– “Jammen, da får du bare skrive om den ræva dagen din, da. Sånn er det å være blogger!“, ropte Peter fra kjøkkenet.

I dag må jeg le, for i går kveld satt jeg som en potetsekk i stua og følte meg helt pudding. Jeg griner sjeldent, men de gangene jeg får lyst til å grine litt, har jeg som oftest sovet altfor lite. I går var en sånn dag – og på sånne dager er alt feil. Og det vet selvfølgelig Peter.

– “Ja, men herregud da!“, ropte jeg tilbake, “Jeg kan jo ikke skrive at jeg sitter her og bare har lyst til å grine!“

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Dagen hadde startet klokka fem om morgenen. Halve natten hadde jeg ligget og lyttet til hunden som jeg syns pustet litt for kjapt, og jeg var overbevist om at hjertefeilen hans hadde eskalert. Så gikk levering i barnehagen langt under middels, og da jeg kom hjem og fikk ringt dyrlegen og bestilt en time, var det som om lufta gikk ut av ballongen. Ørten mailer i innboksen, et hus som stod på hodet, men verst av alt: et mammahjerte som var fryktelig tynnslitt og veldig overarbeidet.

Jeg gjorde det eneste riktige på en sånn dag. Jeg skrudde på musikken og fant frem støvsugeren og vaskebøtta, selv om jeg ikke hadde energi nok til noen av delene. For når det er kaos innvendig, så hjelper det ofte å få litt kontroll på omgivelsene – og da kvelden kom, satt jeg som sagt som en potetsekk i en stol i stua. Jeg bestemte meg for å la bloggen ligge, og heller prioritere en tidlig kveld. Søvn søvn søvn.

Og ohlala – i dag morges våknet jeg som et nytt menneske! Timen hos dyrlegen var klokka ni, og siden tidsoptimisten Peter ikke skulle være med, var jeg på plass ti minutter før tida. Teo var snill som et lam, og røntgen av hjerte og lunger gikk unna i en fei. Dyrlegen var overrasket over hvor bra det så ut, og den eneste beskjeden vi fikk var å slanke bort 1 kilo :-/

Vet ikke om Teo var så overbegeistret for trøsteshoppingen, men jeg var fornøyd med nye blomster til et rent hus – og at jeg endelig fikk tak i en slør-asparges! Syns den planta er så nydelig:

Med friskmeldt hund, kastet Peter og jeg oss over podcast-innspilling av “Gjesterommet“. Vi innså hvor lenge det var siden sist, og hvor mye vi hadde savnet det!

Bilder fra min snapstory der vi snapper om podcasten (umulius82) 😉

Etter å ha ledd og skravlet oss gjennom 40 minutter med opptak, oppdaget vi at det var noe feil med lyden – og at vi blir nødt til å spille inn alt på nytt. Hadde dette skjedd i går ville det blitt krisestemning, men i dag tok vi det med et smil og innså at det er sånt som skjer.

Det meste ordner seg nemlig etter en natt med nok søvn 🙂

/ ..og når det viser seg at man har en vofs som er i form likevel <3

* Følg Konatil på Facebook *