hits

Damen p toget

Jeg samler p historier. En kompis sa til meg en gang at han syns det var s slitsomt g sammen med meg ute, fordi jeg har en tendens til tiltrekke meg skravlete mennesker. Jeg lo det bort, men av en eller annen grunn stter jeg alts ofte p trivelige folk som forteller meg historier. Og jeg elsker det!

Da jeg skrev innlegget "Savne litt" i gr - kom jeg til tenke p en dame jeg mtte p toget for mange r siden. Samtalen vi hadde satte skikkelig spor, og det er sikkert derfor jeg husker den s godt. Og det var alts noe i teksten jeg skrev i gr som minnet meg p denne damen og togturen til Oslo.

 

 

Vi skal over fem r tilbake i tid. Jeg satt p toget p vei hjem, da det kom p en eldre dame i Tnsberg. Hun satte seg ned ved siden av meg, og vi begynte prate.

Etter en liten stund spurte hun hvor jeg skulle, og jeg fortalte at jeg var p vei hjem til kjresten min. At vi nettopp hadde flyttet sammen og at jeg gledet meg til se ham igjen.

"Er du lykkelig?", spurte damen.

Jeg husker jeg ble litt satt ut, for det er veldig sjeldent man fr det sprsmlet. Srlig av folk man nettopp har mtt..

Jeg nikket og smilte, mens jeg hele tiden flte at hun hadde noe p hjertet. Jeg ble ndt til sprre tilbake. Var hun gift? Og det sprsmlet ble starten p en lang historie som jeg aldri kommer til glemme.

For hun hadde vrt gift, med den store kjrligheten. Jeg s at hun mente det, for ingen klarer blffe det milde draget man fr over ynene nr man snakker om noen man virkelig elsker. De hadde kjent hverandre helt siden de var ungdom, de giftet seg da begge var tjue og de hadde ftt to flotte dtre sammen.

De levde et godt og trygt liv sammen, fortalte hun. Men s hadde alt tatt en br vending. En dag hadde mannen ftt hjertestans. Hun var rimelig ordknapp rundt akkurat det, annet enn at det hadde skjedd p hytta og at livet ikke stod til redde. Jeg holdt pusten mens toget suste videre.

En hel verden hadde gtt i tusen knas. Nr man fr kjenne p kroppen at det bare er n skjr, liten bokstav som skiller mellom lykke og ulykke. Den frste tiden hadde hun fortrengt. Dagene gikk, men hun var ikke tilstede. Jeg husker jeg lurte p om jeg skulle si at hun ikke trengte dele dette med meg. Men samtidig var det som om hun nsket lette hjertet sitt litt. S jeg sa ingenting.

De to dtrene ble trsten hennes. For hva skulle hun gjre? Legge seg ned og d hun ogs? Det var jo ikke et alternativ.

"Men vet du hva det rareste var?", smilte damen srgmodig. "Vet du hva jeg savnet mest? Alle tingene mannen min bestandig gjorde, som pleide irritere vettet av meg! Plystringen hans. Skoene han satte fra seg rett p innsiden av dra. Jakka hans som alltid hang over den ene kjkkenstolen, som om han bare nektet bruke knaggrekken i gangen. At han satte fra seg kaffekoppen sin p de utenkeligste steder. Hva gir du meg?! Alle de irriterende tingene! Tenk om jeg hadde visst at det var det jeg kom til savne mest."

Da vi gikk av p Nationaltheateret begge to, ga vi hverandre en lang klem.

Men den samtalen.. Jeg tror hun forstod at ordene hennes hadde brent seg fast i minnet mitt. Jeg lurer s p hvor damen er i dag. Om det var en mening med at hun skulle sette seg ned ved siden av akkurat meg.

Kanskje har historien hennes ftt meg til tenke annerledes p livet? For den setter meg alltid litt ut nr jeg blir minnet p den. Hvor lite som skiller lykke og ulykke, og alle disse tingene man tar for gitt, som plutselig bare kan bli revet vekk. Det er bde veldig skummelt og veldig fint. Vi trenger i blant bli minnet p at man m sette pris p det man har og de man er glad i <3

 


Ingen sier det bedre enn diktfyren Trygve Skaug, en av mine favoritter p Instagram (@trygveskaug)

 

/ Livet er her og n <3

* Flg Konatil p Facebook *

19 kommentarer

Takk for at du deler <3 Jeg ble helt varm om hjertet, samtidig som jeg fikk helt vondt. Jeg tror jammen jeg m g legge meg inntil den sinnsykt irriterende samboeren min, som helt sikkert snorker irriterende hyt allerede, etter ha parkert skoene midt i gangen og slengt fra seg klrne p gulvet.

Tankevekker <3 God natt.

For en st kommentar <3 Tusen takk!

S heldig hun var som fikk oppleve s stor kjrlighet❤️ Det er Nok nr kjrligheten er s stor at en savner de sm irriterende tingene❤️

Veldig godt poeng, Liv!

Siden du er s glad i en god historie m jeg bare dele denne som satte seg hardt i hjerterota. Jeg jobber i butikk og har mange eldre kunder som gjerne slr av en prat. Den eldre mannen som denne historien handler om har alltid noe godt og si. En gang var han i ekstra godt humr og sa; du, det er slike samtaler som dette som er livet. Jeg ble litt glad jeg g og var selvsagt enig. Bak han stod to utlmodige sjeler som bare hadde ftt med seg halvparten. Du, sa han ene til meg da den eldre mannen hadde forsvunnet ut i sola, du det er mye rart du skal hre fra folk alts.

Og moralen er at vi som er litt yngre, br lytte og lre av de eldre :-)

Takk❤️ Denne trengte jeg:)

Denne traff meg i hjertet <3

Man glemmer ofte i hverdagen hva som egentlig betyr mest. Fokuset er p bleieskift, mat, klesvask og leggetider. En liten pust i bakken med kjrestetid og en god klem er vanskelig prioritere, men er jammen balsam for sjela/forholdet. Takk for denne historien :)

Er s enig med deg! Ikke rart s mange forhold gr p en skikkelig smell den dagen barna har flyttet ut og man sitter igjen og klr seg i huet. Verdt huske p!

Denne traff, voldsomt. Takk!

Jeg kjenner at dette var en god p minner om at jeg har det fantastisk med mann og barn😀😍 jeg et heldig og har mine. I dag har vrt en dag med irritasjon og frustrasjon😐 men ser n at dette er bare tull😁

Tusen Takk for at du har en fantastisk blogg😀 er fast leser av din og din mann sin blogg og jeg digger dere selv om jeg sjelden kommenterer 😂😂

Du er s flink til skrive. Makan til jordnr og ekte blogger, med s mye vettugt komme med! Du er knallflink!

Denne var fin lese i dag. Da en super, ung mann, i dag mtte gi opp kampen og kreftene tok slutt. Igjen sitter kone og barn. Lev livet mens vi har det, ingen vet hva morgendagen bringer<3

Jeg har tilbrakt de siste to dagene p konferanse med Norsk Luftambulanse, og etter ha jobbet med frstehjelp en stund, synes jeg snne historier er s utrolig viktig.

Men grt! h. Jag nskar att jag inte var s bldig. Men s vackert, och s vldigt sorgligt!! Och det r hemskt vad livet kan vnda fort. Man vet aldrig. Och man r s alldeles fr drlig p att ta tillvara p just "stunden".

Tack fr att du delar och ger en tankevckare! Jag hoppas att hon stter p din blogg och lser din fina historia!

Ble rrt til trer av denne. Den traff midt i hjerterota og virkeligheten. Vi har vt gjennom en stri trn for pappa og mann i huset, som fikk hjerneslag for ett par tre r siden. Han overlevde (Det tok heldigvis lang tid fr jeg forstod hvor alvorlig det var) Og han er nesten uten skader etter dette.

Men neste uten: De skadene han har, er forsterkninger av de tingene som var irriterende tidligere. S jeg m hele tiden minne meg selv om at han faktisk kunne vrt dd. Og da spiller de ikke s stor rolle om han bruker mblene som garderobeskap, oppvaskbenken som sppelbtte eller kjefter p meg for smting som ikke betyr noe som helst. I den store sammenhengen.

Skriv en ny kommentar

Flg p Facebook