Så var dagen kommet – ikke spør meg hva som skjedde. For i 1994 sverget jeg på at det aldri skulle bli aktuelt igjen. Noensinne.

Jeg sverget mens jeg satt på bussen på vei hjem fra en klassetur, totalt utslitt etter å ha prøvd å ta igjen resten av klassen, på mine grusomme, bakglatte ski. Der og da bestemte jeg meg for at skigåing, det var ikke for meg.

Lite visste jeg at jeg 24 år senere skulle være gift med en mann med en stor familie, som hvert år i vinterferien drar til fjells for å stå på bortover-ski 😉

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så i dag har jeg kjøpt mine første par med ski! Det føltes helt uvirkelig – og det var like før jeg måtte beklage til mannen som hjalp meg i butikken. For jeg kunne jo ikke svare på noe av det han lurte på, hva slags ski jeg var ute etter, for eksempel.

– “Eh.. Har du helt vanlige bortoverski..?”

Det eneste jeg klarte å svare på, var hvor høy jeg er og sånn cirka hvor mye jeg veier – selv om jeg ikke visste at det faktisk har noe å si for skiene. Jeg trodde man tok sånt på øyemål og håpet på det beste, jeg 😉

Jeg ringte Mamma, og fortalte om mine nye ski. Jeg sa jeg var superskeptisk, fordi jeg var så ufattelig dårlig da jeg stod på ski sist, året det var OL på Lillehammer.

Da lo Mamma høyt, før hun svarte:

– “Men du, de skiene du hadde på den turen, de lånte jo jeg etterpå, da vi skulle på skitur med jobben til Pappa! Og de skiene var det noe galt med, de var jo gruuuusomme! De skled bedre bakover enn de hadde glid forover. Jeg måtte i alle fall ta dem av meg og gå nesten hele veien, husker jeg – og vi kastet dem faktisk så fort vi kom hjem.”

Så nå øyner jeg et bittelite håp, før jeg skal spenne fast skiene på fjellet til uka. Min første skitur på 24 år, det er faktisk ikke til å tro.

Men det får gå som det går – jeg kommer i alle fall til å ta en liten testrunde rundt hytta før jeg bestemmer meg for om jeg skal legge ut på langtur 😉

/ .. To be continued ☃🎿