En ting som har holdt seg stabilt de siste 21 årene, er at jeg blir ufattelig fysen på godteri når PMS’en kommer krypende. Det er som en forbannelse, det er som om kroppen kommer til å eksplodere hvis den ikke får sjokolade, det er rett og slett en følelse det er umulig å overkjøre.

Og selv om jeg har forklart Peter mang en gang at sånn er det bare, så skjønner han det ikke. Jeg sier at PMS er reelt, at jeg blir irritert, at jeg fyrer meg opp over småting, at jeg blir til en tikkende bombe, og at kroppen må ha godteri. Sånn er det bare, sier jeg.

Peter merker såklart at jeg er irritabel, men det med at kroppen må ha godteri, mener han er en skikkelig dårlig unnskyldning. At det sitter inni hodet mitt, og at jeg bruker det som en unnskyldning for å fråtse i godteriskapet.

Annonsørinnhold

Topp 50 geniale, nyttige og morsomme duppeditter

Det var PMS’en, jeg lover…
 

Men så satt vi der da, på lørdag, det var sent på kveld og jeg merket at kroppen skrek etter sjokolade. Jeg var veldig i tvil om hva jeg skulle gjøre, for etter at vi kom hjem fra Spania på onsdag, ble Peter og jeg enige om å roe ned sukkerinntaket en periode. Ikke noe hokus-pokus, bare det at bukseknappene våre hadde det tøffere nå enn før vi dro, og at vi rett og slett følte oss ganske daffe.

Derfor hadde vi satt ned foten og sagt at nå, nei nå fikk det være nok. Vi var ikke lenger i Spania nå, ikke mer sjokolade til kaffen, ikke mer kokos-is til dessert, ikke flere kvelder med ost og kjeks – som vi hadde hatt på takterassen. Nå skulle det bli deilig å komme tilbake til hverdagen og finne igjen den deilige overskuddsenergien!

Men der satt vi altså. Lørdag kveld, i hver vår ende av sofaen. Vi var opptatt på hver vår kant av bordet, der vi renset sopp etter å ha plukket skogens gull tidligere på dagen.

Og jeg kjente at jeg måtte ha sjokolade. NÅ. Med en eneste gang.

Men hva skulle jeg si til Peter? Det at jeg var PMS-irritert og godtesyk, skulle jo ikke gå utover ham. Han virket ikke spesielt fysen på godteri der han satt heller, og jeg visste jo godt hva han mente om PMS og godteri.

Jeg bestemte meg for å hoppe i det.

– “Eh..”, sa jeg, “Jeg tror jeg må utsette innskjerpingen litt jeg, altså. Det er den tida i måneden igjen, og jeg blir faktisk nødt til å dra på butikken for å kjøpe sjokolade. NÅ.”

Jeg kikket bort på ham, han så på meg som et spørsmålstegn, så jeg fortsatte:

– “Ja, og før du sier noe; jeg vet jeg sverget på at jeg skulle komme meg ut av godteribobla nå, og at du i tillegg mener PMS er en dårlig unnskyldning for godteri.. Men d…”

Jeg stoppet opp midt i setningen da jeg så at Peter virket uvanlig gira der han satt. Øynene var trillrunde, og han smilte oppspilt.

– “PMS, ja!”, utbrøt han, før han spratt opp av sofaen:

– “PMS er seriøse greier, det skal man ikke tulle med! Det er bare sånn det er det vet du, jenta mi. Jeg drar på butikken – hva skal jeg kjøpe til oss?”

/ PMS – ikke bare for kvinner.. 😉