Endelig jentekveld! Nesten..

Du vet sånne gode venner, som bare er der – selv om dere ikke har snakket sammen på en hel evighet?


Halve gjengen ❤️ (Jeg er hun til høyre med lugg og øyne som forsvinner)
 

Allerede i 1. klasse på barneskolen ble vi en gjeng. Seks jenter som skulle følge hverandre i tykt og tynt til vi var ferdige med ungdomsskolen.

Jeg husker enda panikken jeg følte da vi skulle søke på videregående skole, og det gikk opp for meg at veiene våre kom til å bli splittet. Vi hadde søkt oss til forskjellige skoler, og jeg var helt alene om skolevalget mitt.

På videregående startet vi nye liv, og selv om vi klarte å holde kontakten, så vi hverandre mye sjeldnere. Vi hadde en fast samling 2. juledag hvert år, og et sommertreff i juni/juli.

Men så ble disse treffene vanskeligere å holde på også. Én flyttet utenlands, mens resten av oss ble spredd utover Norge. Så ble vi gravide på rad og rekke, og noen hektiske år med lite tid til sosialisering ventet.

Men så, i julen som var, ble vi 4 som har flyttet tilbake til hjemtraktene, enige om å ta grep. Vi kunne jo ikke fortsette sånn, det er jo dette som er livet – ikke blir vi yngre, og det er klart vi skal prioritere å sette av tid til hverandre! Så vi avtalte en lørdag, ut og spise på restaurant – kom den som kan.

Vi bestilte bord til klokken 18.00. Planen var å dra hjem til en av oss etter middagen, men da vi kikket på klokka utpå kvelden, innså vi at vi hadde sittet og skravlet og ledd i nesten seks timer! Vi beklaget oss til servitøren for at vi hadde kapret et bord en hel kveld midt i julebordsesongen, men han forsikret oss om at det hadde gått greit 😉

Da vi skulle dra hvert til vårt, bestemte vi oss for å starte friskt i januar 2018, med en samling i måneden. Vi hadde hatt en fantastisk fin kveld, vi hadde innsett hvor mye vi savnet kontakten, og følte oss uovervinnelige. Vi var forbi småbarnsperioden, selvfølgelig skulle vi møtes hver måned framover, det var jo ingenting som kunne stoppe oss nå!

Dagen i dag, torsdag 25. januar, ble huket av i kalenderen. Pappaer og barnevakter ble booket, mens vi jentene gjorde oss klare for hjemmekos og skravling. I fire uker har vi telt ned, for som sagt – hva skulle kunne stoppe oss nå?

Vi hadde bare glemt én ting: Vi har barnehagebarn. Og rett etter at jeg hadde pusset tennene i går kveld, plinget det i telefonen. Jeg så at det var gruppechatten vår, og instinktivt bare visste jeg hva som kom.

Og ganske riktig. Omgangssyken i hus både her og der.

Så eh.. Vi prøver igjen til uka 
 

* Følg Konatil på Facebook *

4 kommentarer
    1. Venninnene mine fra barneskolen og jeg har innført kveldsmat hver første mandag i måneden. Det er lett å huske på, de som kan kommer, det går på rundgang hvem som har kveldsmaten hos seg, og det er lavterskel og ingen planlegging som skal til. Vi har snart holdt tradisjonen vedlike i et år- og det er helt utrolig hyggelig! Anbefales 🙂

    2. Dette er jo helt strålende! Vi har ei som jobber turnus, så det spørs hvordan det hadde gått hos oss. Men skal absolutt lufte ideen til uka! Kos dere med kveldsmat-tradisjon 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg