En søt historie om kjærlighet

05.09.2016 - 22:42 11 kommentarer

Noen ganger tar livet en uventet vending. Denne lille historien handler om at man iblant bare trenger en bitteliten dytt av en bitteliten hjelper, for å få ting til å skje :-)

 

 

Vi skal tre år tilbake i tid. Det var den første dagen i oktober, og ved kjøkkenbordet mitt satt Pål med en kopp kaffe foran seg. Sønnen min var ett og et halvt år på den tiden, og svinset rundt gjesten vår som om det var julenissen selv som satt der. Unger har det med å elske Pål.

Pål og jeg har kjent hverandre siden videregående, og han er en sånn fyr som alle blir glad i. Han er en sånn fyr som husket bursdagen min lenge før facebook kom, og som sørget for å holde kontakten den perioden jeg var syk og ikke klarte det selv.

Denne oktoberdagen var det over to år siden vi hadde møttes sist, og vi hadde naturlig nok mange tråder å nøste opp i. Jeg hadde blitt mamma siden sist, og Pål hadde ganske nylig blitt singel etter et åtte år langt forhold. Han forsikret meg om at han hadde det bra, og at han begynte å komme i orden med sitt nye liv som singel i egen leilighet.

Vi ble sittende å snakke om kjærligheten, om hvordan ting har en tendens til å ta uventede vendinger. Om lange forhold som man tror er det riktige, men som viser seg å være feil likevel. Så lo vi litt av hvor fort det hadde gått i svingene med Peter og meg, at jeg ble gravid bare seks måneder etter at vi traff hverandre for første gang - men hvor riktig ting føles når man treffer den rette.

Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor, men hele tiden Pål var her, hadde jeg en sånn gryende liten tanke i bakhodet. Den startet da Pål snakket om sine drømmer for framtida, og den nektet simpelthen å slippe taket. Det føltes nemlig som om jeg hadde hørt alt sammen før, men den gangen hadde det kommet fra min gode barndomsvenninne Janne.

Pål og Janne hadde aldri møtt hverandre før, og siden Pål var relativt nysingel og Janne var på husjakt med typen sin - så måtte jeg jo bare innse at hjernen min hadde spilt meg et puss..

Månedene gikk, og Pål og jeg holdt kontakten. Han var fortsatt singel, jobben tok mer og mer av hans tid, og som håndballtrener på fritiden ble det lite tid til overs. Jeg snakket jevnlig med Janne også, og en dag kunne hun fortelle at det var slutt mellom henne og kjæresten. Janne var rimelig knust, og jeg kunne jo ikke fortelle henne at jeg hadde en mulig kandidat klar - til den dagen hun kom til å forstå at eksen ikke var drømmeprinsen likevel..

Så jeg lot det gå et helt år. Janne var på beina igjen for lengst, og i en sms hintet jeg frampå om hun kanskje kunne være klar for en blind date en dag.. Hvis det passet, liksom.. Hun ble helt lattermild, og svarte at det sikkert ikke kunne skade. Derfor bestemte jeg meg for å høre med Pål om han hadde tid til å stille opp på en date. For min skyld. Jeg startet meldingen med litt uskyldig fisking..

 


"Haha det er bra. Støtter fjerde beste årstid! Hvordan går det med håndballen? Og viktigere: kjærligheten??"

 

Jeg var superspent mens jeg ventet på svar, og bannet høyt da det viste seg at han var rimelig happy fordi han var på dater'n med ei jente akkurat nå. Og at han hadde ganske trua. Jeg svarte at jeg selvsagt var glad på hans vegne og at jeg håpet det ordnet seg for dem - men egentlig ville jeg jo bare fortelle ham at han måtte be daten ryke og reise ;-)

Månedene gikk, og plutselig viste det seg at Pål var fri og frank igjen. Jeg hadde såvidt nevnt til Janne for noen uker sider at jeg hadde en kompis som jeg trodde kunne være en bra match, så jeg bestemte meg for å gå rett på sak:

 


"Hei snuppa, åssen er formen? Er du på beina igjen?
Har ikke spurt Pål enda, men er du klar for en kaffe-blind-date med ham en dag det passer eller?
Må lissom bare få ut av hodet om dere er match eller ei ;-)"

 

Men da hadde Janne selvfølgelig truffet en kar som hun hadde vært på date med et par ganger, så timingen var liksom ikke helt optimal. Da tenkte jeg at får det være greit! Nå får Kirsten Giftekniv pakke snippesken sin og rulle inn årene sine i samme slengen. Dette ble rett og slett for dumt.

Jeg begynte til og med å tvile på mine egne betraktninger, hvorfor i alle dager hadde jeg tenkt at Janne og Pål kunne bli en match? To mennesker som aldri hadde møtt hverandre, men som jeg skulle tvinge sammen på en klein blind date bare fordi jeg syns de hadde samme verdier og snakket likt om framtida? Haha!

Men pokker'n altså. Jeg fikk jo ikke ro i sjela heller! Skulle jeg la det ligge, eller skulle jeg fortsette å trekke i trådene..?

Jeg ble nødt til å ta et valg, og da det i våres viste seg at Pål og daten ikke hadde vært noen match likevel, kastet jeg meg over telefonen til Janne. Jeg bare måtte. Hvordan står det til på kjærlighetsfronten om dagen? Er det stille, sier du? Han karen du traff et par ganger var ikke noe kjæresteemne likevel..? Ooookei.. Jo, nå skal du høre her..

Deretter kontaktet jeg Pål, og sa at nå får du sende Janne en melding. Ikke noe men, bare gjør det. Om ikke for noe annet, så gjør det for min skyld! Jeg holder på å bli gal!

10 mai 2016, klokken 15.48 sendte Pål en melding til Janne.

Og resten... er historie <3

 


Kjærstepar i gamledar <3

 

/ Den bittelille hjelperen har endelig fått ro i sjela ;-)

* Følg Konatil på Facebook *

11 kommentarer

Frode

05.09.2016 kl.23:12

Hehe...

Herlig.. Og du e ikkje sann... =D

Snakk om utholdenhet...

LH

05.09.2016 kl.23:35

Så herlig <3 Og dette viser hvor mye timing har å si! Jeg har liksom en "følelse" av at jeg har truffet den perfekte, selvsagt er det absolutt ikke noe på gang, fordi han er i et slags "forhold" men seriøst, hadde timingen vært annerledes, er det ingen tvil hos meg. Kanskje vi møtes igjen om 5 år på det rette tidspunktet ;)

Therese

06.09.2016 kl.12:49

Pål er en ordentlig god kar, snill og morsom dagen lang :) Lenge leve kjærligheten :)

ingrid

06.09.2016 kl.18:38

Så koselig :) Gøy når folk finner hverandre :)

Ann Iren

06.09.2016 kl.20:27

Pål er en ordentlig fin fyr! God venn! Janne virker også som ei bra jente for Pål 😊

Hilsen nabo'n

Camilla Acklam

06.09.2016 kl.21:58

Åh så utrolig koselig! <3

07.09.2016 kl.01:32

Hahaha, såååå herlig!!!

therese

07.09.2016 kl.08:36

For et herlig innlegg om disse fantastiske synkronitetene som av og til minner oss på at det er mer å hente, både i oss selv, og i vår eksistens enn vi kanskje ofte tenker til vanlig. En god dose intuisjon der;)! Bra jobba! ;)

07.09.2016 kl.12:59

For en fin historie, og ikke minst for et fint par :-)

Du er flink, Christina!

I

12.09.2016 kl.20:12

Ikke vet jeg hva som går av meg, men nå begynte jeg å grine... haha! Så utrolig koselig historie. Heier på dem og på dere :)

Linda

14.09.2016 kl.09:04

Snakk om å være lettrørt, men den slutten der fikk jeg altså tårer i øynene av! Noe så koselig! Du er tydeligvis en god Kirsten giftekniv du ;)

Skriv en ny kommentar

hits