hits

Tursko og strmpebukse

Jeg m jo innrmme at det er litt smskummelt skulle feire jul hos noen for aller frste gang. Det vre borte fra familien min har jeg jo vrt annethvert r helt siden jeg ble sammen med Peter, s det er jeg vant til n.

Men i r skulle vi feire hjemme hos ssteren til Peter for frste gang, og vi var jo litt spente p hvordan det ville g nr en familie p fem + en hund, skulle f en familie p 4 + en hund p overnattingsbesk fra lillejulaften til 1. juledag.


 

Fr avreise var i grunnen det meste p stell, helt til det yeblikket Peter ba meg pakke med turbukse og tursko. Jeg kikket p ham mens jeg skrattlo, for i min familie betyr julefeiringen kose seg innendrs - med andre ord var jeg skrsikker p at han tullet.

Men da han fulgte opp med et alvorlig ansiktsuttrykk fr han mumlet: "Jeg tror det var snakk om spise frokost i skogen p julaften", forstod jeg at det var alvor.

Og jeg fikk insto-sjokk. Hva skjedde med den obligatoriske julemorgen..? Med joggebuksa og tflene og risgrt og nedtelling til Askepott?

Motvillig pakket jeg med meg bde strmpebukse og tursko, det hadde nemlig meldt rimelig guffent vr - s om jeg frst skulle ut i skogen, skulle jeg i alle fall ikke fryse...

Vel innlosjert, bd den frste natten p s som s med svnkvalitet for meg som delte sovesofa med to sm. Derfor fikk jeg snorke litt lenger enn de andre p julaften, og da Peter vekket meg etter en stund, var det med hviskende rst:

- "Eh.. Jenta mi? Det er frokost.. Eller alts. De andre venter. Du m f p deg klrne, vi skal.. Eh.. Ut i skogen."

Jeg tror ikke ord kan beskrive det jeg flte akkurat da. Frysepinnen meg, som atptil hadde pakket med seg tfler p juleferie, skulle forlate den varme dyna og bevege seg ut i kulda. Det bare.. Nei.

Men hflig gjest som jeg er, fikk jeg p meg fillene s fort jeg klarte, og tuslet etter de andre i retning skogen. S ulikt mine hittil 34 feirede julaftener - men en gang m selvflgelig vre den frste.

For da vi vandret gjennom den lille skogen, og kom fram til et pent jorde, kunne vi se en lykt der fremme. Like etter skimtet vi et bl, og det var da jeg forstod at noen hadde gtt i forveien og ordnet litt.

Og ikke bare litt heller, for det som mtte oss tok nesten pusten fra meg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg tuller ikke, da jeg satt der p en varm skinnfell, kikket utover det store sndekte jordet, kjente varmen fra blet og hrte de fornyde barnestemmene rundt meg mens jeg slurpet i meg varm kakao... Da var det eneste jeg klarte tenke: Pokkern ass. At vi ikke har tenkt p dette fr! Kommet oss ut i frisk luft fra morgenen av p julaften, latt barna f lpe fra seg og f rde roser i kinnene. Returnere til huset i tide til Askepott, med bllukt i nesa.

Der og da inns jeg at juletradisjoner blir til mens man gr. Det er ikke sikkert vi fr det til i 2018 - kanskje plaskregner det i 2019, men frokosten i skogen i 2017 er i alle fall noe jeg kommer til huske for resten av livet.

Det hadde jeg ikke trodd da jeg meget motvillig pakket ned tursko og strmpebukse fr jeg dro ;-)
 

/ Fortsatt god romjul

6 kommentarer

s fantastisk tradisjon :)

Stine Tollefsen

Stine Tollefsen

For en utrolig koselig tradisjon! Da jeg var liten gjorde vi det samme, bare vi dro opp i skogen til en forlatt hytte med blplass, og jaggu satt nissen der hver lille juleaften med en stor gryte med grt ;)

For en fantastisk id! Dette m prves ut. Mulig vi ikke kommer lenger enn til blpannen i hagen, men likevel! Fortsatt god jul:)

Noe s koselig!!! :o) Varm kakao er aldri feil...

Hvor har det blitt av pappahjerte? Er han syk enda?

Heia

kan umulig vre den eneste som lure spent p hva du fikk i julegave hos Peter ?? Hper dere koser dere i romjulen. Juleklem fra Nord Norge

Skriv en ny kommentar

Flg p Facebook