I dag skulle jeg ha et telefonmøte jeg hadde gruet meg lenge til. Han jeg skulle snakke med var svensk, og all kommunikasjon via mail hadde til nå foregått på engelsk. Hva er det egentlig med svensker og dårlig norsk-forståelse?

Engelsken min er ganske rusten, så da vi var i gang med å avtale møtedato og tidspunkt som kunne passe begge, snek jeg inn en setning om det var mulig å ta samtalen på norsk og svensk. Eller svorsk.

Overraskende nok fikk jeg til svar at det skulle gå greit. Men likevel var jeg superspent da telefonen ringte i dag formiddag. Jeg hadde bestemt meg for å la Mr Swede ta seg av praten, slik at jeg kunne skyte inn svar og spørsmål kun der det var helt nødvendig. På den måten ville vi unngå pinlig taushet som følge av at svensken ikke forstod hva nordmannen sa.

Jeg har dessuten et punkt jeg prøver å følge når jeg snakker med ukjente, og det er å ikke prate om været. Spør enhver ansatt i et hvilket som helst serviceyrke: Alle snakker om været! Så dette prøver jeg å unngå så godt det lar seg gjøre.

Men så ringte altså telefonen. Jeg startet med et “Hei hei, det er Christina” – bare for å bekrefte at den svenske herremannen hadde ringt riktig nummer. 

*Nervøs nordmann*
 

Men så skjedde noe veldig uventet. Rett etter hej och hallå, begynte han med smalltalk! Og dette tok meg fullstendig på senga, for etter å ha mailet fram og tilbake på engelsk i flere dager, var jeg virkelig ikke forberedt på spørsmål som “Hur är läget”, “Är alt okej i Norje”. 

Og det var da jeg mistet det.

Jeg begynte å snakke om været i min aller første setning med den stakkars svensken.

Og ikke bare snakket jeg om at vi hadde mye snø som skulle smelte, jeg la ut om hvor kaldt det var her på Østlandet til å nærme seg slutten av mars – at våren så ut til å ligge på vent i noen uker til, at vi nordmenn var i ferd med å miste håpet om at det noen gang skulle sprette fram noen krokuser langs husveggen.

Og hvordan stod det til i Sverige da, var det like kaldt der, hadde svenskene også mistet håpet om at snøen skulle forsvinne, var det sånn at han gikk med stilongs hver dag, eller klarte han å holde varmen?

*Nordmann med overtenning*
 

Herregud. Ikke vet jeg hva som skjedde, nervøsiteten må ha tatt overhånd. Og la meg bare si det sånn, resten av telefonmøtet ble en kort affære. Jeg er i det hele tatt veldig usikker på hva svensken må ha tenkt da han la på…

Det er vel kanskje for mye å håpe på at han ikke forstod et ord av det jeg sa..? Men neste gang får jeg vurdere å ta det på engelsk.
 

/ God torsdag – med eller uten stilongs 🙈