Monkey Mind

Jeg anser meg selv for å være sånn passe kreativ – i motsetning til min mann som er ekstremt kreativ. Jeg vil nok aldri slutte å la meg fascinere av hvordan hjernen hans funker, for den tror jeg lever sitt eget liv. En gang sovnet han med øynene åpne mens han så på Drømmehagen. Det hadde jeg aldri klart.

Peter er også en sånn fyr som tok en Mensa-test “sånn for moro skyld, for å finne ut hvordan ting lå an” – og seilte inn til soleklart medlemskap.

Jeg kommer ikke til å ta en Mensa-test sånn for moro skyld.

Det er mange fordeler med å være intelligent og veldig kreativ, men det er noen ulemper også! Et av Peters største problemer i hverdagen, er at han til stadighet faller ut. Ikke sånn “faller ut” som vi vanlige folk gjør, altså at vi kan lese en halv side i en bok, og må lese den på nytt fordi vi begynte å tenke på andre ting.

Neida, for Peter stikker det veldig mye dypere. Selv om han har kniven på strupen og deadlines herfra og til månen, kan han for eksempel la seg fange av Youtube. Det er som om hjernen hans krever påfyll av noe, som bare stimuleres. Og da må deadlines bare vike, fram til hjernen har fått det den vil ha.

Jeg har aldri skjønt hvordan dette er mulig.. Inntil nå. For i går lurte en kompis på om jeg hadde hørt sangen om pennen og ananasen, så jeg googlet helt uvitende om hva jeg kunne forvente.. Men jeg fant sangen og ramlet inn på youtube – og nå er jeg hektet!!

 

 

Haha! Nå vet jeg i alle fall litt mer hvordan hjernen til Peter funker. Eller ikke funker.. For har man først blitt hektet på en asiatisk mann som synger om epler og ananas, ja da får deadlines bare vike.. 😉

 

/ Noen som vet hvor jeg får tak i en PPAP?

* Følg Kona med sånn passe intelligens på Facebook *

12 kommentarer

Siste innlegg