Julekort fra en leser

23.12.2016 - 14:40 9 kommentarer

Jeg har et litt snålt forhold til julekort, og det skyldes nok at jeg syns det var så moro å hente posten da jeg var liten. Det kom jo aldri noe spennende ellers i året, så julekortene ble noen skikkelige lyspunkt for den lille jenta som måtte klatre for å rekke opp til postkassa :-)

Så lenge det stod "m/fam" på konvolutten var det fritt fram - og det morsomste var de lange, personlige julebrevene med bilder, som var skrevet for hånd. De leste jeg om igjen og om igjen til jeg ble lei.

Men min fascinasjon for julebrev er også grunnen til at julekort-produksjonen hos familien Klonk dessverre har blitt satt på midlertidig vent de siste tre årene.. For jeg har ikke tid til å skrive julebrev, så derfor blir det ikke noe enkelt julekort heller! Og det er jo bare teit, jeg vet..

Men heldigvis blir jeg fortsatt hoppende glad for å få julekort i postkassa - til tross for at vi ikke har sendt ut noen selv. I år har vi fått rekordmange kort, og det er altså så koselig!

De fleste avsenderne kjenner vi jo godt fra før, men i år dukket det atpåtil opp en pakke med smågaver fra "Nissen" (Julius?), samt flere julekort fra folk vi aldri har møtt. Ett av dem var dette:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det som ser ut som et helt vanlig julekort, viste seg å være fra en trofast bloggleser vi aldri har møtt - men som både Peter og jeg føler at vi kjenner litt likevel ;-)

Jeg har jo innsett for lenge siden at det er veldig koselig med kommentarer og meldinger fra leserne mine, og en av dem som har sendt smilefjes jevnlig til både gubben og meg, er en bestemor som heter Liv!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jeg husker jeg tenkte at Liv bare var en vanlig bestemor som fulgte bloggen til Peter, ettersom Pappahjerte bestandig har hatt noen trofaste bestemødre som har fulgt ham fra starten. Men et par måneder etter at jeg startet min egen blogg, fikk jeg en lang og hyggelig melding fra Liv som skrev at hun syns det var så moro å lese bloggene våre samtidig som hun fikk ta del i livene til sine barn og barnebarn. Hun var både Farmor og Mormor, og forresten likte hun podcastene våre godt! Hehe, det var vel da jeg forstod at denne bestemoren var over gjennomsnittet oppdatert ;-)

Det er morsomt hvordan vi som blogger, kan føle at man etter hvert "kjenner noen" bare ved å lese kommentarene i kommentarfeltet. Men etter å ha tenkt over det lille jeg vet om Liv sålangt, så har jeg innsett én ting: Jeg vil bli som henne!

  1. Hun forguder sine tre barnebarn og føler seg som verdens heldigste
  2. Hun strikker og syr de fleste julegavene
  3. Hun har problemer med å få tiden til å strekke til i pensjonisttilværelsen, men anser det som et luksusproblem
  4. Hun følger med i tiden! Da hun var uten telefon for en stund siden, kunne man fortsatt nå henne på Viber, Skype, Facetime, eller Messenger. Haha, alt dette i tillegg til at hun leser blogger og hører på Podcasts!
  5. Og sist, men ikke minst: Liv mener enhver god barnevakt tilbyr seg å overnatte, slik at det å stå opp med barna neste morgen inngår i pakka

Så tusen takk Liv, ikke bare for at du følger bloggene våre, legger igjen kommentarer og sender julekort i posten - men fordi du har gitt meg håp om at livet slett ikke er over når barna flytter ut.

Nå lurer jeg nesten på om det er da det begynner ;-)

 

/ Lik hvis du også vil være som Liv!

9 kommentarer

Elisabeth

23.12.2016 kl.19:07

Jeg har også alltid vært veldig glad i julekort. For min del tror jeg grunnen er at hver jul da jeg var mindre satt mamma i flere timer for å skrive kort, og hadde en adresseliste i en bok over de hun skulle sende til. Noen av de visste jeg hvem var, noen hadde vel ikke mamma snakka med siden før jeg ble født, men allikevel sendte de fremdeles julekort til hverandre. I år har faktisk samboeren og jeg sendt julekort også, for første gang. I år står det ikke noe mer spennende enn "god jul og godt nyttår på de", men jeg håper jeg skal få ork og vilje til å skrive mer og litt mer personlig de kommende årene :-)

Yvonne

23.12.2016 kl.21:13

Høres ut som en fantastisk dame. Et godt forbilde for dagens besteforeldre-generasjon, som bare vil finne seg sjæl og drive med Party til de stuper:( Jeg vil bli som Liv..av hele mitt hjerte. Hun høres ut som min bestemor som gikk bort da jeg var 9. Hun er min helt og selv i dag, som 35 åring, så har hun fremdeles en stor plass i mitt hjerte. Mine egne barn får nok aldri oppleve det magiske med en engasjert bestemor, men jeg lover at deres barn skal få den beste, akkurat som liv og Edith. God jul bestemor.

IA

23.12.2016 kl.21:45

Hyggelige bloggere får hyggelige lesere :-)

God Jul!

Leila

23.12.2016 kl.23:39

JAAA......jeg vil bli som Liv når jeg blir eldre 👍😍 Kan ikke strikke, men det kan vel forandre seg.

God jul til deg og gubben🎅🏻 Leser bloggene hver kveld før jeg legger meg, dere er best 😉

Grete

24.12.2016 kl.00:15

Jeg forstod det var ekstra viktig å lese bloggen din i dag da min mor sendte meg sms og spurte om jeg hadde lest dagens Kona til. Jeg skvatt da jeg gjenkjente skriften på julekortet! ❤️ Alt du skriver om mor stemmer. Spot on! Vi er utrolig heldige som har ei så god mormor til jenta vår! Båndet de to har er så sterkt og så tydelig. Lea løper rett forbi meg når mormor er i nærheten. 😉 Vi kunne ikke bedt om en bedre mormor. Vi har fått full pakke og mer til! ❤️

Ønsker deg og dine ei riktig god jul og et godt nyttår! 🎄🎅🏼

24.12.2016 kl.13:49

Ååh, så koselig! Og jeg liker deg bare mer og mer for hvert bidige innlegg, Christina, og jeg likte deg allerede kjempegodt fra begynnelsen av:D GOD jul til deg og din kjære Peter og de små skattene deres <3 Og ikke minst, god jul til alle Liv'er der ute (og ok, alle andre også, da:p)

Liv

28.12.2016 kl.21:51

Tusen takk, alle sammen❤❤❤ Hilsen Liv❤❤❤

gamlefatter'n

05.01.2017 kl.22:22

Kanskje kan man tillate seg å bli litt sentimental så sent på kvelden og samtidig har rundet "sjutti". Du skriver bra Christina, like bra som Pete - men skriving er en ting - alt dette må jo formes i hodene deres før det kommer ut gjennom fingrene (mellom fingrene i Vestfold??). Jeg er takknemlig for at du og Peter har funnet hverandre og ser ut til å ha det bra. Av og til kan livet føles som om man går forsiktig - steg for steg - på en nyfrosset isflate. Håper isen holder. Det virker slik.

Christina

06.01.2017 kl.22:00

Håper det er lov å bli litt sentimental når man ser at selveste gamlefatter'n har vært innom og lagt igjen noen ord også :-) Du og frua har jo vært rundt oss mange nok dager og uker til å vite at det kan være hardt arbeid å få skrivingen fra hodet og ut 'mellom' fingrene ;-)
Vestfold er vel ikke kjent for å ha den tryggeste isen, men den isflaten vi står på er heldigvis bombesikker - og det føles bra. Også er jeg glad for å ha funnet en mann med gode gener ;-)

Skriv en ny kommentar

hits