hits

En spesiell dag

Denne dagen vil for alltid vre litt ekstra spesiell. Og for nyaktig ett r siden skrev jeg et innlegg - som jeg hadde godt av lese p nytt i dag. Derfor deler jeg det p ny, til litt ettertanke :-)


Slik s forsiden av Dagsavisen ut 20. desember 2011:
"Kjre Christina, jeg bare lurte p...
Vil du
gifte deg
med meg?"

 

For seks r siden i dag, fridde Peter - midt i en herlig julefrokost, en tirsdag like fr jul i 2011. Ogs p forsiden av en avis, av alle ting :-)

Ogs skulle det vise seg bli en veldig spesiell dag. De fleste husker vel frieriet sitt som noe fint, men jeg var i tillegg hygravid og skrubbsulten og lettrrt og fortsatt ganske nyforelsket (fordelen med at ting gr unna i et visst tempo). Alt om den herlige frokosten har jeg skrevet om her, men denne dagen ble spesiell p flere mter for meg.

For med bare fire dager igjen til julaften, hadde Peter tatt seg fri fra jobben for at vi skulle kjre fra Oslo til Larvik med julegaver til familien min. Jeg skulle nemlig feire min frste jul med Peters familie, og denne tirsdagen hadde vi satt av til dra p julebesk til min side av slekta. Og n skulle vi plutselig ikke bare dele ut julegaver, vi skulle fortelle den store nyheten ogs!

Et av stoppene var hos Mammas tante og onkel, som i lang tid hadde gledet seg stort over min voksende mage. Vi er ikke store familien, og disse to i midten av sekstirene hadde for lengst spurt om de kunne bli ekstra-oldeforeldre for den kommende lille babyen. Derfor gledet Peter og jeg oss litt ekstra til fortelle om forlovelsen, og til vise fram hnden med en skinnende diamantring.

Og dette besket er det eneste jeg husker fra denne Larviksturen. Det var som om livet fikk en helt annen mening der jeg satt i sofaen til disse to menneskene som gledet seg s p vre vegne. Som lo s de knegget da de mimret frti r tilbake i tid, til da tante hadde gtt opp 30 kilo under den ene graviditeten, og blitt s tjukk at onkel mtte hjelpe henne ut av sengen hver morgen. Og nr ansiktene deres ble til store smil mens de snakket om hvor fint det ville bli med en baby i familien igjen.

.. Og at vi mtte krysse fingrene for at tante ville rekke f oppleve det.

Strling, cellegift og drlige utsikter. Og der satt jeg i en myk sofa, med julekaker p bordet foran meg, med et nytt liv i magen - og i stolen ved siden av meg satt tante, i ferd med mtte slippe tak p sitt eget. Men likevel s glad p vre vegne. For kjrligheten, og den store kulemagen min.

Female hands giving red heart
 

Og derfor er denne datoen ekstra spesiell for meg. For den minner meg ikke bare om det fine, men ogs det triste - om livet som kommer og gr, og om alt vi har vre takknemlige for.

Ogs er jeg s ufattelig glad for at den stolte ekstra-oldemoren rakk hilse p den lille babyen som kom i februar ♥

 

/ 20. Desember 2011 :-)

5 kommentarer

Takk for at du deler s raust og gjr oss andre oppmerksom p hvor fort store ting i livet skjer.

Hvor viktig det er stoppe opp, reflektere og slik holde liv i minner. Sm og store hendelser i livets minnebok:) nsker dere en gledelig julehytid!♥

❤️❤️❤️

S romantisk!! 💛 Jeg ble ogs forlovet den 20 desember, men i 2013 😊

Du skriver s fint, pent og rrende om alle livets aspekter 💗

S koselig ❤ Min mann fridde i BT magasinet ❤

Skriv en ny kommentar

Flg p Facebook