Alenemor for en dag

I går skulle Peter på overnattingstur til Oslo, og jeg skulle være alene hjemme med hund og barn. Jeg må innrømme at jeg grugledet meg litt, for spesielt leggerutinene er en smule kronglete for tida – for å si det mildt.

De to små luringene gjør absolutt alt de kan for å drøye tida, det er som om de har en konkurranse gående i det skjulte om hvem av dem som kommer unna med flest ting før hodene deres treffer puta.

Albert Åberg fremstår som en nybegynner sammenlignet med mine to, og overraskende nok er det 2,5 åringen som er verst. Når sant skal sies er det sjeldent en kveld uten tårer og i overkant høylydte protester – ofte i form av sprelling.

9 av 10 kvelder er Peter og jeg sammen om leggerutinene – men i går var jeg altså overlatt til meg selv. Jeg hadde egentlig ikke noen god plan på lur da klokka begynte å nærme seg tannpuss, annet enn at jeg tenkte at hvis alt går åt skogen, får jeg vifte med iPad-kortet. I nøden er alt lov, spesielt iPad.

Begge ungene forsvant opp trappa mens jeg gjorde klar vannflasker til å ha på nattbordet, og da jeg kom etter, hørte jeg lyden av fire føtter som hoppet i en seng. Det er overraskende hvor mye energi man plutselig får når man snart skal sove 😉

Lillesnuppa har en tendens til å bli fryktelig sint når hun må på badet først, og jeg visste at det ville være helt fånyttes å ha dem på badet samtidig. Så fikk jeg plutselig en ganske smart idé. Jeg satte meg ned på kanten av hoppesenga, og kikket på fem-åringen:

“Vet du hva? Siden du er storebror, skal du få bli med på badet først!”

Han stoppet å hoppe, og kikket mistenksomt på meg. Hvorfor i all verden skulle han gå med på det? Lillesøster derimot, smilte fra øre til øre mens hoppingen eskalerte i intensitet.

“Yes”, fortsatte jeg, “Du er størst, og siden dere to og Mamma er hjemme alene i kveld, så har jeg et forslag. Du blir med på badet først, og når du er ferdig kan du ta med deg iPaden på senga, og kose deg mens du venter på at lillesøster pusser tenner. Hva tror du om det?”

Jeg fikk ikke noe svar, men han spratt fornøyd ut av senga og spant inn på badet. Okei, snakk om å ty til iPad-kortet i tidligste laget, men det føltes til gjengjeld helt riktig.

Men mens jeg pusset det første settet med tenner for kvelden, hørte jeg et lite “Pip!” fra gjesterommet. Det pipet betyr at lillesøster leker gjemsel, og at hun venter på at noen kan finne henne. Jeg ropte at Mamma var litt opptatt akkurat nå, men at jeg skulle komme så fort vi var ferdige på badet.

Det kom fem, seks halvhjertede “pip!” til innen fem-åringen var på plass i senga med pysj og iPad, og da jeg endelig gikk for å lete etter henne, hadde hun sittet så lenge i ro at hun hadde rukket å bli ganske så sigen.

Jeg forklarte at nå hadde storebror allerede lagt seg, så nå måtte vi skyndte oss! For første gang på evigheter var det ingen protester da jeg bar henne med inn på badet. Det var like før jeg måtte klype meg i armen, for kveldsstellet gikk unna på et blunk. Ingen protester mot pysjvalget. Ingen protester mot tannpuss, valg av tannkrem eller det lille kvelds-dobesøket.

Og plutselig lå vi i dobbeltsenga alle tre, jeg i midten med en bok i hendene. Lillesnuppa gjespet iherdig, og like etter hørte jeg pusten gå tungt. Jeg leste ferdig boka for storebror, før vi slukket lyset. Vi ble liggende å hviske litt, før han snudde seg rundt og spurte om jeg kunne massere ryggen hans litt. Og ikke lenge etter var det enda en som pustet tungt.

Og midt mellom dem lå en mamma og smilte. Jeg som hadde gått og gruet meg hele dagen – aldri har leggingen gått så bra.

 

 

/ Ikke for å skryte altså, men den naila du, Christina 😀

33 kommentarer
    1. Ja, den naila du 😀 *high five* men guri som jeg kjenner meg igjen i den legge “angsten” noen ganger- har ikke egne barn, men to nieser på alderen til dine to. Men der er det faktisk eldstefrøken som tester ut mest om dagen, når det kommer til meg ihvertfall :-p

    2. Kjenner meg igjen i mye du skriver her. Jeg har ei som nettopp fylte 3 år. Hun har vært trassig en god stund. Nå etter fylte 3 år føler jeg det går myyyye bedre. Håper det snur hos dere snart også. God lørdagskveld 🙂

    3. Her er eldstemann 2,5 og yngste 5 mnd. Jeg som tenke at legging uten pappa ville bli lettere når de ble litt større.. 😂 🙈

    4. Den deiligste følelsen ever, og sånt skal det skrytes av. Har en på 5 og en (meget bestemt) på 2, og her er det hæla i taket og seiersdans hver gang mor lykkes med å få de to i seng til rimelig tid uten tårer og tenners gnissel! Stå på Christina, gly å se at vi gleder oss over de samme tingene 🙂

    5. Må først si at jeg elsker bloggen din☺️
      Når det kommer til legging av barn har jeg motsatt problem, det er MYE vanskeligere når far i huset er hjemme å skal hjelpe! Nå skal det sies at far er lastebilsjåfør, og dermed stort sett vekk i uka, så jeg har alltid ordnet alt sånt selv. I tillegg er det to tette vi fikk (364 dager imellom) så det har ikke alltid vært så enkelt☺️ så javel, litt bestikkelser her og der innimellom, men so what😉 finn deres metoder og kos dere masse👍

    6. Jeg tenker at det er fryktelig urettferdig for størstemann å måtte legge seg samtidig som vesla 😂

    7. Jeg er mye alene med kveldsstellet og skjønner hvordan du har det. Gratulerer du har klart å legge barna alene en dag;-) Tenk på alle dem som står alene om det…

    8. Camilla: Mener du at hun ikke bør skrive om dette fordi hun ikke bestandig er alene om det? Eller misforstår jeg deg? Hvis jeg forsto deg riktig så er det jo umulig å skrive om noe som helst. Det vil jo alltid være noen som har det på en annen måte. Skal ikke folk på Østlandet få snakke om regn fordi det regner så mye mer på Vestlandet? Beklager hvis jeg misforsto deg.

    9. Åh, det er noe rent magisk med legging som går som smurt altså! Her er det full fest fra 19.30 til et sted mellom 22.00 og midnatt hver kveld, haha 😉 Det er vel bare en periode – som alt annet 🙂

    10. Oi, det var oppløftende å høre! Trassen er et eget kapittel, selv om det meste løser seg hvis man bare har nok tid, hehe.. Og er flink til å telle til ti 😉 Fortsatt god helg til deg!

    11. Så utrolig morsomt å høre fra en med motsatte erfaringer! Kan jo forstå at det er de gode rutinene på ukedagene som funker best 🙂 Tommel opp for deg – jeg melder meg gjerne på et kurs hvis du skulle vurderer å starte opp noe sånt en vakker dag, hehe 😉

    12. Akkurat det tenker jeg på hver eneste dag faktisk. Jeg er god venninne med flere av dem, og de er mine heltinner! Var ikke meningen å tråkke på noen som står alene om det, altså – hvis det var sånn du tolket innlegget 🙂

    13. Hehe, kan forstå at innlegget kan føles litt spesielt å lese for en alenemor – selv om de egentlig burde velge å ta det som en hyllest 🙂 Og hadde jeg vært alene om kveldsrutinene litt oftere, ville det jo ikke vært noe å skrive om. Men godt mulig jeg misforstod kommentaren hennes jeg også 😉

    14. Digger bloggen din, deg og Peter. Ler så jeg griner av noen av innleggene deres 😅
      Grunnen til at jeg velger å kommentere akkurat i kveld er kommentarene over her.
      Jeg er alenemor, 100%! Far har null samvær. Har god hjelp av mamma da 🙂 men jeg følte ikke at det var noe galt i innlegget:) Legging kan være et H……e mange ganger 😥 men er jo helt sinnsykt gøy di gangene går som smurt 😁

    15. Haha, så sant! Jeg tok det ikke like godt da jeg skrøt hemningsløst om min datters sovehjerte da hun var et par dager gammel. “Det sier du nå, men bare vent…” lovde helsesøsteren. Og vipps – der hadde man en unge som lett var våken i over ett døgn uten så mye som et blunk, haha! Uffameg, nei, man settes i alle fall på prøve fra tid til annen 🙂

    16. High five! 😀
      Mine to er 3 og 7, og vi fant ut i fjor etter at lillesøster skulle slutte med sprinkelseng (og de fikk køyeseng) at de kan ikke legges samtidig.. Det ble for mye herjing og tulling og ingen av dem sovnet med det første. Så nå går lillesøster på badet først, og storebror en stund etter. Har ikke lillesøster sovnet når storebror kommer inn på rommet, så er hun i hvertfall blitt så søvnig at det blir ikke noe tull på noen av dem :p Og det er ganske deilig å slippe den lille kampen der på kvelden.. 😉

    17. Har vært alenemor – ble på ingen måte fornærmet over innlegget – måtte jo bare smile😄. Har nå små barn og et fjøs fullt av sauer som i disse dager holder på å lamme (og mannen er på reise) – man klarer jo alt bare man må. Jeg har nok ikke så lang strikk som jeg hadde før, men det har faktisk hjulpet på leggingen. Ikke noe tull – rett i seng! Jada, har mine kvelder hvor det sklir ut litt og vi blir tatt av overtrøttheten, men de er det heldigvis færre av bare man er flink til å planlegge og disponere tiden.

    18. Hehe.. Ja e det ikkje greit når alt blir omvendt av det man frykta.. !? .. ;-D
      For all del, eg vett jo alt om det med å ha “trøbbel” under legging, når Mini’en hente ekstreme krefter fra uante kilder.. Og flyr rundt i heimen så ein reinspikka Roadrunner, og eg halsande itte, slevande så ei utslitt gardabikkja som ikkje får kontroll på fåreflokken..
      Eller ei Litlajenta så skapa seg som ett utspekulert troll, og gjør seg om te ein geleklump når man har fått tak i na.. Ein geleklump med lim på seg.. Så henge seg fast i sofaen, kjøkkenbordet eller trappegelenderet.. Det e ufattelig kor tung ein sånn geleklumpe e å håndtera, når man e utmatta itte ein dag fylt opp med fantaskap fra ein anna planet..
      Og alle dei gangene de plutselig blir sultne igjen, lika itte kveldsmaten e fortært.. Og Fatter’n har rydda av bordet, satt pålegget i kjøleskapet og stengt serveringå for kvelden.. Bare for å få ett par minutt ekstra, oppe i stuå..
      Og når man i komatøs tilstand alikavel gir itte, og smøre ei skiva og to til.. Så sitte de bare å gnage såvidt på na, og ete så seint som de kan..
      Tjera vena meg.. Man kan jo få åndenød av mindre..
      Også har man dei 2 eldste, så sjølsagt har ein million ting de absolutt ska gjør, akkurat når de får beskjed om leggetid.. Fly dronen man fikk til bursdagen, ta seg ein dusj eller andre lignande ting.. Ting de absolutt kunne gjort istedet for å gå å klaga seg øve kor kjedeligt de har det.. Og ikkje har nåke å gjør på, men som de plutselig har allikavel.. Fordi det e leggeitd..
      Leggetid..
      Einkvar forelders store nemesis, skrekk og gjerna mareritt innimellom..
      Men gud så tilfredstillande, når man finne ein utspekulert måte te å lura de i loppekasså..
      Kan nærmast følast som ein lottogevinst, te tider.. Når man har fått Flokken te sengs, uten feilskjær.. Heilt klart..
      Ha ein strålande påske.. Te deg og dine.. =D

    19. Her er det ei på 2 og en på 4. 4 uker alene med barna, så jeg har innført gode rutiner på forhånd. Så fort lilletuppa klarte å gå, så har jeg gjort det slik at det virker som om hun bestemmer at hun skal legge seg. Det går som smurt. Her er det kl 7 på minste og halv 8 på eldste. Har vært veldig streng på leggerutiner for at jeg skal klare meg når jeg er alene, og veldig glad for det. Merker det er mer tull når pappaen er i hus😝 Mange ganger er det lettere for barn å forholde seg til en foreldre. Men skjønner godt du var nervøs, men det går seg som regel seg til 😁 Bank i bordet 😂

    20. Hei du sjarmerende og sympatiske dame!
      Apropos alenemor; tror du har taklet den tiden bra…da tenker jeg ikke på denne dagen du skriver om!
      Man skal ikke skue hunden på hårene; men det er jo ikke akkurat ondskap som lyser ut av øynene dine…så du har nok vært en fantastisk mor:)
      Jeg ble alenefar etter en bilulykke i -98.
      Men, jeg fikk så…åtte lykkelige år med min sønn!
      Så flyttet han sammen med sin første kjæreste i 2006. Bare 18 år gammel 🙂
      Jeg fikk fra -98 -; redusert daglig arbeidstid av hensyn til min sønn; men måtte da jobbe annenhver helg (lørdag/søndag) for å ta igjen dette.
      (Arbeidsplassen jeg skriver om var gamle ærverdige Elektrisk Bureau; etter mange eier- og navnskifter…endte de som amerikanskeide Flextronics – lagt ned i 2011…de siste tiårene produserte vi div. kommunikasjonselektronikk…men EB er jo først og fremst kjent som produsenten av vår gamle kjære fasttelefon…jeg måtte bare nevne min fantastiske arbeidsplass!)
      I disse arbeidshelgene jeg nevnte – var min sønn med meg på jobb. Han satt da og spilte på PC, mens jeg jobbet…eller var i gymrommet i kjelleren…og i kantina var det smørbrød og drikkeautomater – så vi koste oss 🙂
      Ellers var han jo med til arbeidsplassen når det var skoleferier…han ble en liten maskot for damene på jobben.
      I dag har han kone og barn.
      Hilen bestefar(og lidenskaplig ørretfisker) på Hønefoss 🙂
      Ps. Hvor mange lesere tror du en en blogg fra meg på 69 hadde fått?
      Kunne jo kalt den “Pappa´n til Daniel”…eller snekkersønnen?
      🙂 🙂 🙂
      Ellers savner jeg blogger fra kvinner som “Søppeltømmerfrue”…”Septiktanktømmerfrue”…skal ikke si noe stygt om pilotfruer eller fotballfruer: Min onkels søster, hun var fotballfrue….min kones søskenbarn er pilot…og han har en (meget trivelig) pilotfrue. 🙂

    21. For en merkelig kommentar Per-Morten.. for min del synes jeg det var mer festlig å lese dette innlegget enn din barnslige kommentar. Du kan jo heller skrive en kommentar hvor lekende lett dine leggerutiner gikk første uka du da var alene med barna 🙂

    22. Bra jobba! Hvordan er det dere legger ungene til vanlig? Spør fordi vi sliter veldig med leggerutinene og føler vi er de eneste som fremdeles må sitte inne hos fireåringen til hun sovner.

    23. Tobarnsmamma: niks, vi må også sitte med fireåringen! Ingen råd herfra, men dere er ikke de eneste 😉

    24. Det er jo ikke spesielt interessant at du har hatt det sånn i 5 år – jeg er mer interessert i å høre hvordan det gikk den første kvelden 😉

    25. Noget spesielt å grue seg til å legge egne barn? Kjenner til kampen om å få barna i seng, ‘en jeg tenker at mye er gjort hvis man er bestemt og konsekvent:-)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg