Næging, hakking og kjærlighet

Lørdag for noen uker siden skulle jeg gjestesnappe for Mammabanden, altså ta over snap-kontoen til Mammabanden hele dagen. Jeg måtte velge meg et tema for dagen, og jeg trengte ikke tenke særlig lenge. For det er én spesiell ting som har vært i hodet mitt i det siste 😉

 

 

For noen uker siden leste jeg nemlig en kronikk skrevet av biskop Per Arne Dahl, som handlet om at norske par hakker for mye på hverandre. (Artikkelen finner du her)

Og, eh… Det er jo ikke til å stikke under en stol at undertegnede følte seg en smule truffet av biskopens ord. For hallo… I en hverdag preget av hektisk tempo, to barn, to jobber, en hund og et stort hus, sier det seg selv at det er umulig å være smørblid mot partneren sin hele tiden. Man skal ikke være smørblid mot partneren hele tiden.

Men et eller annet sted på veien, går det en grense – nemlig den grensa hvor den hakkete anklage-tonen går. Biskopen skrev at vi gjerne slenger ut ting som: “Var det ikke det jeg sa” eller “Nå minner du meg om mora di” – setninger som er akk så lette å buse ut med, men som legger igjen en uhyggelig odør i rommet.

For min del sliter jeg spesielt de kveldene jeg er på vei i seng, trøtt som en dupp, og føler det er rot i hele huset. Da kan det gå ei kule varmt. Da kommer det ofte ei lekse om skoene jeg snubler i på dørmatta, om glassene og kaffekoppene som faktisk ikke finner veien til oppvaskmaskinen av seg selv, eller om håndklærne som henges til tørk alle andre steder enn på badet.

Og da klarer jeg bare ikke si det i en hyggelig tone. Det bare renner over, og ut kommer hele regla, på innpust og utpust. Ikke særlig sjarmerende, jeg vet.

Men så puster jeg med magen et par ganger, og innser at jeg hadde klikka hvis Peter snakket sånn til meg. Og selv om jeg fortsatt irriterer meg grønn over rotingen, så sier jeg unnskyld. Unnskyld for at jeg sa det på den måten – jeg kunne ordlagt meg annerledes.

Og det hjelper jo litt, for å si sorry er en bra ting, og som Per Arne Dahl så fint sa det; “Det er så mye hakking og utskjelling og bebreidelser at par og familier er utsatt for en av de farligste epidemier som finnes: den energilekkasjen som har som symptom at vi tar hverandre for gitt og forholder oss til dagene som en selvfølgelighet.”

Og dette med å ta hverandre for gitt, syns jeg er ufattelig skummelt. Så skummelt, at jeg har det å ikke ta Peter for gitt, på dagsplanen min hver eneste dag.

For på Mammabande-snappen den lørdagen, ble det litt tårer og snørr da jeg prøvde å gjenfortelle historien om damen jeg møtte på toget. Damen som fortalte at hun hadde mistet mannen sin i en ulykke året før, og som satt igjen alene og savnet alle tingene hun hadde irritert seg grønn over mens han fortsatt var i live. Hvor mye hun skulle gitt for å se sokkene hans ligge og slenge under stuebordet som de gjorde før. Hvor mye hun angret på at hun hadde hakket på ham, og hvor mye hun kom til å savne ham – hver eneste dag for resten av livet.

Det er faktisk verdt å tenke litt på.

Jeg la også ut et sitat av biskopen på snappen, som flere hundre av dere tok skjermbilde av. Og det var så fint skrevet, at det fortjener å leses en gang i blant:

“Elsk ikke den nye, ukjente som tilfeldigvis kommer din vei, men elsk den som allerede har den samme adressen som deg.”

/ For alltid, Peter

12 kommentarer
    1. Så utrolig enig med deg, det er ikke alltid så mye grønnere på andre sida av gjerdet… viktig å ta vare på hverandre , gylden regel er å aldri gå til sengs som uvenner med noe usagt. Ønsker dere en flott dag 💕

    2. Veldig enig med deg! En annen ting som jeg har reagert på alltid er venninnegjenger og kollegaer (damer) som bare snakker dritt om mannen/kjæresten til hverandre. Det fører jo ikke bra avgårde hvis man hele tida fokuserer og gnager på det negative. Jeg vil jo tro det må være noe positivt å ta tak i ettersom de en gang ble sammen med vedkommende og har blitt værende.

    3. Jeg bare elsker at du tok dette opp! Jeg trengte påminnelsen. Og i denne bloggposten fikk du meg til å tenke igjen… På å ikke ta partneren/familien for gitt. Det skal bli et fast inventar på min dagsplan også. Tusen takk ❤️

    4. Takk for påminnelsen, det er så lett å glemme slikt i en travel hverdag. Historien om damen på toget er en tankevekker. Fikk en liten tåre i øyekroken, og en klump i magen med dårlig samvittighet for de gangene jeg har vært for raskt ute med “skyllebøtta”
      Stopp, tenk, elsk, le fremfor spy ut med ufine kommentarer/stikk.

    5. Har vært gift i 25 år og jeg må innrømme at det går en kule varm av og til. Men jeg og gubben har alltid vært enige om at vi ikke skal ha noe usagt ved leggetid. Så vi har til dags dato ikke lagt oss uenige😀 fikk en klump i halsen når jeg leste om dama på toget,jeg er så enig,livet er uforutsigbart og man vet ikke hvor lenge man har de man er glad i😍😍stor klem til Norges aller kuleste blogger😚

    6. Dette innlegget elsket jeg! Det er så utrolig viktig og ikke ta hverandre for gitt, jeg minner meg selv på det hver eneste dag, setter pris på alle små ting i hverdagen som jeg vet jeg ville savnet hvis det noengang skulle tatt slutt <3
      Utrolig mange fine sitater her som jeg skal ta med meg videre, og jeg vil også skrive et litt langt men nydelig et fra Justin som jeg til stadighet tenker over:
      "You the one that I argue with, I feel like I need a new girl to be bothered,
      But the grass ain't always greener on the other side,
      It's green where you water it
      So I know we got issues baby true true true
      But I'd rather work on this with you
      Than to go ahead and start with someone new
      As long as you love me"
      Heia kjærligheten <3

    7. For en klok biskop!:D
      Tror det er enkelt å skylde på hektisk hverdag når man tar seg selv i å være ufin med partneren. For det er jo de som alltid snakker med innestemme til tross for 5 barn osv (all kred;p). Nei, her er det nok bare å stramme seg opp og være den beste utgaven av seg selv også på hjemmebane. Er jo kanskje der det er viktigst!:)

    8. Så utrolig enig.
      Sammen med min på 16.året.Det er så forutsigbart og trygt. Det er fint å ha noen som man kan være stille med uten at det blir kleint.

    9. Så fint innlegg. Må si jeg har reagert litt fra tid til annen, selv om du omtaler mannen din med snert og humor, så det er noen ting som jeg tenker det kan være greit å ikke si. Lett å havne i et spor der det blir mye hakking og det er ikke et godt sted å være i lengden tror jeg. Lurt å være bevisst og klar over hvordan man snakker til hverandre. Har fått meg noen aha opplevelser selv, når jeg tenker på hva jeg selv finner meg i og hvordan jeg liker å bli snakket til. Det er nemlig som jeg har funnet ut, ikke alltid så selvsagt i hverdagen:)
      Gøy å lese bloggen din, du er utrolig flink og reflektert!

    10. Man kommer vel aldri unna å irritere seg over ting ved partneren. Meen her i huset har vi en litt morsom vri på det. Om jeg har glemt å skru av lyset på badet en rekke ganger, så må samboeren bare trykke sånn ti ganger på den når han går inn og jeg er utenfor, mens han kommenterer “oi, lysbryteren funker jo, trodde den var ødelagt jeg!” sånn for å poengtere på en litt morsom måte. Mens når han ikke lukker skuffene på kommoden sin sier jeg “oi, jeg tror jaggu skuffen på kommoden er ødelagt jeg”, mens han ser ut som et spørmåltegn og jeg svarer “virker ikke som det går ann å lukke igjen skuffen. Det var dumt”. og så er han flink i mange måneder:) og sånn er det stort sett med de tingene vi irriterer oss over med hverandre. og vi ender alltid opp med å bli flinkere, også ler vi en hel del:)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg