Fy flate.. I dag har sola spredd glede, og det har vært vindstille for første gang på flere uker. Og jeg? Jeg har sittet inne og følt meg helt tom. Og ganske teit.
Dere som følger Peters blogg har vel en anelse om hvorfor lufta har gått ut av ballongen min (hvis det er lov å si).. Men for dere andre kan jeg oppsummere med ett ord: Barnehagestart.
Hvorfor må det være så pyton?! Det var pyton for to år siden med førstemann, og det er like pyton i år med andremann.
Tilvenningen er lagt opp ganske enkelt; et par timers besøk på dag 1, mamma og/eller pappa skal trekke seg litt unna på dag 2 – og til slutt: levere, si hadet og reise hjem på dag 3. Easy peasy!
Men det er bare det, at det er ikke easy peasy! Det er grusomt! Ikke et vondt ord om barnehagen, for de gjør absolutt alt riktig – problemet er det forferdelige mammahjertet som rives i filler mens man går de tilgjort bestemte skrittene mot bilen, samtidig som man prøver å svelge bort klumpen i halsen og lukke ørene for den såre gråten bak seg.
Og alle tankene i hodet som virrer febrilsk fram og tilbake: “To, tre dager til tilvenning? Kunne vi ikke satt av et par, tre uker, da? Så hadde lillemor rukket å bli kjent med både barn og voksne, og følt seg trygg når mamma eller pappa sa hadet om morgenen.“
Som sagt, jeg føler meg helt tom, og ganske teit. For disse avskjedene tar seriøst knekken på meg.
I går kom Peter og jeg hjem etter levering, klokka var ti, jeg satte meg ned i sofaen og følte for å gråte litt. Så da gjorde jeg det.
Peter ble veldig oppgitt, for han er jo en optimist. Men han ga meg en klem, mens han prøvde å forklare at det kommer til å gå bra. At jeg kommer til å overleve selv om datteren min er i barnehagen. Da gråt jeg enda høyere, litt fordi jeg syns han er teit når han er så optimistisk, men mest fordi det virket som han hadde glemt hvor høyt hun gråt da vi gikk fra henne.
– “Men Christina“, sukket Peter, “Du vet jo at hun har det bra nå! Den gråtingen er nesten litt sånn.. Obligatorisk! Den går fort over!“
Jeg snufset skikkelig, og ganske lite feminint – før jeg tørket tårene og kikket ned på snørrpapiret jeg holdt mellom hendene.
Så pep det plutselig i både Peters og min telefon, og jeg kikket irritert på den for å finne ut hvem som forstyrret oss på verst tenkelig tidspunkt – og atpåtil samtidig.
Men i huleste.. Sms fra barnehagen? Hva er det de skriver da..? Hæ? Alt går bra..? Bare store smil og lego for alle penga?!
Peter gryntet fornøyd før han kysset meg på panna, tok med seg kaffekoppen og trasket opp på kontoret.
Så i morgen har jeg bestemt at jeg skal tilbake på hesten igjen.. Jeg skal oppdatere Snapstoryen min jevnt og trutt gjennom hele dagen og jeg skal glede meg over at denne bloggen faktisk feirer ett år! Det var faktisk en leser (takk Monica!) som minnet meg på det, og da innså jeg at nå får det være nok mammasutring.
Men de avskjedene om morgenen kan du seriøst få billig av meg, så i kveld blir det en siste runde med Celine Dion og snufsekluten 😉
/ Aaall by myseeeeelf
Har ei snuppe som startet når hun var 10 mnd. Ikke en tåre ble felt når vi gikk. Hun begynte å leke med engang og hadde ikke tid til å si Hadet engang. Det var vondt for mammahjertet. Husker jeg tenkte: savner hun meg ikke inn det hele tatt. Er hun ikke glad I me
Kom noen tårer hos meg den dagen.
Men ble glemt igjen når hun ble hentet i 14 tiden og jeg ble møtt med det smilet og to hender som strakk seg etter meg og jeg fikk den gode klemmen. ❤
Neste gang mammahjertet føler det vil briste, er når lillesnuppa spent og stolt flytter hjemmefra for første gang😉😉
Dere må bruke så lang tid dere bare kan på tilvenning. Om noen sier noe annet er det bare tull. Forskning sier at tilknytning og tilvenning skjer på best måte for barnet om primæromsorgspersonene er tilstede. I min bhg har vi hatt foreldre som har brukt opp til en måned på tilvenning. Veldig få har den muligheten, men har man det er det gull verdt! Bare et innspill fra en småbarnspedagog. 😉 Lykke til videre! Det er tøft. Ingen tvil om det.
Holdt litt pusten når jeg leste, og føler med deg.. <3 Gratulerer med 1 års dagen til bloggen! 🙂
De der avskjedene er like tøffe nå etter 4 år i bhg med storebror, som med lillesøster som starta opp før sommærn.. 😥 når de protesterer og hyler av full hals så tyter det tårær ut uansett hvem det er asså.
Men jeg har nå jobba 9år i bhg nå så VET jo hva som skjer npr jeg går, men alikkavæl.. fysj..
Åååå… Jeg føler sånn med deg. Av og til føler jeg at jeg er den eneste i verden som synes dette er pyton.. Alle andre takler det så fint. Mens jeg faller helt i staver og tenker; er det sånn her livet skal være?? Betale andre for å passe på mitt barn? Når jeg jo mest av alt vil være sammen med han selv-hele tiden! Må jeg egentlig jobbe? Selge huset, flytte inn i en knøttliten leilighet på landet ig gå hjemme noen år?? 😫 Ja.. Som du skjønner har jeg litt å jobbe med..🙄
Uansett; jeg vet akkurat hvordan du har det.. Og selv om vi vet d går over er det så innihampen vondt akkurat nå😥
Trøsteklem (og gratulerer med blogg 1 år-klem- godt jobba!:) )
Jeg forstår ikke hvorfor dere går med på så kort tilvenning. Barnehagen kjenner ikke ditt barn, og det som passer for en unge passer ikke for en annen.
Å gå fra barnet etter tre dager er en alt for kjapp tilvenning, synes jeg, og jeg synes dere som foreldre må ta det som passer best for deres barn.
Åh.. Jag känner så väl igen mig. Talibarnet var 13 månader när hon började. Minst i gruppen. Och jag var LIVRÄDD. Herregud, dom andra barnen kanske äter upp henne? Eller är elaka? Eller hon kanske dör av saknad efter mamman? Så mamman stog i ett hörn och grät första dagen. Så väldigt lite moget och charmigt kan jag säga! :p Samma sak andra dagen.
Men jodå, Talibarnet älskade varje sekund, hamnade mitt i centrum och det var mamman som var en fjant… 😉
Så det kommer nog gå bra skall du se. Det brukar faktiskt göra det. Och man överlever. Även fast man tror att mammahjärtat skall brista!
Hoppla hästen! Ser fram imot mera snap 😉
Heldig vis går det oftest bra, de aller fleste barn (jeg var ikke en av dem) ELSKER barnehagen! 🙂
Det er heldigvis over tretti år til.. Minst 😛 😉
Akkurat nå føler jeg at det der må være mitt drømmescenario.. 🙂
Tusen takk for kommentaren din, ble både lettet og trist av å lese den.. Trodde rett og slett det var praksis overalt å følge den “vanlige” tilvenningen, selv om det strider mot all fornuft. Akkurat nå har jeg jo muligheten til å bruke tid på tilvenningen, men føler jeg ikke vil tråkke i de ansattes opplegg. Får ta en liten prat med dem på mandag 🙂 Men takk for innspill – det var noe fint over å høre at noen har brukt opp til en måned før ting har gått seg til! Tre dager er virkelig ikke nok syns jeg 🙂
Er det barnehagen som har gitt den oppskriften på tilvenning? For i så fall må dere bare ta en prat med dem, og legge opp tilvenningen slik dere selv ønsker! Svært få har muligheten til det, så derfor har samfunnet akseptert denne formen, og de fleste følger den. Men alle som jobber med barn (bør vite) vet at barn er individuelle, noen er trygg med en gang mens andre trenger mer tid. To dager er uansett ikke nok! Føler du at du kjenner noen etter så kort tid? Ville du godtatt at en du møtte for tre dager siden skulle trøstet deg da du gråt etter leveringen? Så når dere har muligheten, er det bare fantastisk for dere og barnet at dere bruker den tiden dere trenger. Nå er det jo helg, så mandagen kan jo begynne som dag nr 2 igjen, mye kan være glemt etter to dager hjemme. Dere vet best som foreldre, lykke til videre 🙂
Kjære deg! Føler sånn med deg. Det er så vondt! Men hør nå: har du mulighet til å bruke en måned på tilvenning, GJØR DET!! Din lojalitet ligger hos barnet, ikke de ansettes “opplegg” (som sant å si er et rævva et, hvis de ønsker noen få dager tilvenning). Vi brukte en måned på tilvenning, og jeg drar til og sier det er det smarteste jeg har gjort i mitt liv. Nesten hvertfall. Har fått igjen for det i bøtter og spann, i form av et trygt barn. Jeg veit ikke alle har muligheten, og det er kjipt. Tror også som noen over her, at om noen år er det LANG tilvenning som gjelder. De fleste oppegående pedagoger i dagens barnehager blir bare glade om foreldrene har mulighet til lang tilvenning. Lykke til!!!!!
Å, jeg kjenner meg sånn igjen! Kunne vi ikke fått vært der sammen med minsten i flere uker? På den annen side, så kan det jo plutselig være gråting og protester fra 5-åringen som har gått fire år i barnehage… Nei, det er ikke lett… Vi får felle våre tårer i smug på vei mot bilen. Jeg sier bestandig at det optimale for meg og ungene hadde vært om vi kunne vært en gjeng foreldre som kom sammen hver dag med ungene våre. Så kunne vi voksne bidratt på hver vår måte (ja, for i min drømmeverden er to av foreldrene pedagog, en kokk, en musiker, en biolog.. ja… du skjønner tegninga). Men sånn er det ikke dessverre! Og egentlig er jeg ganske fornøyd med denne løsningen der jeg får hjelp til å lære ungene mine så utrolig mye av det som trengs å læres, og de har snille og gode voksne rundt seg hele dagen. Så får jeg leve med at jeg har litt vondt i hjertet mitt fordi det ikke er JEG som er der sammen med dem hele dagen.
Skal dere ha flere barn? 🙂
Snart tid for barnehagestart her også. Vi har lagt det opp slik at pappaen har permisjon når minsten begynner, for å ha mulighet til akkurat så lang tilvenning som det måtte være behov for. Her ser bhg at det er individuelle forskjeller, og legger opp tilvenningen underveis, sammen med foreldre. Det er fint synes jeg 🙂
Om tilvenningen har gått fint skjønner jeg ikke hvorfor det blir anbefalt ovenfor her og høre om å få ha lengre tilvenning? Er jo noe helt annet om barnet trenger lengre, da syns jeg absolutt det er veldig viktig!! Men utifra det som står i innlegget virket det jo som det gikk veldig bra? Selvfølgelig gråter barnet når mor/far drar, betyr ikke at barnet er utrygt av den grunn, tenker jeg.
Heisann! Høres ikke ut som det opplegget er laget med basis i småbarnspedagogikk. Anbefaler deg å lese om Jåttåmodellen, et opplegg laget for å ivareta barns tilknytningsbehov: http://www.minbarnehage.no/DynamicContent//Documents/141-b7712eb9-650b-41f9-b58d-87d14376875e.pdf
Eldste vår begynte tvert, yngste hadde tre ukers tilvenning (mor i permisjon). Begge deler gikk fint, de var helt forskjellige i den alderen. En fikk aldri nok av venner og utfordringer, en var mer hjemmekjær.
Vi var først på besøk i barnehagen før ferien og så brukte vi tre uker på tilvenning. Gutten min var akkurat fylt to, og veldig sjenert.
Er jo vanlig med tre dager tilvenning. Men er jo laget sånn fordi det er praktisk for de i barnehagen når mange nye skal begynne. Men absolutt ikke noe for alle barn!
Prøv å skill mellom magefølelsen og hønemorfølelsen og finn ut sammen med Peter hva som er best for snuppa 🙂
Har en datter som akkurat har begynt i barnehage, hun er 1,5 år. Barnehagen ville gjerne at vi skulle bruke en uke på tilvenning, og at barnet ikke hadde noe mye lengre dager enn 6timersdag den andre uka. Jeg var sammen med barnet de 3 første dagene uten å gå fra (bortsett fra når barnet sov i vogna på dag nr3). Dag nr 4 tok far, men da var barnet alene i 3,5 time (inkl 2timers dupp). På dag 5 måtte vi begge på jobb, men da leverte og hentet bestemora, så barnet fikk en kort dag 🙂 det har gått kjempebra! Ser for meg at jeg hadde stått på gangen og grått hvis jeg skulle gått fra barnet på dag 2/3. Ekstra ille nå som jeg er gravid med nr 2, hehe :p