I det siste har jeg følt at jeg har kjørt meg litt fast. Men så fikk jeg en idé 🙂
For det å starte en blogg er ufattelig enkelt. Når man bestemmer seg for å blogge, har man hundrevis av ideer! Å skrive hver dag og å dele av seg selv er ingen sak i starten – det er først når ideene er brukt opp og livet kanskje stamper litt, at det blir utfordrende.
Og dette har jeg kjent på de siste månedene. Det er sikkert derfor spørsmål om jobb og tidsbruk i kommentarfeltet i vinter har gjort meg skikkelig trist, for jeg føler ikke at innleggene mine på noen måte har vist at jeg har brukt så lang tid på dem som jeg faktisk har gjort.
Men sannheten er at det har tatt meg veldig lang tid hver eneste dag å finne ting å skrive om, spesielt på dager da hodet har vært helt andre steder. Jeg fikk meg en smell da Bestefar døde, og det har vært tungt å opprettholde den positive Konatil-stemningen som jeg tross alt ønsker å ha her inne.
Det er kanskje ikke så lett å se for seg hvordan det er å ta seg to dager fri fordi man er helt i kjelleren etter å ha mistet en man er glad i – også logger man på igjen til kommentarer som “Du må faktisk ta deg sammen. Bloggen er jobben din, da er det bare å komme seg videre. Det må vi andre med ordentlige jobber gjøre”.
Sånt kan gjøre vondt, spesielt når man er langt nede og føler at hjertet dunker i sorg utenfor kroppen.
Samtidig med alt dette har jeg prøvd så godt jeg har kunnet å klamre meg fast til tanken om at Konatil er min lille lykkepille. På mange måter føler jeg bloggen gjør meg til en bedre person, fordi jeg blir tvunget til å ta tak i alt det fine i livet. Og kanskje har bloggen reddet meg litt også, midt oppi denne triste vinteren?
For saken er jo at jeg har et ganske “kjedelig” liv. Sammenlignet med mange andre bloggere, skjer det nesten ingenting i livet mitt. Jeg må ofte vrenge hjernen på jakt etter nye ideer, og som oftest blir de minste ideene mine forkastet fordi de ikke er store nok.
Og det er her denne nye tanken min kommer inn: Kanskje jeg bare skal skrive ut disse små ideene, selv om de kanskje ikke er så store? Noen ganger kan vel den lille ideen bare få være den lille ideen? Kanskje kan den rett og slett få være “Dagens lille”?
Jeg tror det. Vi prøver det. Det kan være en tanke, noe positivt, noe trist, et bilde – jeg vet ikke.
Jeg vet bare at jeg savner skrivegleden min, og den tror jeg vil komme tilbake dersom jeg bryter ting ned i litt mindre biter. Jeg håper det blir første og siste gang jeg siterer meg selv, men jeg skrev det jo faktisk selv i et innlegg for noen dager siden:
“Dine tanker gjør deg – og hvis livet suger akkurat nå, bryt alt ned i bittesmå biter. De små tingene kan også gi litt påfyll, tro meg ❤️“
/ Smil ☀️
Jeg ville da ikke kallt livet kjedelig bare for at man ikke er ute på byen og treffer masse kjendiser hver dag 🙂
Det som jeg føler hjelper er faktisk bare å gå en tur. Det gjør jeg hver dag med barna mine og hundene. Det er utrolig hva man kommer borti om dagen om man gjør det. Små ting ved veien, mennesker man møter og prater litt med, kanskje man drar en tur innom kiosken eller ned til brygga og ser på fuglene. Selv om barna dine er i barnehagen så kan jo du og Peter gå eller kjøre en runde hver dag bare for å oppleve! Det kommer mange gode tanker da, og når det er rutine, så føles det deilig å komme seg ut! Sånt er fint å lese om 🙂
Du er”bare ett menneske”vi alle kan trenge en pause,hente oss litt inn..
Å miste noen som står oss kjær,er vondt,å man skal få sørge..kan virkelig noen slenge så dårlig komentarer?har de liksom ikke hatt perioder hvor de har trengt mer enn par dager å sørge?da kan de ikke ha mistet noen som virkelig står seg kjær..
Dere blogger er virkelig tøffe som må ta imot drit støtt å stadig..
Ta tiden du trenger,bloggen er ikke det viktigste hver dag,så lenge dere klarer dere,er jo det viktigst..
Digger både deg å pappahjerte❤❤
Klem fra trofast leser❤
Livet består i hverdager for 99 prosent av oss, og da syns i alle fall jeg at det er mer interessant å lese dine koselige poster enn de som kommer fra bloggere som lever et liv som jeg anser for å være ganske over gjennomsnittet. Ja til hverdagslivet! Du er super, håper du finner gløden snart. PS. Mistet akkurat min bestemor. Vet at det er mørkt, men hold fast i gode minner 💕
Skriv om akkurat så små ting du vil! Jeg leser bloggen din fordi jeg liker måten du skriver på. Ikke alltid hva du skriver om – hvis det makes sense 😅 vi er alle mennesker med gode og dårlige perioder❤
Fin genser!
Akkurat som om de har noe med å be deg ta deg sammen?! Kjære tid folk altså….
er ikke akkurat som om en betaler for at bloggere skal legge ut så og så mange innlegg.. Må være rimelig desperat etter noe fra deg da, siden det tydeligvis var så viktig med kjapp blogging :p
Blogg om akkurat det du vil, stort og smått, det har du jo din hele fulle rett til 💕😃
Jeg har fulgt bloggen din siden den startet, og den er min lille lykkepille. Jeg er ikke typen som skriver kommentarer, men tro meg, jeg har mye glede av bloggen din selv om du kanskje ikke ser det. Og selv om jeg vet det er viktig for deg at dette skal være et hyggelig sted, så gir de litt tyngre innleggene meg mye de og. Det at du ærlig skriver at livet ikke har vært så lett, gjør at alle vi andre også kan se at: jo, selv en så posiyiv dame kan slite, da har jeg også lov. Og det tror jeg mange trenger å få vite. Og at det er lov å ha tunge dager, og å bære med seg sorg og depresjoner over lengre tid uten at det synes til daglig. For dette er det så lite fokus på, og et problem i samfunnet, så for oss kan det være en lykkepille i seg selv å lese slikt 🙂 jeg er ikke forfatter, så håper poenget mitt kommer frem til tross for klønete tekst…. Og den som sa du ikke kunne ta to dager fri: det er et nettroll, en idiot. Folk reagerer forskjellig og har forskjellige behov i sånne situasjoner. Selv brukte jeg nesten et år på å komme meg helt etter at bestefar døde, og jeg var langt nede i 4-5 måneder hvor ingenting var gøy, men jeg ble bedre, og nå er livet bra, man må bare ta den tiden man selv har behov for 🙂 lykke til videre, og håper ting løsner seg, og jeg gleder meg til å lese om de små tingene også 🙂
Eg elskar bloggen din – nettopp fordi du skriv om alt og ingenting. Det er gjenkjennbart. Og vi som har “ordentlige” jobbar har ikkje nødvendigvis meir spanande liv enn det du har. Eg skulle ønske folk kunne slutte å slenge dritt og heller konsentrere seg om seg sjølv. Takk for at du skriv og at du deler. Eg kikkar innom kvar dag og storkosar meg når du har skrive noko. TAKK! Og tap av menneske ein er glad i sit i lenge. Eg har framleis sorg over tap av mi mormor som døde i 1996. Det er 22 år det. Men livet er bra sjølv om saknet er der. <3 Nyt dagen, sola, at dagane blir lenger og at våren trass alt snart er her! God klem
Jeg har et morsomt forslag, men det krever kanskje at nærbutikken hjelper deg litt her.
Du er jo så glad i handlelapper som tilhører andre? Hva om du får din nærbutikk til å ta vare på de lappene de finner, så kan du lage en ukesspalte: “ukens handlelapp”.
En spalte hvor du lager en fiktiv historie eller refleksjon over hvilken person som hadde akkurat den handlelappen, hvorfor de skulle handle akkurat det der og om de skulle ha gjester.
Ser for meg at det kunne vært en morsom spalte, samt vi i kommentarfeltet kunne kommet med noen refleksjoner på historien bak handlelappen 🙂
Ha en fin torsdag!
Vær deg. Vær ekte.
Digger deg
Skriv gjerne om de små tingene. Særlig vi damer har så enormt mye tanker som surrer rundt. Som hun over her, kan jeg anbefale en tur ut. Med eller uten podcast/musikk på øret. Lære seg tresorter, mate endene, kaste snøballer på hverandre. Plutselig ser man opp og får øye på et ekorn eller hakkespett. enkle gleder.
Hvis ikke er det også ufattelig mange organisasjoner som trenger frivillige. Hva med å ta med barna på strandrydding? Marin forsøpling er høyt oppe på dagsorden for tiden. Eller kanskje dyrebeskyttelsen trenger noen kattekosere? Er sikker på at du hadde fått mange tilbud hvis du spurte. Å hjelpe andre gir mye påfyll for kropp og sjel og betyr så mye for de som får hjelp 🙂
Skjønner godt at oppfordringer om å “ta seg sammen” kan svi. Folk i “vanlige” jobber kan jo gjerne få både velferdspermisjon og ta ut egenmelding når vanskelige ting skjer- den luksusen har ikke de som våger/må satse på egenhånd.
Synes det er flott når du skriver om de små tingene jeg! Flirer av Peter på snap når han ikke vet hva filteret til varmepumpa er (og lager mental note om å huske det selv- når vi tar over hus med to varmepumper snart- ante heller ikke at slike filtre fantes).
Jo flere “små” ting man kan glede seg over, jo mer glede får en jo! Hverdagslykke er det beste- for det er den det er potensielt mest av! (Ettersom de fleste har flest hverdager).
Hei!
Du er bare ett menneske som oss alle andre.
At du er kjedelig, nææææh du er helt normal. De andre bloggerne er sponset, mens du skriver fra hjertet. Ekte heter det.
Synes at du skal gjøre det du har lyst til, er moro å lese det du skriver- stort som smått.
Mari BS hadde jo ett morsomt forslag. 🙂
Jeg elsker å følge bloggen din! Selvfølgelig skal det være helt lov å holde fri når man har bruk for det. Hvis man har “vanlig” jobb så kan man jo selvfølgelig også bli sykemeldt eller bruke egendager i forbindelse med dødsfall eller lignende. Ingen kan være på topp hver eneste dag, og det er så viktig at vi som samfunn gir plass til både oppturer og nedturer. Ingen er perfekte, og det er viktig at man kan ha det godt med seg selv og ta hensyn til seg selv om dem rundt en.
Stå på, og fortsett med å gjøre de tingene som gjør deg glad, og gi blaffen i de som ikke støtter deg 😉
Veldig positiv til dagens lille 🙂 kommer jeg til å lese med glede, som alt andet her inne 🙂
Leser KUN bloggen til deg å gubben din! HVER kveld går jeg inn å sjekker etter nytt innlegg! Du gir meg masse! Uansett hva du skriver om! DIGGER DEG! ❤️
Heisann..
Lenge siå eg va på visitt her inne nå, men eg har kjent på akkurat det samma som du skrive om.. At det på ein måte e nåke tyngre å komma igang, finna nåke å skriva om.. Å når eg leste ditt innlegg nå, innimellom ett par leveringar her på jobb. .
Så fikk eg bare lyst å senda øve ein svær bamseklem, 10 tablettar med solskinn og kanskje ett tips og to..
For det førsta trur eg årstiå har litt av skyldå for at me nordmenn går litt inn i ett mørkare humør, spesielt gjerna oss småbarnsforeldre.. Som gjerna tilbringe litt meir tid inne, enn me gjør ellers.. Egentlig lite å gjør med, anna enn å gleda seg te våren..
Så e det akkurat det med å føla man har brukt opp ideene, om ka man ska skriva om.. Å der skreiv ein lesar te meg eingang, når eg skreiv at eg sleit litt med “flyten” den gangen.. At om kanskje eg følte at eg skreiv om det samma som sist veka, på ein måte.. Så måtte eg ikkje la vær å skriva om det eg gjerna ville, sjøl om eg gjerna syns eg gjentok meg sjøl..
For me leserar, som hu sa.. Me lese bloggen din akkurat fordi me lika å høyra om hverdagen din.. Og me vett jo at i småbarnstiden, så går det innimellom litt i det samma.. Spesielt gjerna om vinteren..
Kanskje e det bare ein slags sånn syklus i ferden fremover som blogger, siden me nesten begynte på samma tiå, med denna skrivelysten.. Og har på ein måte litt den samme utfordringen.. Eg vett ikkje.. Det burde forsåvidt gjerna din bedre halvdel kunna svara bedre på enn meg..
Men stå på ihvertfall.. Trur det ordna seg når solå varme nåke meir, frosten forsvinne fra bakken og dagane blir lysare og lengre..
Så me småbarnsforeldre komme oss litt meir ut, med kidsa..
Masse klemmar fra ein mildt forfrøsen fjott, som kava rundt på vestlandet i minusgrader, ein lastebil og alt for mye klær…
=D
Du skriver så godt! Og det gjelder ikke bare enkelte innlegg, jeg synes du er jevnt over dritgod til å skildre både små og store ting her i livet. Jeg synes det er flott at du helst vil ha mest positivitet her inne på bloggen, men setter pris på de litt tunge blogginnleggene også. Jeg er “bare” 25 år og har hatt det til tider ganske så tungt i livet, så når du kommer med noen alvorlige blogginnlegg synes jeg det gjør bloggen enda mer ekte på en måte, hvis du skjønner hva jeg mener. Ingen har bare solskinn i livet sitt. Da du skrev at du hadde mistet bestefaren din, minte du meg på hvor heldig jeg er som fortsatt har bestemor og bestefar. Det går lenge mellom hver gang jeg ser de, men blogginnlegget ditt fikk meg til å prioritere å dra på besøk. Du gjør så mye godt. En annen ting er at du er selve grunnen til at jeg fortsetter å lese pappahjerte. Høres kanskje litt rart ut, men jeg hadde gått litt lei, mistet litt motivasjonen til å lese, og så kom du inn på banen.
Har lest alle kommentarene fra andre før jeg kommenterte selv, og må bare si at jeg synes du bringer fram så mye godt i folk. Det er helt utrolig å være vitne til at fremmede mennesker skriver så mye fint til deg og heier på deg, og det gjør de fordi du er så god ❤
Ps: Dagens lille høres ut som en knakandes god idé 😉
Ops, glemte visst å legge inn navn, men det var meg med kommentaren rett over som begynner med at du skriver så godt ☺
Nå er det jo sånn at det er de små tingene som tilsammen blir livet 😊
Skriv om det du vil og når du vil, lite eller stort. Det er tydelig at vi er mange som liker måten du skriver på og de hverdagslige tingene som skildres. Og det er også lov å skrive på dager der alt ikke er ok om du trenger det, det må ikke være positivt og morsomt. Dette er en del av hverdagen 🙂
Uansett, vær deg selv – det er derfor vi liker deg 🙂
Dette har jeg faktisk tenkt på innimellom. For jeg elsker å skrive, om alt det som faller meg inn, fra oppskrifter til hetetokter, mammalivet og underlivet, you name it. Men jeg kunne aldri ha hatt det som jobb, for det virker umulig å prestere hver dag. All ære til dere som faktisk klarer å holde en blogg gående, og ikke mist interessant på daglig basis. Nettopp det er grunnen til at ikke hvermansen kan leve av blogg, slik mange liker å tro. Du er flink!
Det er jo nettopp derfor vi elsker deg! Du har ikke et mer spennende liv enn oss, men du er utrolig flink til å skrive, og å få frem et smil, fordi vi kjenner oss så veldig igjen i mye av det du skriver! 😘
nydelig genser. hvor har du kjøpt den?
Digger deg!
Jeg ville ikke kalt livet ditt kjedelig!
Selv bor jeg i utlandet og er i 20-årene, kan drikke masse vin på en tirsdag og dra til Mexico på spontantur til helga om jeg vil, men titter innom her og Pappahjerte hver eneste dag blant annet for å kjenne på følelsen av at man kan glede seg til «A4-livet» hjemme i Norge med barn, hund og hus.
Dere må jo være et av de kuleste foreldreparene i Norge med den uhøytidelige og gode stemninga som ljomer gjennom begges blogger.
Forresten; mine favoritter er når dere supplerer hverandres innlegg uansett hva det handler om! Enda mere av det om mulig!
Jeg er veldig glad i bloggen, og synes absolutt ikke du skal føle noe press for å levere midt i sorg. Det er helt vanlig at folk sykmelder seg fra jobben når de mister noen. Ta den tiden DU trenger, og prøv å overse folk som åpenbart mangler empati.
Takk for gode tips! Vi har jo hund, så det blir heldigvis noen turer hver dag 🙂 Ikke like hyggelig nå som det er så kaldt, men håper våren er like rundt hjørnet 😉
Heldigvis er det sjeldent jeg får kjipe kommentarer, så jeg skal ikke klage. Men de bloggerne som står i det hver eneste dag, har min fulle respekt! Ufattelig at folk ikke har kommet lenger i 2018, og bruker tiden sin på å slenge med leppa.
Tusen takk for kommentar, veldig koselig at du er trofast leser! 🙂
Så trist å høre – sender deg en god klem! De gode minnene er heldigvis veldig gode å ha <3
Og ja, du har jo rett - hverdager er det mest av. Veldig trivelig å høre at du liker hverdagsliv-innleggene mine, det er jo desidert flest av dem, hehe 😉
Åå! Tusen takk! <3
Takk – jeg elsker den 🙂 Strikket av Mormor <3
Haha, kanskje det innerst inne ikke var en drittkommentar – bare et sterkt ønske om hyppigere blogging! Neida 😉
Så utrolig snilt av deg å legge igjen en så utfyllende kommentar – dette varmet virkelig! Jeg har jo tenkt at det siste folk ønsker å lese om er andres kjipe stunder, men kanskje det kan være litt ålreit innimellom også? For ja, det er jo helt normalt å slite! Jeg ønsker ikke å legge lokk på det, men for min egen del har jeg ikke villet gi det noe fokus heller. Sånn sett har vel bloggen på sett og vis kanskje reddet meg litt 🙂 Men jeg skriver jo om livet – så da skal jeg fortsette med det. Oppturer og nedturer! Tusen takk 🙂
Det er akkurat DET jeg liker så godt med bloggen din; hverdagsinnleggene om de små og store tingene. Du skriver så godt og jeg kjenner meg igjen i så mye av det du skriver. Jeg har en liten «rekke» med blogger jeg må kikke innom før jeg legger meg, og (helt sant!!) du er den første jeg titter innom. Du er absolutt min favoritt!! Håper du fortsetter akkurat som du gjør❤️
Stå på Christina! Liker bloggen din veldig godt jeg. Og det er vondt og miste noen man var veldig glad i. Sorgen er en prosess, det tar tid, lang tid. Noen dager er tunge, fryktelig tunge. Mistet min kjære pappa i fjor høst og kjenner veldig på dette selv. Kan bare ikke skjønne at folk slenger rundt seg med slike kommentarer. Vi med “normale” jobber har mulighet på sykemelding når slike ting skjer. Alle trenger en pause innimellom.
Hvorfor kan ikke folk bare la være og si noe dersom de ikke har noe fint å si?
Heisann!
Tenkte bare jeg ville vise deg en film med et godt budskap: https://m.youtube.com/watch?v=l79nlcwV5qY
Du trenger ikke være redd for at det er noe snusk og tusk altså 😉 bare en liten gutt med noen kloke ord til ettertanke. Kanskje de kan inspirere 🙂
Ha en finfin fredag!
Alle disse dagene som kom og gikk…..ikke visste jeg at de var selve livet.
Små ting fra hverdagen, trenger ikke mer enn det. Senk skuldrene og drodle i vei 👍🌟💕
Har man blogg som jobb så må man holde den i live selv når man ikke orker. Hvis ikke er det andre jobber der ute 🙂
Hei😊
Du vet, dette skal være ditt fristed også. Ett sted hvor du skal kunne dele godt og vondt. Det skal være ok å si at man sliter og sitter fast litt her i livet. Sånn har alle det, men ikke alle er modige nok til å si det høyt. At du har turt å skrive om sorg og savn har hjulpet meg.
Lang historie kort, jeg mistet min bestefar 11 juni 2017 til kreft og jeg var da høygravid med mitt tredje barn. Jeg hadde termin 16 juni og hadde aldri sett for meg at alt skulle snu så fort. Vi bor i Østfold og han ble flyttet til Radiumen i Oslo. Han ble raskt dårligere og stråling virket ikke, vi fikk beskjed om at han skulle flyttes hjem(Sykehuset på Kalnes) og få dø “hjemme”. To timer senere kom kontrabeskjeden, hele familien hev seg i biler og kjørte så raskt vi kunne innover. 25 min fra sykehuset fikk jeg telefonen om at bestefar hadde gått bort. Vi rakk det ikke, vi fikk ikke sagt farvel.Jeg hadde mine søstre som er yngre enn meg(17 og 18) i vår bil og jeg knakk fullstendig sammen et øyeblikk og er takknemlig de satt med musikk på ørene så de ikke fikk med seg dette. Tok meg sammen og snudde meg for å be de slå av musikken og måtte si den vanskeligste setningen i hele mitt liv. Som ventet reagerte hun ene med å stirre tomt ut av vinduet uten ett ord og hun andre knakk sammen. Vi kom oss på sykehuset og var noen timer sammen med nærmeste familie som alle hadde kjørt inn og ikke rakk frem. Vi gikk inn og tok ett siste farvel med bestefar. Og 27 juni kom den lille jenta vår. Jeg var så sint, trist, glad og lykkelig den natten. Min sønn på 5 år sa da til meg at oldefar hadde gitt sin plass her på jorden til henne😍 Jeg fikk etter noen mnd beskjed om å ta meg sammen, mennesker dør og jeg som hadde en nyfødt måtte da ha nok å være glad over. Jeg følte jeg måtte ha en fasade, at alt var greit og jeg hadde kommet videre. Sannheten var jo at jeg fortsatt gråt til det var tomt,at jeg ble så overveldet av sorg at jeg knakk sammen på de rareste steder, at ting som minnet meg om han kunne ødelegge en dag.
Dette ble brått langt fortalt og ikke kort😏 Men ihvertfall, bloggen din og deg har vært ett av lyspunktene som har gitt meg pauser i hverdager som ikke har vært fulle av solskinn. Du fikk meg til å fortså at det er ikke bare meg her i verden som bruker lang tid. Du fikk meg til å føle meg normal når andre fikk meg til å føle at jeg brukte for lang tid.
Nei huff, nå har tårer strømmet. Takk for lys i mørket, fortsett å være deg og vise
at du bare er menneske du også ❤
Livet består jo som oftest ‘små ting’, og jeg synes det er fantastisk å lese en blogg med en humoristisk, og noen ganger trist, vri på en hverdag som for de aller fleste blir kjedelig. Da er det godt å lese de små perlene dine, og så blir plutselig hverdagen ok likevel.
Dersom alle bloggere skulle ha levd superspennende liv, tror jeg de fleste hadde følt de hadde kommet til kort, for hvor mange er det vel som kan strekke seg etter en urealistisk livsstil?
Elsker bloggen din, og de faktum at du ikke blogget 3 ganger daglig. Da hadde jeg falt av for lengst 😄
Når jeg startet opp Moseplassen var livet mitt bittelite. Jeg var bare hjemme, og hagen var på ingen måte noe å skryte over. Så jeg zoomet inn på det fine lille jeg fant, en artig bille eller en søt blomst. Ingen praktbed, lite som kunne kalles spennende.
Og så plutselig så jeg andre kommentere både til meg og om meg at jeg de satt sånn pris på at jeg var så nerme. Gikk tett på. Løftet frem hverdagsmagien.
Hey! Jeg blogget jo om det jeg blogget fordi jeg synes de var verdt å løfte frem, men jeg synes jo at det bare var det nest beste. At jeg burde vært mer spennende innimellom iallefall.
Det synes ikke egentlig leserne.
Det tror jeg ikke dine lesere synes heller!
Fokuser på det som er nær, det som er hverdagslig, det som er så gjenkjennelig du, det funker!
🙂
<3
❤🌼 du gjør det jo så bra!! Det er nok å være deg. Om du er trist eller glad, del fra hjertet. Da får hvert fall jeg det jeg trives med å lese. Ta sjansen, skriv om akkurat det ‘lille’ som faller seg inn, som gir DEG skriveglede.
Så kan du jo selv ta en oppsummering for deg selv etter hvert om hvordan det fungerte. 😊