Snap-kok og gjensynsglede

27.08.2016 - 21:56 3 kommentarer

Det er fort gjort å havne litt bakpå når det koker på Snapchat, og i går kan man vel trygt si at det var en sånn dag.. Det skyldtes ene og alene at en viss person ledet Amanda-showet på Tv2 i går kveld - som dere ser har jeg fortsatt noen usette Snapper som venter, men jeg må bare få takke alle som tenker på meg når de ser Jakob, haha :-)

 

 

Det mest ironiske er jo at jeg ikke fikk sett Amanda-utdelingen i går selv, for vi har besøk av min lillesøster og svoger i helgen - og etter et utsøkt tacomåltid ble vi sittende rundt kjøkkenbordet og fortelle skrøner til langt på natt. Men programmet stod selvfølgelig på opptak, så jeg har ikke tenkt til å gå glipp av det altså ;-)

Lillesøsteren min bor i Oslo, hun er seks år yngre enn meg og jeg er så glad for at vi er så gode venner. Hun og samboeren kommer på besøk så ofte de kan, og i dag har hun og jeg vært på loftet til besteforeldrene våre og ryddet litt i gammelt rot.

For da mamma og pappa solgte barndomshjemmet vårt for snart ti år siden, var det et helt hus som skulle ryddes. Et fullt loft, to fulle boder, ting og tang i alle skuffer og skap som skulle kastes eller tas med videre - eller mellomlagres på loftet til mine besteforeldre. I dag gikk det opp for oss at det garantert var den enkleste utveien for mine foreldre å gå for mellomlagring. Litt sånn midt mellom kast og ta med videre.. Jeg fant blant annet ti bæreposer med krimbøker! Det føles jo forferdelig å kvitte seg med bøker - men hvor ofte skjer det egentlig at man leser den samme boka to ganger?!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Åååååh, husker du denne boka?!"

 

Unntaket er selvfølgelig barnebøker - og i dag fant jeg endelig igjen de gamle favorittene fra jeg var liten! Bøkene jeg kunne utenat, og som foreldrene mine måtte lese fra perm til perm fordi jeg fersket dem dersom de hoppet over et ord eller en side.

 


Minner!

 

Ut av en eske ramlet også min gamle særoppgave i musikk fra 7. klasse, der jeg hadde skrevet om Mozart. Jeg husker jeg var veldig fornøyd med den oppgaven, men akkurat nå forstår jeg ikke hvorfor min kjære lærer Hans Christian ikke trakk meg et par karakterer, for sjekk denne setningen om hvordan Mozart døde i 1791.. Helt typisk skrivestil for en 14 åring, haha!

 


"Han døde i 1791 i ytterste armod og ble begravet i en fellesgrav på fattigkirkegården.."

 

Det var altså så trivelig å sitte der oppe på det varme loftet, og se gjennom eske på eske med ting fra gamle dager!

 

 

 


"Stekte grønne tomater"

 

Men det triveligste gjensynet ble med en gammel kompis jeg ikke har sett på snart tredve år.. Jeg fikk ham til 2 års dagen min, og han fulgte meg i tykt og tynt i mange år. Siden han hadde kort hår, kunne han ikke være jente - derfor måtte han få et guttenavn. Og valget var enkelt, han skulle hete Kåre. Jeg kan ikke huske at han så så skummel ut da jeg var liten, men ellers var Kåre akkurat som før :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Litt tynn i hyssingen og litt glissent hårfeste - men still going strong <3

 

Men nå hører jeg latter og skravling fra kjøkkenet helt opp hit på kontoret, så jeg får hoppe i joggebuksa og komme meg ned til de andre. Har forresten bakt mitt første brød i dag, og det var skikkelig moro! Hvis det viser seg å smake like godt som det lukter, så blir det oppdatering i morgen :-)

 

/ God lørdagskveld :-)

* Følg Konatil på Facebook *

3 kommentarer

Den lille Pandaen c:

27.08.2016 kl.22:14

Så mange minner!

ingrid

28.08.2016 kl.09:05

moro med gamle minner! Jeg har nok også en sånn gammel Nokia liggende et sted.. Det var min første mobil! (den til venstre i bildet)

Camilla Acklam

29.08.2016 kl.10:17

Det er jo så gøy med sånne minner! :)

Skriv en ny kommentar

hits