Nå har jeg jo bare blogget siden 2015, men i dette tidsrommet har jeg fått ytterst få henvendelser av den tvilsomme typen. Det kommer overraskende mange mailer og meldinger i løpet av en uke, og jeg gjør mitt ytterste for å svare alle.

(Licensed from: leeser / yayimages.com)
 

Men én spesiell mail brukte jeg over to måneder på å besvare. Ikke fordi jeg var i tvil om hva svaret måtte bli, men fordi den noe spesielle henvendelsen var såpass trivelig formulert at jeg slet med å ordlegge meg godt nok tilbake. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Mailens avsender var en høflig herremann, som hadde et ønske han lurte på om jeg kunne oppfylle. Han lurte på om det var en mulighet for å kjøpe den blå buksa og den stripete t-skjorten min?

Det hadde seg nemlig sånn at han samlet på antrekk han likte, og som var brukt av personer han beundret på TV, og i media generelt. Han hadde nylig sett et bilde på bloggen min der jeg hadde på meg disse klærne, og det ville bety mye for ham hvis han kunne kjøpe dem.

Altså. Jeg må innrømme at jeg ble litt fnisete, for forespørsler av dette kaliberet er virkelig ikke hverdagskost. Dessuten var mailen så hyggelig og fint formulert, at jeg nesten fikk litt vondt av fyren..

Men jeg kunne jo ikke selge klærne mine, kunne jeg vel? Eller kunne jeg det, og deretter gitt pengene til et veldedig formål?

Dessuten var jeg veldig usikker på hvilken bukse og t-skjorte han siktet til, for jeg kunne ikke huske å ha hatt på meg det nylig. Men da jeg scrollet meg nedover på bloggen, var det bare ett bilde av meg selv i blå bukse og stripete t-skjorte…

Og plutselig gikk mailen fra trivelig til litt tvilsom 😉

Ikke at jeg tviler på mannens intensjoner eller at han liker klærne altså, men jeg får meg liksom ikke til å selge en brukt bukse med en stor sprekk i.. x-)
 

/ God fredag! Hilsen rørleggeren