hits

En st historie om kjrlighet

Noen ganger tar livet en uventet vending. Denne lille historien handler om at man iblant bare trenger en bitteliten dytt av en bitteliten hjelper, for f ting til skje :-)

 

 

Vi skal tre r tilbake i tid. Det var den frste dagen i oktober, og ved kjkkenbordet mitt satt Pl med en kopp kaffe foran seg. Snnen min var ett og et halvt r p den tiden, og svinset rundt gjesten vr som om det var julenissen selv som satt der. Unger har det med elske Pl.

Pl og jeg har kjent hverandre siden videregende, og han er en snn fyr som alle blir glad i. Han er en snn fyr som husket bursdagen min lenge fr facebook kom, og som srget for holde kontakten den perioden jeg var syk og ikke klarte det selv.

Denne oktoberdagen var det over to r siden vi hadde mttes sist, og vi hadde naturlig nok mange trder nste opp i. Jeg hadde blitt mamma siden sist, og Pl hadde ganske nylig blitt singel etter et tte r langt forhold. Han forsikret meg om at han hadde det bra, og at han begynte komme i orden med sitt nye liv som singel i egen leilighet.

Vi ble sittende snakke om kjrligheten, om hvordan ting har en tendens til ta uventede vendinger. Om lange forhold som man tror er det riktige, men som viser seg vre feil likevel. S lo vi litt av hvor fort det hadde gtt i svingene med Peter og meg, at jeg ble gravid bare seks mneder etter at vi traff hverandre for frste gang - men hvor riktig ting fles nr man treffer den rette.

Jeg skjnner virkelig ikke hvorfor, men hele tiden Pl var her, hadde jeg en snn gryende liten tanke i bakhodet. Den startet da Pl snakket om sine drmmer for framtida, og den nektet simpelthen slippe taket. Det fltes nemlig som om jeg hadde hrt alt sammen fr, men den gangen hadde det kommet fra min gode barndomsvenninne Janne.

Pl og Janne hadde aldri mtt hverandre fr, og siden Pl var relativt nysingel og Janne var p husjakt med typen sin - s mtte jeg jo bare innse at hjernen min hadde spilt meg et puss..

Mnedene gikk, og Pl og jeg holdt kontakten. Han var fortsatt singel, jobben tok mer og mer av hans tid, og som hndballtrener p fritiden ble det lite tid til overs. Jeg snakket jevnlig med Janne ogs, og en dag kunne hun fortelle at det var slutt mellom henne og kjresten. Janne var rimelig knust, og jeg kunne jo ikke fortelle henne at jeg hadde en mulig kandidat klar - til den dagen hun kom til forst at eksen ikke var drmmeprinsen likevel..

S jeg lot det g et helt r. Janne var p beina igjen for lengst, og i en sms hintet jeg framp om hun kanskje kunne vre klar for en blind date en dag.. Hvis det passet, liksom.. Hun ble helt lattermild, og svarte at det sikkert ikke kunne skade. Derfor bestemte jeg meg for hre med Pl om han hadde tid til stille opp p en date. For min skyld. Jeg startet meldingen med litt uskyldig fisking..

 


"Haha det er bra. Sttter fjerde beste rstid! Hvordan gr det med hndballen? Og viktigere: kjrligheten??"

 

Jeg var superspent mens jeg ventet p svar, og bannet hyt da det viste seg at han var rimelig happy fordi han var p dater'n med ei jente akkurat n. Og at han hadde ganske trua. Jeg svarte at jeg selvsagt var glad p hans vegne og at jeg hpet det ordnet seg for dem - men egentlig ville jeg jo bare fortelle ham at han mtte be daten ryke og reise ;-)

Mnedene gikk, og plutselig viste det seg at Pl var fri og frank igjen. Jeg hadde svidt nevnt til Janne for noen uker sider at jeg hadde en kompis som jeg trodde kunne vre en bra match, s jeg bestemte meg for g rett p sak:

 


"Hei snuppa, ssen er formen? Er du p beina igjen?
Har ikke spurt Pl enda, men er du klar for en kaffe-blind-date med ham en dag det passer eller?
M lissom bare f ut av hodet om dere er match eller ei ;-)"

 

Men da hadde Janne selvflgelig truffet en kar som hun hadde vrt p date med et par ganger, s timingen var liksom ikke helt optimal. Da tenkte jeg at n fr det vre greit! N fr Kirsten Giftekniv pakke snippesken sin og rulle inn rene sine i samme slengen. Dette ble rett og slett for dumt.

Jeg begynte til og med tvile p mine egne betraktninger, hvorfor i alle dager hadde jeg tenkt at Janne og Pl kunne bli en match? To mennesker som aldri hadde mtt hverandre, men som jeg skulle tvinge sammen p en klein blind date bare fordi jeg syns de hadde samme verdier og snakket likt om framtida? Haha!

Men pokker'n alts. Jeg fikk jo ikke ro i sjela heller! Skulle jeg la det ligge, eller skulle jeg fortsette trekke i trdene..?

Jeg ble ndt til ta et valg, og da det i vres viste seg at Pl og daten ikke hadde vrt noen match likevel, kastet jeg meg over telefonen til Janne. Jeg bare mtte. Hvordan str det til p kjrlighetsfronten om dagen? Er det stille, sier du? Han karen du traff et par ganger var ikke noe kjresteemne likevel..? Ooookei.. Jo, n skal du hre her..

Deretter kontaktet jeg Pl, og sa at n fr du sende Janne en melding. Ikke noe men, bare gjr det. Om ikke for noe annet, s gjr det for min skyld! Jeg holder p bli gal!

10 mai 2016, klokken 15.48 sendte Pl en melding til Janne.

Og resten... er historie <3

 


Kjrstepar i gamledar <3

 

/ Den bittelille hjelperen har endelig ftt ro i sjela ;-)

* Flg Konatil p Facebook *

11 kommentarer

Hehe...

Herlig.. Og du e ikkje sann... =D

Snakk om utholdenhet...

S herlig <3 Og dette viser hvor mye timing har si! Jeg har liksom en "flelse" av at jeg har truffet den perfekte, selvsagt er det absolutt ikke noe p gang, fordi han er i et slags "forhold" men serist, hadde timingen vrt annerledes, er det ingen tvil hos meg. Kanskje vi mtes igjen om 5 r p det rette tidspunktet ;)

Pl er en ordentlig god kar, snill og morsom dagen lang :) Lenge leve kjrligheten :)

S koselig :) Gy nr folk finner hverandre :)

Pl er en ordentlig fin fyr! God venn! Janne virker ogs som ei bra jente for Pl 😊

Hilsen nabo'n

h s utrolig koselig! <3

Hahaha, s herlig!!!

For et herlig innlegg om disse fantastiske synkronitetene som av og til minner oss p at det er mer hente, bde i oss selv, og i vr eksistens enn vi kanskje ofte tenker til vanlig. En god dose intuisjon der;)! Bra jobba! ;)

For en fin historie, og ikke minst for et fint par :-)

Du er flink, Christina!

Ikke vet jeg hva som gr av meg, men n begynte jeg grine... haha! S utrolig koselig historie. Heier p dem og p dere :)

Snakk om vre lettrrt, men den slutten der fikk jeg alts trer i ynene av! Noe s koselig! Du er tydeligvis en god Kirsten giftekniv du ;)

Skriv en ny kommentar

Flg p Facebook