Å forlate babytida for siste gang

05.02.2017 - 22:41 29 kommentarer

Jeg vet ikke hvorfor jeg begynte å tenke sånn akkurat i dag. Kanskje skyldes det at jeg er litt sliten om dagen, eller bare det faktum at det har gått opp for meg at det faktisk stemmer det man sier; at tida går så altfor fort.

Jeg syns jo ikke det er lenge siden Peter knipset et av mine favorittbilder i hele verden, øyeblikket da storebror kom på sykehuset for å hilse på lillesøster for første gang:

 

 

Og jeg bare elsker det bildet.. Så mye følelser, glede og takknemlighet. En utslitt mamma, en glad liten gutt og en bitteliten fersking. Og her sitter jeg og snufser mens det går opp for meg hvordan tiden flyr.

Også skjønner jeg ikke hvorfor det gjør meg trist, når jeg egentlig bare er glad. Jeg er så utrolig takknemlig for å ha fått to flotte barn, og jeg virkelig stortrives som mamma hver eneste dag.

Helt siden vi fant ut at jeg var gravid med eldstemann for snart fem år siden, har alt føltes riktig. Og det til tross for at ting ikke var planlagt heller - samt det faktum at jeg ventet barn med en som mislikte unger.. Det siste der er jo en liten bragd i seg selv ;-)

Det føles bare så rart å forlate babytida og vite at det er for siste gang. På den ene siden føles det helt riktig, for både Peter og jeg har innsett for lengst at vi er typiske tobarnsforeldre. Til tider har vi mer enn nok med å holde styr på én unge hver, og jeg kan ikke forstå hvordan folk med tre og fire og fem barn får det til å gå rundt. Det er bare å ta av seg hatten, for det er virkelig beundringsverdig!

På den andre siden lurer jeg på hvorfor man blir så lei seg når man pakker ned og sender babytøy ut av huset. Jeg håper og tror det bare er en nødvendig og helt naturlig prosess man må gjennom, for jeg føler jo at min lille familie nå er komplett. To barn. Det er perfekt for oss.

Også er jeg faktisk lettet! Jeg er superlettet over at jeg overlevde to fødsler, at keisersnittet gikk bra og at jeg ikke fikk noen komplikasjoner. At arret på magen nå bare er et fint lite minne fra en av de to viktigste dagene i mitt liv.

 

 

Og jeg er minst like lettet over at jeg på mirakuløst vis klarte å presse baby nummer to ut på normalmåten et par år etter, og at jeg ikke ble ødelagt i prosessen. At mine tre, fire sting jeg fikk etterpå, grodde som de skulle - og at de helvettes hemoroidene forsvant til slutt. Det er så mye som kunne gått så mye verre, og jeg er så glad for at jeg ikke trenger å bekymre meg for de tingene igjen.

Kanskje grubler jeg nå fordi det først i morges gikk opp for meg hvor deilig det er å kunne stå på kjøkkenet å lage frokost, uten å måtte holde et helt øye med barna. Nå holder det med et halvt. Fireåringen blir til femåringen i neste uke, og lillesøster begynner for alvor å bli stor jente.

Det har gått så fort, at det fortsatt er litt uvant - og denne gangen er det ingen ny baby som venter like rundt hjørnet. Ikke noe nytt som venter på å ta det meste av oppmerksomheten. Nå går det bare framover.. Og det er litt skummelt.

Misforstå meg rett, jeg er så glad for at barna blir større, men.. Noen ganger, ass.. Da er det jaggu ikke bare lett heller ♥

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hvis de bare ville sitte sånn med mora si om ti år.. ;-)

 

/ God søndag fra hønemor ;-)

29 kommentarer

Karoline

05.02.2017 kl.23:10

Åh, det er så herlig å lese bloggen din og Peter sin! Her sitter jeg og venter på vårt første barn som kommer til sommeren, og ser vi har MYE fint å glede oss til (og myye hardt arbeid da, haha). Herlig!

Christina

06.02.2017 kl.10:40

Åh, jaaa! Det kommer til å bli en helt spesiell sommer for dere :-) Mye fint, og mye hardt arbeid - du har med andre ord skjønt det. Lykke til med siste del av svangerskapet, håper du er i fin form og kan nyte spark og voksende mage! :-)

Wendy

05.02.2017 kl.23:17

Og plutselig innser du en vakker dag at ingen roper "feeeeerdiiiig" lenger :) Tiden går så altfor fort noen ganger, men hver milepæl og hver periode har sin egen sjarm.

Christina

06.02.2017 kl.10:39

Haha, det kommer nok til å bli det rareste, når ingen er "feeeeeerdig!" lenger! :-) Hver alder, sin sjarm - det stemmer så definitivt. God mandag!

Bettina

05.02.2017 kl.23:24

Her går jeg rundt og venter på lillebror. Termin om 4 uker, men følger han storebrors fotspor kan han like gjerne være her om 2! Jeg går rundt med litt dårlig samvittighet for tiden, at i tillegg til å ikke være i form til å leke og tulle med 2-åringen er dette de siste ukene han får med oss helt alene! Er visst ingen som snakker om den lille skyldfølelsen som sniker seg på. Men jeg vet jo at disse to kommer til å kose seg masse sammen, rotte seg sammen mot oss og gjøre livene våres litt mer stressende, men også så mye mer givende :D Men gud jeg ser virkelig ikke frem til selve fødeprosessen igjen altså... Craver lystgass bare ved tanken! Haha.

Christina

06.02.2017 kl.10:38

Nei, den dårlige samvittigheten er det ingen som snakker om.. Og den er virkelig reell! Jeg husker jeg var ganske sliten da det nærmet seg fødsel med nr to, og det var liksom den tida jeg for alvor ville finne på ting med sønnen min siden jeg visste det ville bli travelt for meg framover. Det gikk ikke helt som planlagt.. Etter at lillesøster hadde kommet, ble det viktig for meg å ta meg tid til å bare konsentrere meg om storebror med jevne mellomrom. Det ble til skikkelige kvalitetsstunder, og selv om han definitivt ble en pappagutt i løpet av den tiden, så syns jeg det gikk bra :-) Masse lykke til med fødselen, det kommer selvfølgelig til å bli tøft, men så innmari, innmari verdt det :-) Lystgass er gull! Klamret meg så fast i den maska at jeg var sikker på at jeg kom til å ta den med meg hjem etterpå, haha ;-) Krysser fingrene for en fin fødsel!!

Katharina

05.02.2017 kl.23:25

Her sitter jeg bare å nyter babytiden, for den har virkelig gått fort , hun er 8 uker + 2 dager allerede liksom :O

Christina

06.02.2017 kl.10:28

Å, så herlig! Da jeg hadde baby tenkte jeg at det var den beste tida, men nå skjønner jeg for alvor hvorfor det sies at hver alder har sin sjarm. Du har så mye moro i vente! Håper dere får en fin mandag og en god ny uke <3

Milla

05.02.2017 kl.23:32

Fantastisk!

Takk for at du setter ord på akkurat de samme følelsene som jeg bærer på for tiden.

Det er en ubeskrivelig glede at barna begynner å bli stor og selvstendig, samtidig en bunnløs sorg fordi jeg vet det ikke kommer fler.

Christina

06.02.2017 kl.10:25

Nettopp! Godt og vondt på samme tid. Mye som skal fordøyes, ikke rart det er litt tungt innimellom :-) God mandag til deg!

ash

05.02.2017 kl.23:50

Min minste tulle er 2 mnd eldre enn din, og jeg og sitter med dei samme tankene (men jeg har fått 4 da😂) og det var travleste og få nr 2.. 4-5 mnd siden blei slutt..klare alt selv og ikke ville ha hjelp av mammaen sin til noe😳 trist men ganske så godt også 😊💜

Christina

06.02.2017 kl.10:24

Fra to års bursdagen og utover er min favoritt-tid - jeg ler altså så mye hver eneste dag nå :-) Av nye ord, nye milepæler, personlighetstrekk som blir mer og mer fremtredende og den fantastiske selvstendigheten. Helt herlig!

06.02.2017 kl.00:19

Åå, jeg kjenner meg så godt igjen! Mine er nå 20, 22 og 23. Oppdratt av meg alene. Husker såklart alle skrikenettene, brystsprengen, alltid ha fem øyne i bakhue.. Men så sitter jeg her, 20 år etter, (jeg er 40 år nå) ser på bilder, og sipper, griner og ser ut som en dypfisk som har blitt dratt opp for fort.. Skulle gitt hva som helst for EN dag der dere er nå, den herligste alderen.. Dere er så heldige! Men, det er jammen utrolig så koselig når minstejenta på 20 kommer krypende stille på natta og sniker seg opp i senga min, og stikker to iskalde føtter bort på meg. Akkurat som før.. Åsså hender det jeg sniker meg bort å snuser litt på nakken dems...dem lukter så godt... Kose dere med den tiden dere har nå! Og spar på noe av tøyet, da..det er koselig å ha😄

Christina

06.02.2017 kl.10:21

Åh.. Nå begynte jeg nesten å grine! Dette er jo sånn jeg frykter at det skal bli.. Tenk om Peter og jeg fortsatt blogger om tjue år, da kan det potensielt bli mange triste innlegg, haha!
Jeg tenker på det hver eneste dag, at vi nå står midt oppi en tid vi kommer til å se tilbake på med lengsel, men forhåpentligvis mest glede. Og forresten, massiv klapp på skulderen din for å ha oppdratt tre stykker alene. Høres ut som du har gjort en god jobb også :-)

Silje

06.02.2017 kl.00:52

Akkurat sånn føler jeg det og! Som om at jeg skulle skrevet det selv 🙈 Bortdett fra at jeg da har tre barn og de er litt forskjellig alder.

Er så innmari trist å aldri få oppleve "den følelsen" man får når babyen er ute å bøir lagt oppå deg 💗 Og den deeeilig himmelske babylukta, ammestundene (ja det er slitsomt med en liten en som skal henge i puppen 20timer i døgnet men åh så koselig 💗) alt ja alt har bare gått så alt for fort, og tanken på å aldri få oppleve det igken er trist! Men så glad og taknmelig for å ha fått tre velskapte friske og hærlige barn. Eldste mann her blir 7år i april, føles fortsatt ut som om at det bare er 1-2 år siden han ble født 😮 Mellomste blir 6år i mars og det føles ikke såå lenge ut siden hun hadde kolikk og bare gråt, samtidig som storebroren på ett år krevde sitt. Og det føleles iallefall ikke ut som at minstemor er hele 1 1/2år denne mnden 😱 Hun som var så liten begynner å bli en selvstendig skapning med sterk vilje! 😅 Så hærlig å se utviklinga, men hvor blir tida av?.

Christina

06.02.2017 kl.10:16

Nei, det er helt utrolig hvor fort tida går! Og jeg tipper det går fortere for hvert barn man har også. I alle fall har det gjort det her, tror det er derfor jeg gikk på en liten smell den siste uka ;-) Og da kan jeg jo bare forestille meg hvor fort det har gått med din tredjemann! God mandag til deg :-)

Therese

06.02.2017 kl.07:33

Tusen takk for at du skreiv akkurat det der! E tenk på akkurat det samme førr tia! Har 2 unga, ei på 4 å en på 1,5 år. Å e har og bynt å tenk på at man aldri ska opplev den søte babytia igjen... men så begynn man å tenk på kor slitsomt da e og... kor godt da e me 4 åringen som klar mesteparten sjøl, å som du sei, man slepp å hold øye me di te enkver tid...men så tenk man: ska vi verkelig ikke ha en tell... men så bynn man å tenk på alt som kan gå galt.. både me fødsel å alt... man e heldi sommjar kommet se igjennom da uten nå alvorli som har skjedd.. så då burde man hold på den flaksen å ikke utforder skjebnen... takl for innlegg igjen, e trengt å hør de tankan der fra nån andre 💙😅 klem fra Therese

Christina

06.02.2017 kl.10:09

Ja! Akkurat sånn føler jeg det også. Takk for kommentar, det hjelper faktisk å høre at det er andre som også tenker på samme måten! Vi har jo likt intervall på barna våre også skjønner jeg, så her var det mye gjenkjennbart :-) Håper du får en god, ny uke!

Mamma til to, snart tre

06.02.2017 kl.09:13

Åh, AKKURAT de samme tankene hadde jeg for et par mnd siden. Mine er nå 4 og 1,5. Vi solgte både vogn, vippestol, babygym, babyklær og følte at det var mer enn travelt nok med to. Akkurat passe slik at man kunne ta seg av en unge hver :) Og hadde akkurat begynt å nyte hele netter med søvn. Men så...ble jeg gravid igjen..uplanlagt.. (med prevensjon!). Vi ble egentlig litt redde og visste ikke hva vi skulle gjøre. Men nå har vi blitt vant til tanken og så smått begynt å glede oss istedenfor å bekymre oss :) 10 uker på vei nå...blir travelt, men det får gå. Kjenner litt på at det blir koselig å få oppleve babytida enda en gang, den går jo såå fort.

Digger bloggen din!!! :)

Christina

06.02.2017 kl.10:06

Åhhh <3 Det var jo bare meningen at dere skulle få en til, da ;-) I sta så jeg en bestemor på TV som snakket om småbarnslivet, hun hadde tre barn og mimret tilbake til den hektiske tida: Ja, det var veldig travelt, men etterhvert er det nesten utelukkende bare fordeler! Og det syns jeg var så fint sagt :-) Lykke til med graviditeten, og jakten på nytt babyutstyr, hehehe!

Søvnløs tobarnsmor

06.02.2017 kl.10:30

Hei! Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver. Det å få barn står for meg som selve livets høydepunkt, og det er så trist å vite at det ikke kommer fler slike altoppslukende lykkeruser :) Jeg har alltid sett for meg å få tre barn, men sitter med to små jenter og har etter en lang prosess med meg selv (og en mann som nekter å få fler) akseptert at det nok blir med disse to. Jeg kjenner at det passer oss bedre med to barn og jeg kjenner også at jeg ikke tør å ta "sjansen" flere ganger både i forhold til egen helse og et eventuelt barns. I tillegg kjenner jeg hvis jeg skal være helt ærlig at det hadde vært veldig godt å lagt svangerskap og våkennetter BAK meg.. :) For det var det jeg egentlig ville skrive til deg om. Jeg så en tekst for noen dager siden om hvordan du/dere strevde med å få på plass soverutiner på barn nummer to.. Yngste jenta mi er 8 mnd og har vært en sann utfordring på nattestid.. Det blir ikke bedre, men heller verre og jeg er som du forstår ganske fortvilt. Selv om hun nå etter mye øving mer eller mindre sovner av seg selv i senga si etter mye stryking og hjelp (og ikke ammes i søvn) våkner hun for tiden bortimot hver time iløpet av kvelden og natta. Samsoving hjelper ikke.. Jeg skal ikke legge ut i det vide og brede om alt dette, men jeg bare lurte på om du har noen råd til meg? Haha. Det var bare så deilig å lese at det finnes flere som har barn som strever med søvnen (Har måttet slutte å lese bloggen til fotballfrue;).. Jeg skjønner hvis du ikke vil være så privat ift dine barn, men lurer litt på om du kan tenke seg å si noe om det bedre av seg selv til dere? Eller hva det var som eventuelt fungerte til slutt?

Christina

06.02.2017 kl.11:06

Såklart kan jeg skrive litt om dette! Men jeg vet ikke om det er til noen hjelp, altså.. Først og fremst: det er maaaange som sliter med leggerutiner, det er bare ikke så mange som snakker om det ;-) For min del hjalp det veldig da det for alvor gikk opp for meg at barn er forskjellige. Noen sover urolig, og sånn er det bare. Jeg brukte mye tid på å tenke på hva vi gjorde feil, men så fort jeg la fra meg disse tankene syns jeg det hjalp på mitt eget stressnivå.
En ting til jeg også har trøstet meg med, er ordene til fastlegen som kommenterte på bloggen min: Uansett rutiner i småbarnstida, de aller fleste barn sover natten gjennom fra 3 års alder. Det føles jo som en teit trøst når lillejenta di bare er 8 måneder, men på samme tid er det fint å vite at dette er ting som vil gå seg til av seg selv uansett hvordan du løser "problemet" akkurat nå.
Jeg er ingen ekspert, og for å være ærlig tror jeg tiden som har gått er det eneste som har hjulpet her i huset. Lillesnuppa våkner fortsatt om natten, men jeg har liksom bare innfunnet meg med at det er sånn det er akkurat nå. Hun våkner aldri og tror det er morgen midt på natten, så jeg er i grunnen bare glad for at hun sovner igjen :-)
Nå er jo jenta mi en del eldre enn jenta di, men hvis jeg husker tilbake i tid, så sov hun ofte lenger av gangen når hun hadde spist seg god og mett til kvelds. Kan dette ha noe å si hos dere? Hver time hele kvelden og utover natta er jo utrolig slitsomt. Har du mulighet til å snakke med noen på helsestasjonen? Kanskje de har noen tips. Og virker det som om hun er plaget med noe når hun våkner, magevondt etc? Det er jo forskjellige ting som kan tenkes å ha noe å si. Håper du og dere finner ut av det, for man blir ufattelig sliten av så brokete søvn. Og beklager at jeg ikke er mer til hjelp.. Klem fra meg :-)

Catrin

06.02.2017 kl.10:49

Her har minstemann akkurat blitt 5. Den minste!! :D Så til høsten har vi alle 3 på barneskolen. Hvor vart det av tida? :) Kan jeg fortsatt kalle meg småbarnsmamma?? Når er det ikke greit lenger? Og hva blir "tittelen" nå? :D

Christina

06.02.2017 kl.11:07

Oi, haha - betyr dette at du nå "bare" er mamma? Haha, aldri tenkt på hvor denne grensa går! Si fra hvis du finner ut av det, da ;-)

Lilleulv

06.02.2017 kl.13:36

Oj, oj. Den traff midt i hjertet! Tvillingene våre blir fire i april, og det er ikke mulighet for flere. Satt akkurat i går og tenkte på at nå er nok den siste bleiepakken kjøpt, da den ene er helt tørrlagt, og nummer to bare sporadisk har bruk for sikkerhetsbleien han har på seg om natten. Og det har gått så fort!

Jeg ble mamma sent, og har virkelig, virkelig jobbet med å nyte hvert minutt med dem, og det har jeg fått til også. Men tiden blir jo borte uansett!

Så nå har jeg to fantastiske, selvstendige, nyskjerrige og veslevoksne treåringer som i mindre og mindre grad trenger hjelp til ting. Det er fantastisk! men det er litt trist også.

Lone

06.02.2017 kl.17:08

Hvordan vet man at familien er komplett? Den følelsen har ikke jeg fått enda. Har 3 stk, men føler noen ganger på at jeg ikke greier å følge opp flere. Og at jeg er redd for å få barn som ikke er friske (jeg syns livet er krevende nok med friske barn, men ville tatt i mot barnet uansett selvsagt)... Men har relativt ofte følelsen - skulle vi ikke bare hatt en til?

Elizabeth

07.02.2017 kl.12:43

Lone, de fleste sier at du vet når du er ferdig - så kanskje du bare skulle hatt en til..? ;)

Her venter jeg på nr 3 som kommer om knappe 3 mnd, og hååååper at jeg føler meg helt ferdig etterpå, hehe... :) Ikke har vi plass til flere, og ikke orker jeg å gå gravid en gang til.. så satser på at alle gode ting er 3 hos oss :P

Inga

10.02.2017 kl.23:17

Jeg tror ikke du er helt ferdig jeg 😃 Jeg venter ihverfall spent på din nr 3!

06.03.2017 kl.08:24

Jeg er ingen bloggleser, men elsker å lese alt du skriver! Takk for at du gidder å dele :) Gjenkjennbart stort sett alt sammen- og skrevet med en god penn :)

Skriv en ny kommentar

hits