hits

Helt sjukehus!

I dag blir jeg ndt til ta dere med to dager tilbake i tid.

Barna var i seng for kvelden, Peter stod p farten til en kompis, men det var like fr jeg spurte om han kunne vre s snill avlyse hele dritten. Mer enn noen gang trengte jeg ham hjemme, for det fine med vre to bloggere under samme tak, er at vi kan sprre hverandre om rd dersom vi str helt fast.

 


Et typisk bloggmte ;-) (Skjermbilde fra Bloggerne, TV2 Livsstil)

 

Og n stod jeg ikke bare helt fast, jeg hadde rett og slett ftt skikkelig noia og den store skjelven! Lrdag, sndag og mandag hadde jeg feiget ut, innlegget om fortida mi var ferdig - men jeg klarte rett og slett ikke trykke "publiser".

S mange flelser var i sving. Var jeg egentlig klar for fortelle om en kjip fortid som jeg aller helst bare ville la ligge? Hvordan kom det til bli mottatt? Skulle jeg stenge kommentarfeltet, i tilfelle et eller annet nettroll ville stikke innom? Var jeg sterk nok til takle kjipe tilbakemeldinger?

Jeg var s nervs, faktisk hadde jeg flt meg ordentlig uvel i flere dager. Ikke for g i detalj, men la meg bare si det snn at jeg hadde beskt doen like ofte som gubben gjr i lpet av en vanlig arbeidsdag.

Men da Peter suste avgrde i 20-tida, var jeg overlatt til meg selv. Et yeblikk lurte jeg p om jeg bare skulle krype under dyna og heller la blogg vre blogg - selv om jeg ikke hadde postet noe p fire dager.

Men s bestemte jeg meg for se litt p teksten igjen. Jeg krllet meg sammen i sofaen med Macen p fanget, jeg satt og stirret p skjermen og lurte p om jeg skulle droppe det nok en gang. Minuttene fk avsted, og etter et par timer tikket det inn en melding p mobilen. Den var fra Peter som lurte p status. Og da inns jeg at n fikk det for pokker'n vre nok. Jeg mtte se f postet det hersens innlegget - og komme meg videre.

S jeg trykket "publiser". Deretter lukket jeg ned Macen, og gikk ut p kjkkenet for rydde. Men den ugne flelse i magen ville ikke gi seg, derfor tuslet jeg ut i stua igjen etter et kvarter. Mtte bare sjekke om noen hadde vrt inne og lest.

Det sjokket jeg fikk da jeg pnet macen, kommer jeg serist aldri til glemme. 150 likes p 15 minutter!! Og S mange hyggelige, oppmuntrende, trstende, gode, snille og stttende kommentarer!

Peter og kompisen var opptatt med spille Fifa, men rett over midnatt pep det i telefonen min igjen:

 

 

I skrivende stund har innlegget som jeg ikke ville poste, ftt 1000 likes og en hel drss med fine kommentarer!! Jeg tror ikke dere forstr hvor mye dette betyr for meg. N kan jeg liksom legge dette bak meg, og ta fatt p alt det morsomme som skal skje denne hsten.

Og helt til slutt.. Jeg vet det sannsynligvis ikke egner seg for ei dame godt over tredve si, men det fr bare vre:

I love you guys! <3

 

 

/ N skal jeg lese kommentarene en gang til :-)

* Flg Konatil p Facebook *

16 kommentarer

Jeg m bare si at du er fantastisk Christina ❤️

Du skriver utrolig bra, er innom leser bloggen din hver dag 😉

St p videre! Gleder meg til fremtidige innlegg 🎀💜

S koselig hre Linn! Tusen hjertelig takk! :-)

Folk er skjelden s skumle som du tror.

Nettroll finnes det overalt, men de skal man bare overse.

Synns du er ei tff dame som trr fortelle. Folk har egentlig ikke noe med fortiden til andre gjre.

Feie for egen dr, fr man feier for andre. S frem til at man ikke er invitert.

Du har selvflgelig helt rett :-) Vanligvis bryr jeg meg fint lite om nettroll, men denne gangen var det litt ekstra spesielt siden det handlet om en veldig sr periode i livet mitt. Derfor er jeg ekstra glad for at det gikk s bra ;-)

Syns du er modig som trte delle det innlegget. Ble veldig glad for at du skal fortsette med det fremover.

Du og mannen din er de eneste bloggerene jeg flger med p.

Du er fantastisk, og stoooor inspirasjon :)

Hurra for fulltidsblogging ❤️ Hilsen lettere middelaldrende mamma til fire som har vrt fast leser fra starten og som heier p bde deg og pappahjerte 😊

Syns du var r tff som postet innleget. Du imponerer meg.

Gleder meg til masse innlegg framover. Digger at det er akkurat dette du vil drive p med😊🤘

Du og mannen din er mine favorittbloggere ❤ st p videre 😙

Du er bare s god og nydelig og det gjr meg s ufattelig glad for deg at du fikk s fin mottakelse (skulle bare mangle, men likevel, jeg forstr s godt lettelsen og gleden) <3 Og jeg er enda et par-tre-fem r eldre enn deg og jeg sier det glatt tilbake, with masse feeling;D I love you too! :D

All cred til deg :-) mange har en fortid som kanskje ikke ble helt som de hadde planlagt eller drmt. Enten i form av sykdom eller andre ting. Men det trenger jo ikke sette en stopper for et fantastisk liv fremover :) jeg digger bloggen din, og gleder meg til flge deg videre (flger ogs pappahjerte da :-)). Har ei jente bittelitt yngre enn jenta deres bare, og kjenner meg s godt igjen i mye av det dere skriver. Til tide rimelig sliten med altfor lite svn, men da er det s fint koble av med litt blogglesing innimellom :-)

St p videre! Hper forresten det gr bedre forlate lillesnupp i barnehagen. Som den hnemora jeg er var jeg helt knust de frste ukene etter barnehagestarten vr. Jenta vr syns det var helt greit, og jeg grein i bilen hver dag frste tida 😂

Heier p deg! :-)

Er veldig godt vite at det er flere som har hatt snne perioder. :)

Gleder meg stort til lese mer p bloggen din n til hsten! s p! :D

Hei. Jeg har ikke fulgt deg s lenge, men du skriver s godt at jeg sitter og nikker gjenkjennende nr jeg leser. Da jeg leste innlegget om fortiden din tenkte jeg ikke p hvor vanskelig det var for deg dele dette med alle. Jeg leste det og kjente meg igjen, fordi jeg har opplevd noe lignende selv. Jeg vet ogs om andre i samme situasjon. Derfor er det s fint at du deler og viser at vi er ikke alene, vi som mtte droppe plan A, og muligens plan B ogs. Plan C vil kanskje virke, og livet gr videre. S bra at du turte fortelle. Flott at du fr jobbe med skrivingen din. Gratulerer med kontrakten!

Gratulerer med skulle bli fulltidsblogger! Utrolig kult at bde du og din kjre har evnet f s mye ut av bloggingen at dere begge kan leve av dette. Masse, masse lykke til :)

Skriv en ny kommentar

Flg p Facebook