Konatil tar ikke selvkritikk

18.04.2017 - 22:07 28 kommentarer

I forrige uke skrev jeg om konstruktive tilbakemeldinger jeg får på bloggen, og at en av fordelene ved å ha åpent kommentarfelt er at jeg iblant blir gjort oppmerksom på ting jeg ikke har tenkt over selv.

Fra tid til annen dukker det imidlertid opp konstruktive kommentarer som jeg kanskje ikke er like enig i, og vanligvis syns jeg det er nok å svare i kommentarfeltet.

Men da det nylig kom inn en reflektert (og veldig hyggelig!) kommentar som jeg følte var helt misforstått - tenkte jeg at det kunne være greit med en forklaring i plenum. For kanskje det er flere som har tenkt den samme tanken - og det gjør meg i så fall veldig trist!


(Noe lignende jeg har tenkt på et par ganger, men ikke turt å si fordi jeg er redd for å bli oppfattet som overfølsom, er dette med kropp og kroppsbilde. Du er jo en flott stemme mot dette presset og byr på deg selv som en motvekt til dette. Tanken er i utgangspunktet topp! Men noen ganger virker det som du er misfornøyd med deg selv. Du framstiller det som du ikke bryr deg, men når du gjør narr av både pupper, rumpe, fødselskroppen, fotogenitet og samtidig virker som du er veldig opptatt av sunnhet, stusser jeg litt. For jeg mener du ser kjempebra ut. Jeg ser at gjenkjennelsesverdien er stor blant leserne dine og at dere ler av dere selv sammen. Det jeg forsøker å peke på er vel egentlig at det er en balanse her også, at det vil alltid være noen der ute som kanskje i utgangspunktet var fornøyd og identifiserer seg med deg, og kan bli påvirket av at du er misfornøyd.
For selv om man gjør narr av "hengepupper" og samtidig ofte peker på hvor lite superstjerne man ser ut, og prøver å få fram at det er greit, skinner det så veldig gjennom at hvis du fikk velge, ville du valgt hvordan du så ut før barn og så videre. Og du som ser så naturlig bra ut! Flott, slank og ungdommelig.)

 

Jeg håper og tror at de fleste av dere ikke har tolket det slik når dere har lest innlegg jeg har skrevet der jeg gjør narr av kroppen min. Jeg har aldri, aldri skrevet at jeg er misfornøyd - og med fare for å få Jante på nakken: jeg har aldri skrevet det - for jeg er faktisk fornøyd med kroppen min!

Men! Jeg syns det må være lov å tulle med hvordan kroppen har endret seg etter to fødsler. Kroppen jeg har i dag, er ikke den samme kroppen jeg ble født med. Den har blitt slik etter to svangerskap og to fødsler - og dette er også ting jeg syns det både er viktig og fint å skrive om med jevne mellomrom.

Jeg ble nok litt provosert over utsagnet "..skinner det så veldig gjennom at hvis du fikk velge, ville du valgt hvordan du så ut før barn og så videre." - for hvis dette spørsmålet skal besvares, så er sannheten at jeg aldri har hatt det så bra som jeg har i dag. Jeg ville aldri byttet ut de slappe ammepuppene mine med de litt mer fyldige jeg hadde for ti år siden. Okei, så fylte de kanskje ut klærne mine litt bedre - men de hadde jo ingen historie! De var ikke to dinglende bevis på morskjærlighet og timesvis med fantastisk næringsproduksjon og uerstattelig kvalitetstid. Ting som betyr noe for meg.

Ja, jeg har gått ned noen bh-størrelser, men det at jeg tuller med det - betyr vel ikke automatisk at jeg er misfornøyd? Å ha en lattermild tilnærming til egen kropp, er bare sånn jeg er. Og jeg tror det er sunt, jeg :-)

Når det gjelder påstanden om at det alltid vil være noen der ute som i utgangspunktet var fornøyd med egen kropp - men som blir påvirket i negativ retning fordi det virker som om jeg er misfornøyd, så må jeg nesten komme inn på dette med bloggeransvar. For jeg er selvfølgelig enig i at vi bloggere har et enormt ansvar, men jeg mener også at det ligger en hårfin balansegang her.

For å komme med et eksempel: I fjor rett før påske, skrev jeg et innlegg om at Peter og jeg hadde sukkerstopp - og at vi derfor måtte finne alternative godsaker å fylle påskeegget med. Da fikk jeg en småsur mail fra ei jente som skrev at hun fikk dårlig samvittighet av å spise sukker, ettersom vi skulle være "flinke" og holde oss unna godteri.

Jeg må innrømme at jeg klødde meg litt i hodet da jeg leste mailen, men det speiler jo bare sakens kjerne: Jeg som blogger har et ansvar, men jeg kan ikke ta på meg skylden for at ei jente får dårlig samvittighet fordi hun spiser påskeegg fylt med godteri.

Jeg har mange tusen lesere innom hver eneste dag og jeg er bevisst på at min stemme høres av mange, men det sier seg selv at jeg ikke kan ta ansvar for andres følelser.

Kanskje derfor er det ekstra viktig for meg å få fram at jeg er fornøyd med kroppen min - selv om jeg gjør narr av den. Litt på samme måte som med gubben - jeg er fornøyd med ham også, selv om han er en skikkelig fjomp til tider ;-)

Så håper jeg at jeg kan fortsette å være en stemme mot dagens kroppspress, selv om jeg kommer til å fortsette å gjøre narr av min egen kropp. Den er jo tross alt min :-)

 

 

/ Kropp er topp!

28 kommentarer

Henriette

18.04.2017 kl.22:32

Jeg er helt enig med deg her!

Har aldri tenkt tanken at du er misfornøyd med kroppen din. Og jeg har lest utallige innlegg..

Synes det er veldig bra at du tar opp dette med kropp, siden det er et stort tema for tiden. Du viser ting som andre kan kjenne seg igjen i, og sier at man må være fornøyd med det man har. Har blitt så glad av innleggene du har skrevet, og jeg mener at du inspirer folk positivt, ikke negativt!

Synes det blir litt feil at noen "overtolker" innleggene dine såpass og vinkler det til noe negativt.

Stå på! Du inspirerer meg!

Anne

18.04.2017 kl.22:32

Stå på mor!!

her henger rumpa og lårene disser en aldri så stor smule.

Magen her fylles sakte men sikkert opp av både nr 2 og en gooood mengde godteri😁

Så med andre ord: jo mer det slenger, henger, vokser, gror - jo mer trives jeg med kroppen. Gleder meg til bikinisesongen jeg! Ikke har jeg hatt "bikinikropp" men nå tar jeg jo bare bikini på kroppen og vips er er både bikini-og sommerkroppen reddet 😁

Monica

18.04.2017 kl.22:36

Enig med deg her.

Jeg er som deg,fornøyd med kroppen min. Men tuller med strekkmerker,hengepupper,hengemage og løshud. Men vet du hva. Denne kroppen er heller ikke slik den var men det er helt ok. Fordi denne kroppen har vært gravid og jeg har ammet. Ville aldri ha byttet det mot kroppen jeg engang hadde. Jeg er strålende fornøyd med mamma kroppen. Men det må være lov å tøyse litt. Eg digger deg😄

Heidi

18.04.2017 kl.22:36

Bra comeback til den misforstående leseren :) Men jeg vil bare kommentere bildet av dere, jeg. Så megabra, jeg må le høyt av å se på dere. Men det beste på hele bildet er jo bikkja :D Den ser litt lettere forfjamsa på dere smågærningene i sofaen HAHAHA :D

Statera Marit Ebeltoft

18.04.2017 kl.22:38

Så rett så rett, veldig enig med deg her :)

18.04.2017 kl.22:39

Du er er rå bra 👍Elsker den enkle og konsekvente måten du formidler på ❤

18.04.2017 kl.22:48

http://konatil.blogg.no/1485896730_livet_uten_thigh_gap.html

Cathrine S

18.04.2017 kl.22:58

Mange som tuller med ting som hengepupper gjør det med en tone som gjør at det føles som de prøver å le bort kompleksene sine, eller få bekreftelse på at det ikke er så ille som man frykter. Og jeg synes ærlig talt ikke det er noe galt i det, så lenge det ikke blir krampe, og det gjelder vel i grunn det meste.

Jeg har tenkt at sunnhetsfokuset ditt har kommet fra det du har nevnt om helsemessige utfordringer. Og når man f.eks får vondt i magen av hvete, så er det naturlig å finne løsninger som ikke gjør vondt. Nok en gang har jeg aldri tenkt at de har kommet fra et usunt (no pun intended)fokus på kropp.

Jeg leser først og fremst bloggen din fordi den er lite selvhøytidelig. Du fremstår gjennom bloggen som morsom, uhøytidelig, avslappet og skarp, med litt oppussings beslutningsvegring. Så fortsett som du gjør, så er gullpennen din på neste Vixen.

bangibobla

18.04.2017 kl.23:22

Det beste med deg, uten at jeg kjenner deg, er at du evner å gi litt faen. Og det burde mange som leser (og skriver) blogger også gjøre ;)

Helen

18.04.2017 kl.23:23

Jeg er sååå enig med deg. Håper du aldri slutter å skrive slik du gjør. Jeg elsker din nakne ærlighet, og gleder meg til å lese innleggene dine <3

Cecilie

18.04.2017 kl.23:47

Jeg er en av de som kjenner seg igjen i det du skriver, og som ler sammen med deg:-) En av de fine tingene med å bli voksen har for meg vært å lære hva som virkelig betyr noe, og hva som er lite viktig. Jeg har aldri vært så fornøyd med kroppen min som jeg er nå, etter å ha født to barn. Jeg synes du skal fortsette å skrive akkurat som du gjør! Det er viktig at flere sier ifra at en normal kropp er en bra kropp;-)

Julie

18.04.2017 kl.23:55

AMEN! hurra for mammakropp med ammepupper, strekkmerker og bolledeigmage, og for den fantastiske jobben den gjør! Folk må slutte å overtolke alt hele tiden, det er en blogg ikke en nynorsk diktanalyse..

Takk for at du og Peter får latteren til å sitte løst hos meg og mannen. Livet med 5mnd gammel baby er fantastisk, og enda gøyere er det å følge dere når det er så hverdagslig, ærlig og ikke minst så mye man kjenner seg igjen i. Jeg gleder meg bare mer til småbarnsperioden og alt det gøye som kommer! Takk for at du får meg til å gi litt mer faen i valker og strekkmerker, og for at du får meg til å se at det ikke er så nøye likevel, at min kropp har skapt noe så fantastisk vakkert og velskapt, er tross alt den fineste gaven av alle. Og at jeg istedenfor å trene for å få tilbake en kropp som ikke har et svangerskap bak seg ikke er viktig. Jeg elsker å være mamma, og jeg skal være enda flinkere til å smile når jeg ser på alle bevisene det fantastiske lille mennesket har satt på kroppen min. Så får jeg heller trene for å holde den frisk og sterk :)

Ida Sofie

19.04.2017 kl.00:05

Godt skrevet. Jeg digger måten du skriver tekstene dine. Stå på 🖒

Ida

19.04.2017 kl.08:05

Jeg kunne ikke vært mer enig med deg!

Og de som kan le av seg selv får flere gleder i livet sitt :-)

Sara

19.04.2017 kl.08:35

Hei! Har vel heller tenkt at du er eit sunt forbilete for ungane dine ved å ha eit avslappa forhold til eigen kropp. Og at dei sunne matalternativa du har skrive om handlar meir om matglede og kos. Eg er sjølv gravid no og heldigvis ikkje så oppteken av kropp - sjølv om eg sjølvsagt likar å føle meg fin og vel. Tenker at no blir kroppen som den blir. Men det som er veldig uvant, er at "alle" plutseleg kommenterer gravidkroppen min. Det er visst lov! :D Ikkje alltid så gøy, synest eg. Alle er jo forskjellige, også som gravide.

Christina

19.04.2017 kl.14:29

Er man gravid så er det fritt fram, må vite! ;-) Det er jo bare å ta gravidkula som eksempel - plutselig er det innafor å kjenne og klemme uten å spørre først. Jeg opplevde ikke dette noe særlig, men har venninner som fikk helt spader av det, hehe. Lykke til med graviditeten! Og fortsett med den gode tankegangen :-)

Gunn Elisabeth

19.04.2017 kl.09:51

Har en onkel som sa en gang at "det er in å bli fornærma for alt" for tida og det stemmer gaaaanske bra.

Jeg sliter med selvtilliten og kroppen min, men har aldri følt noe kroppspress eller at du misliker din kropp slik som du skriver. Det er jo ikke tvil på at du stortrives i kroppen du har nå ! :) Om noe så syns jeg bloggen din har en fin balanse og jeg elsker det at du legger ut litt "sunnere alternativ" til kveldskos og, uten at man skal føle at det blir "fy fy" og kose seg med sjokoladen når man bare MÅ ha :p

Christina

19.04.2017 kl.14:27

Det var hyggelig å høre! Jeg fikk litt sjokk da jeg leste kommentaren jeg refererer til i dette innlegget, for tanken hadde ikke streifet meg at noen kunne oppfatte meg sånn.
Når det gjelder sunnere alternativer etc, så prøver jeg ikke å være moraliserende der heller - så det er godt å høre at det funker som balansegang :-) Jeg spiser jo godteri jeg også! ;-)

Anne Berit

19.04.2017 kl.10:03

Det er så enormt mye ansvarsfraskrivelse i dag at man kan bli helt matt. Jeg tror jeg har lest alt du har skrevet på bloggen din og tanken på at du egentlig vil ha tilbake din gamle kropp har ikke streifet meg. Det blir for dumt å lese en blogg og så sutre - "buhu, det er hennes feil at jeg spiser sukker og føler meg jævlig siden hun ikke spiser sukker...!" Øh? Noen bør se seg selv i speilet og ta ansvar for seg selv og sitt eget liv. Nei - fortsett med å være deg selv, vi er mange som digger bloggen din! :o)

Christina

19.04.2017 kl.14:24

Tusen takk! Det er aldri meningen å tråkke noen på tærne - men i blant syns jeg det kan bli i overkant vanskelig ;-)

19.04.2017 kl.15:11

Først må jeg si at jeg ikke er enig med den aktuelle kommmentaren, har ikke tenkt over det før.

Men jeg må helt ærlig si at jeg synes noe blir litt tullete. Slappe hengpupper er suuuuperfine for de har en historie??? Dette historieargumentet synes jeg rett og slett er teit. Det samme med de som sier det ikke heter strekkmerker men "tiger stripes you have earned"? Nei. Det heter stekkmerker, ferdig med det.

Jeg stemmer for at alle skal være fornøyde med kroppen si, har man hengpupper, så har man det. Supert! :D men kall en spade for en spade.

Christina

19.04.2017 kl.20:00

Nå får du rulle inn hengespaden din da, Anonym ;-) Selvfølgelig blir ting finere når de har en historie! Jeg har for eksempel arvet mange forskjellige ting som betyr ekstra mye for meg nettopp fordi de har en historie. At du mener en hengepupp er en hengepupp er selvsagt helt i orden for meg - men la nå meg få være uenig, da. Noe annet ville vært ekstra tullete ;-)

Camilla

19.04.2017 kl.19:01

Jeg har oppfattet det slik at du ikke er fornøyd med den kroppen du har, men jeg skjønner nå at jeg har misforstådt. Så bra du er fornøyd, for du er fin som du er :-)

Helene

19.04.2017 kl.22:14

Enig i det du skriver, hurra! 😄

20.04.2017 kl.04:37

Du er bare helt vidunderlig <3

Britt

20.04.2017 kl.08:39

Hei. Jeg har ikke barn selv, men når jeg leser i sosiale medier om hvordan kroppen kan bli etter en graviditet/ fødsel (ting jeg ikke hadde en anelse om) kjenner jeg at jeg blir litt skeptisk. Altså hjelp. Jeg er fornøyd med kroppen min i dag, men kjenner at jeg faktisk er litt redd for disse endringene om jeg noen gang er så heldig å få barn.

Håper selvsagt at jeg får barn en dag. Jeg synes det er veldig fint å lese at man er fornøyd med kroppen sin etter at man har fått barn.

Janne

20.04.2017 kl.09:00

Jeg er 40 år, fikk oftere unger enn jeg fikk tilbake på skatten en periode tidlig på 2000 tallet, fleiper ofte med egen kropp, og tror det er en sunn innstilling. Det dreier seg ikke om å høste sympatikommentarer, eller ønske om å fremstå som selvsikker når man egentlig vil gjemme seg, det handler om å omfavne det man har, og være stolt av det kroppen har klart, ikke bare hvordan den ser ut. Når det er sagt, så savner jeg faktisk oppoverpuppene litt....de satte seg aldri fast i bukselinningen...

Du er kul, med eller uten vattert BH :)

Tonje

20.04.2017 kl.11:07

Jeg tenker litt på kommentaren til Britt rett over her når jeg skriver dette.

Det er så mye fokus på "perfekte" kropper overalt om dagen. Det ligger liksom mellom linjene at man selvsagt er misfornøyd, og ønsker å gjøre noe med det, hvis man ikke passer helt inn i den bittelitte boksen som er definert som "riktig". Men livet er jo ikke sånn som i de glansede magasinene, og jo flere år man får på baken, jo bedre forstår man at det er mange ting som betyr uendelig mye mer enn å fylle et utseendemessig (og nokså arbitrært) ideal. Det å ha en kropp som fungerer i det daglige, for eksempel. (Ref. Christinas nylige innlegg om legebesøk.) Og det å få barn er kanskje en av de tingene i livet som endrer perspektivet ditt aller mest. Å bli mamma er en så indelig kroppslig prosess, det er en ganske sjokkerende overgang, når man i utgangspunktet har hatt god helse og er vant til at kroppen bare er nærmest et fartøy som tar deg dit du vil i verden. Men så plutselig handler alt om kroppen din, men på en helt ny måte. Utseende betyr ingenting for babyen, funksjon betyr alt. Liv, trygghet, kjærlighet. Kroppen din dyrker frem et lite liv, og holder det med næring i lang tid etter barnet er født. Det sier seg nesten selv at man ikke kommer ut av en sånn prosess uten et nytt syn på kroppen sin. Så jeg tror vi er veldig mange som faktisk er genuint glade i og fornøyde med kroppene våre, på grunn av det de har gjort for oss, på tross av at de ikke lenger passer helt inn i malen. Man kan ikke unngå å registrere den underliggende forventningen om at man "skal" være misfornøyd med en sliten mammakropp, vi vet at vi trosser denne forventningen. Og ofte føles humor som et riktig verktøy for å formidle denne trossen. Ja, jeg er klar over at jeg ikke ser ut som noen reklameplakat, og nei, det plager meg ikke. Jeg har en familie jeg elsker og som elsker meg, og hva andre måtte synes om utseendet mitt er faktisk fullstendig irrelevant. Kroppen min virker, den hjelper meg å være mamma, og det er det som teller.

Skriv en ny kommentar

hits