Før jeg fikk barn, betydde påsken tre ting: Total avslapning, påskekrim og strikkepinner. Jeg pløyde gjerne gjennom én eller to krimbøker i påsken, avbrutt av litt strikking i solveggen innimellom.

Men så fikk man barn, og nå kan jeg ikke huske sist påsken betydde å sitte i ro i solveggen. Ikke tør jeg lese krim lenger heller. Selv om jeg må innrømme at jeg nyter til fulle at barna begynner å bli større, så krever det sin dame å holde to småttiser i aktivitet når helligdagene kommer som perler på en snor.

Misforstå meg rett, det er veldig trivelig med fridager sammen, men påsken betyr alt annet enn påskekrim og strikkepinner. Påsketid betyr rett og slett ikke egentid, sånn det gjorde før 😉

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Se på dette for eksempel, i en periode hadde jeg dilla på små hekleprosjekter. Jeg lagde små figurer, blant annet påskekyllinger:

Haha, de er jo litt sjarmerende, men de minner meg bare om en tid der jeg kunne bruke flere timer på å knote med gult garn og en heklenål. Det høres helt sykt ut nå! Og det er bare så rart at det var meg. Tiden er så annerledes nå, kanskje hadde jeg ikke likt å knote med gult garn og heklenål lenger – men jeg finner liksom aldri ut av det.

Og det får meg til å tenke på hva jeg kommer til å fylle livet mitt med den dagen barna har flyttet hjemmefra. Når Peter og jeg sitter der og klør oss i huet, kommer jeg til å lese krim igjen da? Kommer jeg til å hekle påskekyllinger? Kommer jeg til å forfalle av savn etter barna – eller blir jeg en sånn superbusy eldre dame som har hundre jern i ilden hver eneste dag?

Jeg blir nesten litt uvel av å tenke på framtiden. Men samtidig gjør det tiden akkurat her og nå, enda bedre. For akkurat nå har vi en skikkelig trivelig hjemmepåske. Uten egentid, uten påskekrim, uten strikkepinner.

Men det er akkurat sånn jeg vil ha det 🙂
 

* Følg påskekona på Facebook *