Jeg husker mamma pleide å oppbevare alle neglelakkene sine i kjøleskapsdøra på 80-tallet. Jeg så dem hver eneste dag når jeg skulle hente flaska mi med Sanasol. Hun hadde mange neglelakker i rødt og rosa, og det at de stod kaldt gjorde visst at de holdt seg lenger.

I gangen utenfor badet stod en hvit kommode, og oppå den hadde hun en kurv med alle parfymene sine. Mamma har bestandig hatt mange parfymer, for hun finner aldri ut hvilken hun liker best. Innimellom tror hun at hun har funnet sin favoritt, og da kan det fort gå fire-fem flasker av samme typen. Men så går hun plutselig lei, og da må hun lete videre.

Jeg er rimelig sikker på at dette er arvelig. For jeg har også mange forskjellige parfymer, og klarer ikke slå meg til ro med én. Jakten på den perfekte duften stoppet mer eller mindre opp mellom 2011 og 2015, siden jeg fikk gleden av å oppleve svangerskapskvalme og fikk et anstrengt forhold til sterke lukter i en veldig lang periode.

Men i fjor sommer begynte jakten igjen. Jakten på den ultimate sommerparfymen! Og det er faktisk ikke bare bare, for i et parfymeri skal det ikke mange sniffene til før jeg blir småkvalm. Og er man først så heldig å finne en parfyme som lukter godt, så kan du jo banne på at den lukter helt annerledes når man får den på huden!

 

 

Gleden var derfor überstor da jeg tidligere denne uka fant en parfyme som luktet “sånn passe” da jeg sniffet på flaska. Av en eller annen merkelig grunn sprayet jeg den på armen likevel, og resten av den dagen var jeg helt i himmelen hver gang det kom en liten dunst fra håndleddet mitt. Det viste seg altså at den luktet så innigranskauen fantastisk når jeg fikk den på huden, at jeg dagen etter måtte kaste meg i bilen og kjøre ens ærend til parfymeriet for å kjøpe en flaske.

Det er veldig sjeldent jeg flottær meg på den måten, men denne gangen hadde jeg ikke noe valg. Og jeg må innrømme at lykkerusen var rimelig fantastisk der jeg trallet til radioen i bilen på vei hjem.

Men så viste det seg selvfølgelig at jeg hadde glemt en ørliten detalj..

 

 

– “Jøss“, mumlet gubben da han entret kjøkkenet, “Hva i all verden lukter det her?“

Jeg hadde nettopp kastet en pakke med skinke som hadde gått ut på dato, så jeg trodde det var den han siktet til.

– “Ja, nei”, svarte jeg, “Den skinkepakka hadde gått ut for ei uke siden! Ligger i søpla, jeg skal gå ut med den med en gang..“

– “Nei.. Det er ikke den lukta jeg sikter til..”, mumlet han videre.

Først da kom jeg på den nye parfymen min.

– “Åh!“, fniste jeg, “Hihi! Du kjente det, ja?“

– “Kjente det, ja!“, snøftet Peter, “Men hva gjør den lukten her?“

– “Den lukten?!“, spurte jeg, “Hva mener du?“

– “Jeg mener selvfølgelig den parfymelukten..?“

– “Ja, men..“, begynte jeg, “Hva mener du med “hva gjør den lukten her”?“

– “Nei, altså. Hvorfor i alle dager lukter det Thomas her?”

– “Thomas?!”, ropte jeg.

– “Ja, Thomas. Min kompis Thomas.”

– “Jeg vet da vel hvem Thomas er! Men det lukter da ikke Thomas her?”

– “Jo, det gjør det. Det lukter Thomas.”

– “Okei, nå skjønner jeg ingenting. Jeg trodde du snakket om min nye parfyme. For det er ikke denne lukten her du mener?”

Jeg strakk hodet mitt frem, sånn at Peter fikk luktet i nakken min.

– “Jepp! Det er den lukten, ja! Hvorfor i alle dager har du på deg den samme parfymen som Thomas?”

Jeg kikket vantro på ham.

– “Du tuller nå, sant?”, sa jeg, “Det er den nye parfymen min. Dameparfyme! DAME! Jeg fant den i avdelingen for feminine dufter og jeg har endelig funnet en parfyme jeg elsker, og jeg er 100% sikker på at det ikke er den samme parfymen som Thomas bruker.”

– “Ja, det stemmer sikkert det.. Men du lukter Thomas.”

– “Nå får du gi deg, Peter, det lukter sitrus! Feminin sitrus! Tror du seriøst Thomas bruker dameparfyme?“

– “Jeg vet ikke hvilken parfyme Thomas bruker, men han har i alle fall luktet sånn du lukter nå i alle år. Det er hans lukt.”

Peter bøyde seg mot meg og luktet i nakken min en gang til, før han nikket bestemt:

– “Jupp. Thomas.”

– “Jammen..“, sukket jeg, “Betyr dette at jeg må..“

– “Jeg sier bare”, avbrøt Peter, “At jeg tenker på Thomas når jeg kjenner den lukten der. Jeg ser det er deg som står der, men jeg tenker på Thomas.”

Så ja.. Dette er altså status. Hva gjør jeg nå? Jeg har ikke helt bestemt meg for hvordan jeg skal løse dette, for jeg forbinder jo ikke denne lukten med annet enn sommer og sol og meg selv. Men jeg antar at jakten på den ultimate sommerparfymen ikke er over likevel.. For jeg ser jo at det kan bli et problem for gubben når vi legger oss om kvelden og lyset slukkes 😛

 

/ Det er i alle fall en bra ting at Thomas er en skikkelig ålreit fyr, da.. 😉

* Følg Konatil på Facebook *