Kirken på en søndag

På søndag var jeg i kirken. Mens Peter pakket baggen og gjorde seg klar for å mingle med kjendis-Norge på gallafest, trasket jeg avsted i snøføyka for å rekke søndagens gudstjeneste. For en kontrast..

 

A black and white image of a womans hands clasped in prayer.

 

Også så utrolig ulikt meg.

For jeg har ikke noe forhold til Gud. Jeg respekterer selvfølgelig at andre tror, men jeg får ikke helt taket på det selv. Jeg har alltid sett på Bibelen som en stor bok med historier, uten at jeg har klart å finne noe religiøst i det.

Men på søndag var det Allehelgensdag, en dag hvor gudstjenesten handler om å minnes de som har gått bort. Derfor følte jeg veldig for å ta en tur denne søndagen, for jeg mistet farmoren min i mai, og for henne betydde kirken mye.

Det føltes både godt og riktig å ta turen, og det var det veldig mange andre som også hadde tenkt. Jeg tipper det er lenge siden kirken var så folksom sist – og der satt vi, alene på de bakerste benkeradene. Vi som kom alene – men som ble sittende sammen.

Og det var så fint! Solistene sang så vakkert at tårene rant. Det gjorde ingen verdens ting at jeg ikke kjente på et nærvær fra en høyere makt, for jeg kjente på savnet isteden. Og det gjorde vi jo alle sammen. Akkurat der og da, innimellom all snufsingen, føltes det som vi var i samme båt.

For er det ikke det vi er, da? Vi lever, noen dør, og vi som sitter igjen.. Vi er vel alle i samme båt?

Å sitte på en kirkebenk en søndag i november, og føle at man er på riktig sted. Tenne et lys for alle som har gått bort, snufse litt i kor og vite at selv om vi ikke kjenner hverandre og selv om man kanskje føler seg litt ensom, så er man ikke alene.

 

/ <3

Les også: Kortspill og Pannekaker (Til minne om Farmor)

4 kommentarer
    1. For et fint innlegg. Jeg vil ikke karakterisere meg selv som kristen, men er selv døpt og mine barn. Jeg synes kirken er et fint sted hvor man kan samles både rundt gleder og rundt sorg. Jeg er en som går i kirken kun ved spesielle anledninger, og i disse situsjonene er jeg glad jeg har en kirke og gå i<3

    2. Vi var også i kirka allehelgenssøndag. Pappaen min døde i juni. Tårene trillet jevnt hele gudstjenesten for min del. En flott markering å minnes de som har gått før oss. Ellers er kirka et fint sted å samles både til glede og sorg… 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg