frokost. Men så måtte han bare få gjort unna litt på “prosjekt riving-av-veranda” først. Så ble det plutselig sovetid for lillesnuppa, derfor ble vi enige om å roe ned og heller spise lunsj og gjøre oss klare sånn at vi kunne dra med en gang formiddagshvilen var over. Men da lillesnuppa våknet måtte jo hun få seg litt mat også, og plutselig skulle den ene på do, og den andre skifte – også begynte det å regne, og da fant den tredje ut at alt verktøyet fra veranda-prosjektet måtte ryddes inn, og vips var klokka plutselig 15.00.

Peter var rimelig gretten da vi etter mye leting endelig fant en ledig parkeringsplass i Larvik. Jeg var fortsatt ved godt mot, selv om jeg innså at det kom til å bli vanskelig å manøvrere en barnevogn da vi nærmet oss bykjernen. Den barnevogna kunne vi forresten like gjerne latt ligge i bilen, for lillesøster ville jo hvertfall ikke sitte i vogna når storebror gikk ved siden av, og storebror hadde funnet en forlatt reklame-badeball som han helst ville hjem og sparke i hagen med en gang.

Så begynte far å mase om at han var sulten, hvilke planer hadde vi egentlig til middag? Så orket ikke lillesøster å gå mer, men hylte som en illsint gris hver gang vi prøvde å sette henne i vogna, og for å unngå alle blikkene byttet vi på å ha henne på armen, alt dette mens vi passet på at fireåringen ikke begynte å sparke badeballen midt i folkemengden.

Så møtte vi en barndomsvenninne av meg, og da ble fireåringen overgira for han hadde ikke sett den jevngamle sønnen hennes på over en måned, og det ble mye bæsj og promp og latter, før vi reddet oss inn i en lekebutikk. Der slo vi ihjel litt tid, før jeg kjente blikket til Peter brenne i panna mi, et blikk som lyste noe sånt som “Hva var det du tenkte på..?” og “Hva var det jeg sa..?”.

Og jeg, som hadde store planer om å spørre om det var greit at jeg snek meg inn i et par av yndlingsbutikkene mine for å se om jeg fant noe fint på tilbud, innså kjapt at det, det kommer aldri til å skje. Men da vi var ferdige i lekebutikken og rundet hjørnet, hørte jeg plutselig et band som var godt i gang med å spille litt høyere oppe i byen.

– “Peter!”, ropte jeg, “Konsert! Dette MÅ vi bare få med oss. Herremin så gøy! Hvem er det i år tro? Åh, endelig skal jeg få vist deg hva Larvik har å by på!

Jeg begynte å få noen bange anelser mens vi trasket oppover gata, for jeg syns jeg hørte noen kjente strofer runge fra anlegget.. Jeg valgte å ikke kommentere det, men da vi rundet det siste hjørnet levnet det ikke lenger noen tvil om hvem som stod for ettermiddagsunderholdningen:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Oh yes it is. Sputnik and his wifey!

 

Men da vi endelig kom fram til konsertområdet takket Sputnik og kona for seg, mens Peter tørket tårer etter å ha fått tidenes latterkrampe på grunn av ansiktsuttrykket mitt da jeg oppdaget hvem som stod på scenen. Ikke et vondt ord om Sputnik altså, men det er ikke akkurat Kygo liksom..

Fireåringen stod og dro meg i buksebenet fordi han bare ville hjem og sparke badeball i hagen, og da en annen venninne ringte meg for å si at de måtte takke for seg og dra hjem fra dette kaotiske maset med sine to små, innså jeg at det var på tide å bite i det sure eplet: Nattby´n var hakket bedre før 😉

Men men.. Shopping ble det jo, da. Var i utgangspunktet på utkikk etter en ny genser, men man skal ikke kimse av et nytt puslespill og en flunkende ny hoppeku heller 😉

 

/ Sputnik – Årets artist i Norge.. I 1990 🙂

* Følg Konatil på Facebook *

3 kommentarer
    1. Haha, kjempebra beskrevet 😂😂. Jeg har gått i den fella er par år før, og i år ble det shopping med søsters mens gubben la ungene…bedre for alle parter (selv om jeg følte meg utrooooolig gammel på natt byen kl 2230,ikke midt i målgruppa da… 😉)

    2. Hahaha. Så utrolig morsomt beskrevet! Kjenner litt til den der, jeg også. Det er så mye som skal på plass før man kommer seg avgårde, og så blir det noen ganger så innmari mye mas med ungene. Unger og folkemengder, liksom… Godt man kan le av det etterpå. 😛

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg