I går var Peter og jeg på mimrer’n. Vi begynte å tenke på hva i all verden vi drev med før vi fikk barn, hvordan så hverdagen egentlig ut da? Eller, vår gravide hverdag, for å være helt nøyaktig – for vi rakk jo faktisk ikke å ha så mye hverdag før vi plutselig en dag oppdaget at 2 skulle bli 3.
Mens vi mimret, kom vi plutselig på at Peter pleide å ha faste spillkvelder med guttegjengen hver uke, der de spilte Fifa mens de slarvet om alt og ingenting. Og i den guttegjengen, var det en av kompisene som Peter og jeg ristet skikkelig på hodet av. Han var nemlig tobarnsfar, og kom for sent hver eneste Fifa-kveld fordi han først måtte hjem og hjelpe kona med å legge de to barna.
Og Peter og jeg kunne ikke forstå hvordan det var mulig. Ålreit, så var det sikkert enklest å være to om leggingen, men én kveld i uka kunne vel kona klare alene? Mannen måtte faktisk reise fra jobben i Oslo, ut av byen for å komme seg hjem, legge unger, og så tilbake til Oslo igjen for å møte kompisene.
Ærlig talt. Når barnet vårt ble født, skulle vi i alle fall ikke gå i sånne teite feller. Vi hadde allerede gjort om gjesterommet til barnerom, den lille babyen skulle sove i sin egen seng så fort det lot seg gjøre – og vi skulle i alle fall få på plass gode leggerutiner fra dag 1, sånn at babyen lærte seg å sovne av seg selv.
Vel.
Det tok ikke mange dagene etter at sønnen vår var født, før vi forstod at vi ikke visste en pøkk om noe som helst. For den lille tassen vår som skulle sove i egen seng og sovne av seg selv fra dag 1, han roet seg jo mye fortere når han ble pjusket litt på ryggen. Og det hadde vi ikke lest noe sted – men det var det eneste som funket.
Og da skjønte vi ganske kjapt at det å være foreldre stort sett handler om prøving og feiling. At noen ganger funker ting etter boka, mens andre ganger må man finne ut av det selv. Oftest sistnevnte.
Fra den dagen har vi vært veldig forsiktige med å sette spørsmålstegn ved måten andre foreldre velger å gjøre ting på. Ålreit, så er dere to om leggingen? Så bra! Dere spiser middag foran TV’n? Supert! Dere må løpe etter ettåringen for å få i ham mat? Flott at han spiser da, i det minste!
For vi forstod jo ganske kjapt at ting er i konstant endring uansett, og at det som er oppskriften i dag, kanskje ikke funker i morgen. Matvaner, leggetider, kommunikasjon, rutiner, oppførsel – you name it.
Sånn er det å være forelder.
Og om man ønsker å kjøre hjem til familien sin og si natta til barna før man suser ut igjen for å møte kompiser og spille Fifa – så er det faktisk helt i orden, det ツ
Utrolig treg i nøtta? Trenger man å være foreldre selv for å forstå andre? Noe av det dummeste jeg har lest på lenge!
Hehe ja, det var jo egentlig hele innlegget kort oppsummert og sagt på en litt annen måte, det.. 🙂 Takk skal du ha.
Bra innlegg 👍 Det hjelper på å få egne unger ja, det kjenner jeg meg igjen i 😊
Moden i nøtta, ville jeg heller sagt. 😉 Synes det er utrolig godt å lese innlegg skrevet om hverdagslige og vanlige ting, m humor og glimt i øyet. Det er mangelvare på bloggere av ditt kaliber, og det er så trivelig å følge deg!
Håper du vet at du mest sannsynlig står like sterkt om du skulle velge å stenge kommentarfeltet. Det er jo litt ymse. Men sikkert utrolig hyggelig m tilbakemeldinger også, så klart! Fikk bare en tanke om at når man sitter m kamferdrops og rutete bukse på sin egen nittiårsdag, kan det jo være man tenker at de timene man brukte på å lese/svare på mindre hyggelige kommentarer kunne vært brukt til noe annet. 😉 På den annen side; kanskje litt av meningen m din stemme i norge er å vise en litt annerledes form for kommunikasjon når det kommer til drittslenging? (Unnskyld ordet) Synes du har gode svar. Du inntar ikke offerrolle, men står sterkt i deg selv. Sånt inspirerer!! 🙂 Gleder meg til å følge deg videre Christina! 🙂 Therese
Haha, spot on! 😄 Har en gutt på 2,5 år, og du kunne likegreit skrevet om meg over her. Godt at man lærer så lenge man lever 😊
Amen til det 😊❤
Er så enig i at noen ting er enklere å forstå etter at man har blitt foreldre selv. Husker jeg stusset litt på de sov samsov med barn litt over ettårsalderen (før jeg fikk barn), men jammen endte jeg opp med akkurat det samme selv en periode 😉
Vi skulle aldri….. Ja det var mye vi ikke skulle, men vi gjorde det likevell.
Her skulle jeg aldri la barna sove i vår seng, meeen når man har konstant underskudd på søvn, kan jeg godt svelge 78 kameler og få sove et par timer til 😂
En god og ærlig beskrivelse av forventninger og de fordommer vi alle har et snev av 🙂 Svært lett å gjenkjenne seg i. Det så man jo bare med storesøster og lillebror…nr en og nr 2…to vidt forskjellige barn og situasjoner! Hvert barn er unikt…derfor kan man ikke skjønne det før man opplever det selv. Synd at en feig og anonym person prøver å forsure en flott personlig deling av din egen erfaring. Rart at de alltid leser allikevel…selv om de ikke liker det… 🙂 jaja…symes bloggen din er et lyspunkt hver eneste gang 🙂
Tommel opp for dette innlegget 😄 Har selv hatt mange meninger om dette før jenta vår kom, og har vel ikke blitt helt som først tenkt nei😂 Samsoving blandt annet… for noe tull det var!! Hilsen ei med jente som ikke ville sove alene ☺
jeg vil bare takke deg atter en gang for at både du og pappa<3 får meg tilå føle meg som en innafor foreldre om jeg kan si det slik haha! jeg løper etter datter (2 år) med middagstallerken hver dag for å få henne til å spise, og det pjuskes daglig ved leggetid!
hilsen alenemamma 🙂
Soving var aldri problemet, der var vi nesten for godt forberedt, og det ble aldri noen krise av noe slag. Ketsjup, der imot…. En kjempekamel på tvers i halsen, kan man kalle det fødevareproduktet som ALDRI skulle havne i vårt kjøleskap. Kom akkurat på at jeg må kjøpe en ny flaske. Ikke bra å gå tom i helgen!! 🙂
Hahaha – nå lo jeg høyt 😀 Gjenkjennebart! Håper dere får en fin helg!
Åååh, er det ikke deilig når man finner ut hva som funker? Og pjuskingen kommer vi til å savne om noen år, helt garantert! Det er verdt å tenke på når man blir litt sliten i pjuskearmen 😉 Som Peter og jeg pleier å si: It will pass. Og det er jo på godt og vondt <3
God helg til deg, alenemamma 🙂
Signerer denne, haha 😀 Godt å høre vi er flere i samme båt!
Samboeren har ved mange anledninger vært frustrert på kompiser som ikke skjønner at han kommer for sent til guttekvelder, eller når han legger inn ønske om de ikke kan møtes en halvtime senere enn først foreslått for da er mest sannsynlig guttungen i seng.. For leggingen må vel jeg kunne ordne? Men ettersom flere og flere av dem har blitt småbarnsforeldre, ser de saken på en litt annen måte 😉
God helg til dere også 🙂
Åhh.. Kjenner meg så igjen, hvor vanskelig kan det være liksom, og plutselig så er mann der og forstår så alt for godt 🙂 Elsker humoren din btw!