Jeg syns fortsatt det er skikkelig fascinerende hvor forskjellige familier kan være. Jeg er oppvokst i en familie som ikke er spesielt interessert i historie, for eksempel. Feriene i min barndom var preget av mye strand og lite intellekt – hvis det er lov å si 🙂 (Haha, sorry mams og paps)
Derfor er det ekstra uvant for meg når vi nå er på ferie med svigers, for de er hakket mer interessert i historisk grunn – og i dag har vi brukt lørdagen på å klatre i høyden i en fjell-landsby fra ørten pil og bue!
Hadde jeg visst hvor høyt og bratt og skummelt det var, så ville jeg sannsynligvis lagt inn en liten protest på forhånd.. For det er jo ikke sånn at vi er bare fire stødige, voksne mennesker på tur – vi har jo med oss to viltre, til dels ustødige små mennesker, også..
Ser du fjellgeita i oransje t-skjorte midt i bildet..? *phuh*
Litt løse mursteiner og ikke noe å holde seg i..? Nei vel..
For i Norge ville vel utskifting av trappetrinn og gjerder ført til et avstengt område der turistene måtte holde seg unna. Men sånn er det jo ikke i Spania. Så i dag klatret vi på vaklende grunn oppover den lille fjell-landsbyen Comares, 700 meter over havet – midt ute i absolutt ingenting. Bare oliventrær og mandeltrær, avokado- og mangotrær så langt øyet kunne se.
Si meg, er ikke dette gjerdet litt for lavt i forhold til forsvarlige mål?
Enda en liten fjellgeit..
Og en til..
Selv om det var bratt, var det jo helt sjukt å tusle i gatene til en liten landsby hvor det bor 1000 fastboende hele året rundt. Tenk at de sitter oppi der, mens livet går sin vante gang for oss hjemme i Norge? Jeg blir helt rar av å tenke på det 🙂
Men helt på toppen lå noe av det merkeligste jeg noensinne har sett. En kirkegård der gravene var bygget i høyden! Jeg ble helt satt ut, det var så spesielt å gå der og kikke på alle blomstene og alle gravstenene. Selv om det var logisk, så var det også inmmari rart. Vil du lese mer om verdens rareste kirkegård, så har Peter skrevet mer om det på sin blogg, innlegget finner du her.
Men en utflukt som jeg ville tenkt var helt upassende å ha med barn på, viste seg å bli en opplevelse for livet – for både store og små. Ungene storkoset seg, og jeg begynner å innse at litt historie føles mye mer givende enn en dag på stranda, haha 🙂
I alle fall var det god stemning, helt til vi skulle ta fatt på hjemveien:
Må vi gå ned igjen den samme veien, sa du?
/ Eviva España 🙂
* Følg Fjellkona på Facebook *
Tror jeg hadde hatt hjerte i halsen med mine to aktive utforskere der, jeg også. Jeg var i Guadalest (usikker på staving) som er noe lignende dette da vi var på studietur i Albirområdet i Spania, utrolig fascinerende opplegg 🙂 Ha en fortsatt god ferie, blir litt misunnelig på shorts-vær 🙂
Jeg liker at du skriver at du blir helt rar av å tenke på de i landsbyen vs oss hjemme i Norge… :). For akkurat sånn har jeg det og! Mine foreldre har leilighet i Marbella, som vi bruker mye. Og hver gang vi er i fjellandsbyen Mijas, blir jeg helt fascinert! Det sitter de lokale rundt på benkene i parken, bor oppi de små leilighetene i de smale og rare gatene… Super-spennende syns jeg!! Jeg sier til min mann; jammen SE da, tenk at de BOR her da!!! Og han bare ler litt av meg; jaaa…
JA! Akkurat sånn er det jo! Haha, jeg trodde lenge at alle ble helt rare av å tenke sånn, men i de senere år har jeg forstått at vi kanskje er i mindretall.. Tenk deg om du og jeg hadde tatt en tur sammen til Mijas da, usikker på om vi hadde kommet oss hjem igjen med psyken i behold, haha 😉
Veldig fascinerende ja! Men hadde kanskje fått med meg litt mer historie uten de to klatre-geitene mine 😉 Og ja, shortseværet skulle jeg veldig gjerne tatt med meg hjem til Norge!
Ser ut som dere har det flott i Spania 😀 Må bare kommentere på sekken din. Du snakker varmt om sekk og du forteller om alt du putter i den, men du kunne like gjerne brukt en bag.
Du må ta på begge reimene ellers får du vondt i ryggen!
Eller få Petter til å bære den 😜.
Var selv med på masse sånt da jeg var liten, og jeg elsker minnene. Er heldig vis ikke så ofte det går (veldig) galt. 😉
Vi burde absolutt tatt en tur sammen dit! Fantasien min løper helt løpsk når jeg tenker på de lokales daglige liv der oppe… Og så blir jeg dratt rett ned på jorden igjen! Så kjedelig! Og ja, jeg vet at jeg er litt spesiell med sånne ting… Har en litt for stor evne til å leve meg inn i de rareste ting, på godt og vondt…! :))