Helt siden jeg var liten, har jeg lurt på når man egentlig begynner å bli gammel. Er det noe som kommer litt gradvis, eller innser man plutselig en dag at nå, NÅ er jeg gammel, nå!
Når besteforeldrene mine satte på dansband-musikk da jeg var liten, lurte jeg bestandig på om dette var noe de hadde likt hele livet, eller noe de hadde begynt å få sansen for når de nådde en viss alder.
“Er så kjekt vettu, nå kan vi se Ole Ivars på Youtube, de synger live når som helst!”
Peter og jeg hører ikke på dansband enda, selv om vi stadig ler av at vi føler oss litt gæmlis. Men jeg klarer fortsatt ikke å la være å lure på om dansband-fascinasjon er noe som kommer snikende uten at man merker det – eller om vi plutselig en dag bare liker det.
Men i går skjedde noe som gjør at jeg er ganske sikker på at alderdommen kommer snikende uten at man merker det. Nå er jeg rett og slett overbevist om at det kommer noen småting her, og noen småting der – og plutselig sitter man der med sukkerbit til kaffen og kamferdrops i veska.
For da vi satt ved middagsbordet i går, hørte jeg meg selv si noe skikkelig alarmerende. Jeg har de siste ukene lagt merke til at Peter og jeg er i ferd med å skli fra hverandre når det kommer til mengden krydder i mat. For hans del må det gjerne være så mye krydder at det tar helt av, for min del skal det helst være akkurat passe. Ikke for salt, ikke for sterkt – men akkurat passe.
Jeg hadde nettopp tatt en jafs av middagsmaten, da jeg hørte min egen stemme si:
– “Oi. Dette var for salt for meg.”
Så fulgte en liten pause, før det kom:
– “Jeg begynner å bli så vár på saltet..”
Peter stoppet å tygge. Jeg kjente jeg rødmet fra topp til tå.. Vár på saltet?! Hvem er det som sier sånt? Jeg begynner å bli så vár på saltet! Finnes det noen under 70 som er vár på saltet..?
Peter mener jeg kanskje kunne kommet unna med det, hadde det ikke vært for at jeg liker strikking, kryssord og noe godt til kaffen.
Så nå er jeg altså litt bekymret. Straks er det helg, og jeg skal i alle fall ikke sjekke om jeg finner Ole Ivars på Spotify. Tenk om jeg plutselig har blitt fan.
/ Jupp, it’s happening.. :-/
* Følg Kona getting older på Facebook *
Hehe, jeg tror ikke du begynner og bli gammel, i så fall begynner jeg å bli gammel å vært det i noen år 😛 Jeg er snart 23 år, å hører gjerne på dansband som Ole Ivars 🙂
Jeg hører gjerne på musikk som foreldrene mine hørte på før i tiden 😀
Hehe.. Sammensatt sak det der, sjølsagt kan man falla for fristelsen og tru at detta e førsta tegnet på at alderdommen har satt sine spor..
Men så e det viktigt å sjå på helheten..
Strikking, vàr for salt, plutselig sans for dansband musikk og andre lignande tegn, ska man absolutt ta på alvor.. Har det og sneket seg inn litt huskeproblemer, bør man snarast begynna å sjekka ledige plasser på næreste omsorgs senter..
Men..
Så e det å sjå litt på andra siå av vektskålå.. At du har ein blogg må jo sjåast på så ett sterkt motvektsargument.. At ungane fortsatt bor i heimen, ikkje har fått seg jobb og ennå fortsatt e i øvelant avhengig av deg, e nok og argument så veie tungt i rett retning..
Og ikkje minst at dåkke har diskutert detta innbyrdes, vil eg sei e dråpen så vippa detta inn te hjemmeseier og fortsatt på trygg grunn i forhold te å snarast søka omsorgssenter plass..
Ett eldre par ville nok bare nikka bekreftande te kvarandre og vært ferdig med den saken.. Når man har hatt ett langt og godt samliv, blir sånne småting hverdagslige og forsvinne i så mange andre lignande kommentarer..
“Eg kjenne på ryggen det blir regn i ittemiddag.” .. “E det ikkje merkelig at postmannen e sein idag” og gjerna “Eg trur du har tatt mine tenner” f.eks…
Men din kjære mann derimot… Bør gjerna vurdera mulighetene sine.. Og e gjerna ikkje på så sikker grunn så deg.. Då han reiste på fest edru, skyldte på litt lett sjukdom og ikkje minst kjøpte bøker på veien heim…
Det ville eg sagt høyrtes ufattelig mye skumlare ut.. Sånn sett..
I forhold te litt vàrhet, for saltet i maten..
Men sånn ellers da.. Ha ei strålande helg.. Begge to.. =D
Å bli var på saltet kan vær en god ting. 🙂
Da har jeg i såfall vært gæmlis i de siste tjue årene og jeg er 37.
Vent til samtalen mellom dere går sånn her: Ja, du vet hun……., hva er det nå hun heter igjen? Å ja, er det hun som er gift med……., hva søren er det han heter igjen…….? Er det han som kjører en…….., å søren, jeg kommer ikke på hva det bilmerket heter…….😂 Det er først da du begynner å nærme deg det å bli gammel😜 For mange starter de første symptomene rundt 60 år😱😩😤
Hahah, herlig <3
Hahahah fantastisk! 🙂
Tips til danseband 😄😄 hør på Knut Anders Sørum på Stjernekamp i morgen og stem på en totning😄😄😄😄 super dyktig 🎤 🎼
Her om dagen spurte jeg sønnen min om hvorfor han var så “nebbete”. Er ikke det et tegn på å bli gammel, så vet ikke jeg. Og jeg er 35! 😀
Jeg er var på det meste, strikker og hekler, og kunne gjerne lagt med kl 21… Men, så måtte jeg vise legitimasjon på polet tidligere i uka, så null stress der altså! ;p
Åh, glemte det viktigste, jeg kjenner det i leddene når været skifter! :O. Men så lenge de krever legitimasjon på polet kan det ikke være noe stress? 😉
Å bli var på saltet er for min del et tegn på at man har små barn og er blitt vant til å spise mindre salt fordi de ikke skal ha så mye i seg, men det å bruke ordet “var” er kanskje et tegn på at alderdommen kommer snikende 😉
Hahaha jeg dævver xD
Du får slenge inn et “serr ass” etter alle gæmlisuttalelser du tar deg selv i å si. Liksom litt oppgitt i tonen.
Er så vár på saltet. Serr ass!
Serr, haru Sett kamferdropsa mine? Serr ass, er de borte? Craaap
😉
Det er når du endrer mening til at frisk luft innendørs er TREKK..
Åh, haha! Jeg tør ikke kjenne etter i leddene, kan helt sikkert merke væromslag jeg også.. Hohoho!
Fersk 2 barnsmor på 27 som også begynner å bli gammel😳 Fikk passet påskrevet når vi for noen uker siden skulle på fjellet. Jeg er ikke så fan av høy hastighet og forbikjøringer med motgående trafikk. Greier da å påpeke at sjåføren i bilen foran oss er vågal som velger å kjøre forbi før en sving… Altså, VÅGAL?😂