I dag hadde vi nettopp stappet den siste middagsbiten i munnen, da det ringte på døra. Ungene hoppet hylende ned fra hver sin stol og bykset mot døra, og hunden satte i å bjeffe som om det var fanden som sto på utsiden.
Døra var låst, og barna ble stående i en liten evighet og fikle med å få den opp – derfor gikk Peter bort for å hjelpe dem. Da døra endelig åpnet seg, hørte jeg en mannestemme som sa et eller annet – og Peter som mumlet “Bare vent litt..” før han ropte navnet mitt.
Great. Peter roper bestandig på meg når det kommer selgere på døra – for han klarer aldri å si nei. Jeg er ikke spesielt god på det jeg heller, men jeg er en anelse mer skeptisk enn Peter..
Jeg gikk ut i gangen, og fikk øye på et ukjent ansikt som smilte mot meg fra trappa.
– “Heisann! Jeg lurte på om dere er interessert i å kjøpe fisk? Renskåret villfisk! Både skinn- og benfri.”
Eh, hvaforno? Om vi vil kjøpe fisk? Jeg hadde forventet meg loddsalg eller noe i den gata, ikke renskåret villfisk.. Jeg fikk øye på den store varebilen som sto parkert på utsiden, mens jeg tenkte på hvor stappmett jeg var etter middagen vi knapt nok hadde rukket å spise ferdig.
Så så jeg med gru for meg den fulle fryseboksen vi har i boden. Vi er dårlige på å planlegge middager i blant, og ender stadig opp med å fryse ned ting som er i ferd med å gå ut på dato. Gjerne fisk.
Mannen kikket på meg – så på Peter, og tilbake på meg igjen. Så tok han fram en oversikt over alle produktene og ga den til Peter.
Jeg måtte tenke kjapt. Så jeg sa høyt og tydelig og bestemt:
– “Nei, det blir nok ikke aktuelt gitt. Det er bare jeg som spiser fisk her.”
Herregud. “Det er bare jeg som spiser fisk her”. Jeg kunne vel i grunnen sagt hva som helst annet – men jeg valgte altså å dra en løgn for den stakkars fiskeselgeren som sto der og gjorde jobben sin. Det er definitivt ikke bare jeg som spiser fisk i denne husstanden, men jeg klarte bare ikke skylde på at fryseren var full.
– “Åj, er det det, ja!”, svarte mannen like blid, “Men hvis det bare er du som spiser fisk, så passer det jo kanskje ekstra bra at produktene våre er ferskfryste og pakket i ferdige serveringsstykker?”
Jeg tenkte så det knaket, mens jeg stirret hardt på Peter i håp om at han kunne hjelpe meg litt på vei. Men han sto i egne tanker der han saumfarte produktoversikten mannen nettopp hadde gitt ham – og hadde åpenbart ikke fått med seg min lille løgn for hvorfor vi ikke skulle kjøpe fisk.
For plutselig utbrøt min kjære mann i voldsomt engasjement:
– “Dæven! Selger du koljekaker?! Jeg elsker jo kolje! Det spiser jo ungene også, Christina. Kan vi ikke ta to kilo, da?”
/ Takk skal du ha, Peter. Takk.
Hahaha! Typisk xD
Hahahah! Ser det for meg.. Halvveis i teksten forventet jeg at det var eldstemann som skulle si “jammen jeg liker fisk mamma”! Men så var det altså mannen som kom med dagens gullkorn, og han er jo forsåvidt eldstemann sånn sett 😉
Å, Christina, jeg liker bloggen din så godt! Fin, morsom, reflektert og gjennomført! Jeg heier på deg, og håper du fortsetter lenge! Hilsen Randi, the first one to ever comment. 😊
Hahaha! Ser dere så for meg i gangen, ble det fisk? 😉
Det der skjedde oss også. Men mannen kom inn med FEM kilo!
Jeg leser bloggen til både deg og Peter hver dag og jeg bare digger dere 😊 Føler mannen og jeg er litt som dere, og kjenner igjen mye dere skriver når dere beskriver forholdet deres. I år har vi faktisk vært sammen i 10 år ❤️ Han er virkelig min bestevenn. Vi har 2 små jenter, en på 8 mnd og en på 3 år. Vi har aldri vært så slitne før, men heller aldri så lykkelige❤️ En unge var null stress, men med 2 så har vi henda fulle konstant. Jeg spesielt sliter veldig med dårlig samvittighet for at jeg ikke strekker til. Det virker som at dere har kommet dere over den største kneika. Hva slags tips har dere til å overleve småbarnsperioden. Både som enkeltmenneske og som par. Er litt annet emne enn innlegget, men blir veldig glad hvis du svarer (eventuellt lager innlegg )og gjerne får med Peter sine tanker også.
Håper det ikke var “Fiskeruta” du handlet fra… Har de fått et bein innafor, så blir du ikke kvitt de igjen😋
LOL. Typisk mannfolk. Og kanskje særlig gubben din ? Ler så jeg rister her. God helg 😀
Særlig gubben min ja. Der sa du det 😉
Forrige besøk her, så fikk han klar beskjed: Jeg handler ikke av folk som tar seg betalt flere hundre kroner kiloen for vann.
Han tuslet avgårde. De er faktisk usannsynlig dyre, de fleste av de bilene, og når fisken tiner, så skrumper den inn til nesten ingenting + vannet som ligger igjen på fatet. Da er koljekaker en bedre løsning, ja!
Go kveld 😊
Akkurat sånn er det hos oss også når det kommer selgere på døra, min mann overlater det til meg og spesielt de som selger fisk. Han har til å med ringt meg når jeg ikke er hjemme å spurt når jeg kommer hjem for han hadde sagt til at de måtte komne tilbake når jeg var hjemme!! Litt pinlig da å si at desverre vi har full fryser, for jeg sier det rett ut jeg, for det er akkurat sånn her og at jeg fyller opp fryseren og ikke så flink med å planlegge i forkant/glemmer å ta opp fra frysern..