Mars pleier å være en av årets seigeste måneder – og nå er den vekk. Jeg syns den har gått fort, men jeg kommer definitivt ikke til å savne den (eller all snøen).
Det er fortsatt altfor kaldt for en frysepinne som meg, men påsken har gitt oss både sol og litt varme på verandaen, så nå er det ikke lov å klage lenger. I dag er det altså mars’ siste dag, og jeg er klar for en liten oppsummering ♡
MARS
Beste kjøp
Jeg har ikke handlet noe som helst denne måneden, men må faktisk si jeg er veldig fornøyd med å ha fått lysere hår igjen! Så frisørbesøket, sammen med den heftigste blåshampoen jeg noen gang har prøvd, må være månedens beste kjøp 🙂
Beste bomkjøp
Jeg kommer faktisk ikke på noe – har som sagt ikke kjøpt stort annet enn mat i hele mars.
Fullførte prosjekt
Jeg er nesten aldri i Oslo uten Peter, men forrige fredag skulle jeg være i et møte i hovedstaden klokka 9. Og jeg unngår veldig gjerne å kjøre bil i Oslo, så det ble en skikkelig kollektiv-dag med buss og tog og t-bane, tur-retur.
Da jeg flyttet til Oslo for 15 år siden, hadde jeg stålkontroll på hvilke t-baner som gikk hvor, hvilke busser og hvilke trikker jeg måtte hoppe på for å komme dit jeg skulle – men nå var seriøst alt glemt. Så jeg følte det som et fullført prosjekt da jeg ble hentet på toget av mann og barn i Sandefjord fredag ettermiddag. Hele dagen var i det hele tatt en grei indikator på at jeg må ut på tur litt oftere 😉
Trøtt i trynet 06.30
Prosjekt som videreføres til neste måned
Det var faktisk ikke mulig å komme utenom – bildene taler for seg. Kjære Jotun-eksperter: “Warm Blush” og “Green Leaf” er ingen “spennende kombinasjon”. Det er faktisk helt krise, og jeg kommer nok ikke til å tilgi dere på en stund.
Peter-øyeblikk
I går spurte jeg pent om å få en etterlengtet sovemorgen, og det var helt greit. Da Peter og ungene svinset ned trappen, ropte jeg at jeg sikkert kom til å våkne i 9-tida – men da jeg bråvåknet en stund senere og kikket på klokka, var den 11.00. Jeg kan ikke huske sist jeg sov så lenge, og det verste var at jeg følte meg helt slått ut. Jeg hadde drømt de sykeste drømmene, og angret på at jeg ikke bare hadde stått opp sammen med resten av gjengen for veldig mange timer siden. Men sovemorgen altså. Det føles jo som et skikkelig privilegium. Pluss i boka for at du lot meg ligge til langt på dag, Peter ♡
Christina-øyeblikk
Etter et par irriterende opplevelser de siste årene med journalister som “tilspisser” ting, takket jeg motvillig ja da en trivelig journalist tok kontakt noen dager før vi skulle stille klokka til sommertid. Jeg ble hoppende glad for at noen ønsket å lage en sak om hvor unødvendig denne klokkestillingen er i 2018, men det gikk kanskje ikke helt som planlagt.
Tristeste øyeblikk
Denne uka måtte jeg faktisk stenge kommentarfeltet på bloggen min – for første gang på 2,5 år. Nå må jeg forhåndsgodkjenne kommentarer, og jeg syns det er trist at ikke alt kan slippes rett gjennom.
Herligste øyeblikk
Barnehage-skatter. Like sjarmerende hver eneste gang noe får bli med hjem 🙂
Bilde som aldri havnet på bloggen
Pusset vinduer, sjekket håret i speilbildet, visste ikke at Peter allerede stod klar på innsiden og knipset bilder x-)
Friskus
Jeg har rett og slett hatt nok med å holde hodet over vannet i mars. Ingen friskus, ingen trening.
Daffus
Peter har fått dreisen på hjemmetreningen sin, og istedenfor å glede meg på hans vegne, føler jeg meg mer og mer daff. Men nå som vi er på vei ut av vinterdvalen, har jeg et mål om å komme meg ut på litt lengre turer, i det minste! Frisk luft er bra det og 🙂
Månedens seier
Jeg skal til tannlegen over påske. Det er ikke en dag for tidlig, og selv om jeg ikke har vondt noe sted, vet jeg at det kommer til å være litt av hvert som må fikses på. Jeg har allerede begynt å krysse fingrene – men jeg har i alle fall bestilt time. Klapp på skuldra :-/
Yndlingssanger
Pusa – No sweat (Helt dilla)
Æ, Ingeborg Oktober – Kanskje… (Norsk og nydelig)
Morgan Sulele – Noora (Jeg bare liker’n)
/ Takk for nå mars – og velkommen april, håper du blir fin-fin!
Skulle til å spørre om hvordan det nå føltes å få så mye usaklig kritikk i kjølevannet av innslaget med AB. Men ser du har måttet stenge kommentarfelte. Hva tenker du om dette og får du mindre skrivelyst?
Hadde jeg vært bare bittelitt forberedt på kaoset som ventet, så ville jeg hvertfall ikke lagt det ut sånn rett før påske.. Det ble vanskelig å følge opp kommentarfeltet med påskegjester på besøk. Nå skal det sies at det på langt nær bare var usaklig kritikk som tikket inn, det var mye forståelig der også 🙂 Men som sagt, litt overrasket over at misnøyen mot AB gikk såpass ut over meg som den gjorde. Har ikke mistet skrivelysten, mye gøy som skjer framover som jeg gleder meg veldig til! 🙂
Hørtes ut som en veldig fin måned, men leit at det gikk så langt at du følte for å stenge. Veldig leit at mange bare «må» mene noe, enn å ta en runde med seg selv først. Håper dere har en herlig påskedag :-))
Høres ut som en måned med oppturer som forhåpentligvis overgår det negative. Jeg blir så glad av å lese bloggen din og ville bare ønske dere en fortsatt god påske:)
Håper du leser Anne B sine innlegg i dag. Heldigvis er ikke barna med, men kanskje du får mer forståelse for hvorfor folk kritiserer den bloggen (inkludert kommentarfeltet).
Har vi ikke kommet lenger, altså? Dette har da aldri handlet om min forståelse for at folk kritiserer bloggen? Eller er det mye som minner om likhet når du besøker AB sin blogg kontra min?
Mulig du har skrevet det, da beklager jeg, men jeg har ikke sett at du har tatt konkret avstand fra bloggen til Anne B. Kritikken handlet om at du legitimerer bloggen hennes ved å legge ut en «forsvarsvideo», det kan vi være enige om. At kritikken rundt Anne B og hennes dårlige rykte smitter over til ditt firmanavn, er også hevdet (mest fra dine faste lesere, så vidt jeg husker). Nei, jeg håper inderlig at du ikke nærmer deg henne i stil, men jeg synes dere andre som blogger i Egmont bør ta opp de etiske spørsmålene rundt blogging og diskutere om Anne B skal sette dagsorden for hva blogging skal være fremover.
Åhh, som jeg lengter til vår og sommer. Sitter i skrivende stund i svigers leilighet utenfor Malaga, og det er bare så herlig med en smak av sommer. Gled dere til det blir deres tur 🙂
Ble nysgjerrig på den blåshampoen som var så virkningsfull!😄 Hva heter den/merke?
Den er fra “Fudge” (må presisere at den ikke er sponset). Om du ikke ønsker lilla fingertupper anbefales det å bruke hansker! Hilsen hun som gikk på en smell 🙂
Åh, det hørtes helt nydelig ut! Svigers har også vært en tur i Malaga i påsken, og bare bildene har sett helt herlige ut.. Kos deg og nyt!
Det er synd, men jeg så på deg som «hel ved», men du har mistet litt av «glansen» for meg med dette AB innlegget, og at du i tillegg var fleipete i svarene dine ved at du stadig sa haha eller hehe. Det var som om du ikke så rekkevidden av, eller tok kommentarene seriøst.
Jeg sammenligner ikke AB og deg, men sitter igjen med en bismak. Den går forbåpentlig bort.
“Haha” og “hehe” skyldes først og fremst kompensering for manglende emoji-støtte i svar-kommentarfeltet – men jeg kan forstå at det kunne virke som jeg ikke tok kommentarene seriøst. Det gjorde jeg, men jeg slet veldig med å forstå at jeg skulle korsfestes for ABs bloggstil. Trist at du fikk en bismak som sitter igjen, det var i alle fall aldri min intensjon.
Tatt konkret avstand fra bloggen til AB? Jeg innrømmer gjerne feil når jeg føler jeg har tatt feil, men i dette tilfellet hadde jeg ingen som helst tanker om at jeg legitimerte noe som helst da vi lagde en video om rykter. Det var ryktene som var mitt hovedbudskap – og det lå ingen annen agenda bak det påfunnet. For min del kunne det like gjerne vært Isabel Raad som satt i den sofaen – og for å si det mildt, er vel Isabel og jeg enda lenger unna hverandre i bloggverdenen enn AB og jeg er.
Å hevde at det var mine faste lesere som påstod at ABs dårlige rykte smittet over på meg, blir rimelig vagt syns jeg 😉 Det gjenstår vel uansett å se, men jeg tror nok de fleste forstår at jeg gjør min greie, og hun gjør sin.
Og helt avslutningsvis: Er det vi andre som også blogger under Egmont som skal sette dagsorden for hva blogging skal være framover, eller er det dere som leser? Hvorfor skal AB skifte stil når leserne stikker innom hver eneste dag, og trådene om henne på diskusjonsfora blir lenger og lenger?
Det høres kanskje litt rart ut, men det var helt tilfeldig at jeg begynte å blogge. Jeg har ingen strategi eller noe mål om å bli størst. Jeg ønsker bare å skrive, og kommer til å fortsette som jeg har gjort hele veien. Helt uavhengig av AB.