hits

Besteforeldrene p toget

Etter at vi flyttet til Larvik, har jeg omtrent aldri benyttet meg av kollektiv transport. Da vi bodde i Oslo var det jo gjerne dagligdags, og spesielt det kjre buss eller tog er faktisk noe jeg savner iblant. Bde det litt sjarmerende ved komme i prat med folk man ikke kjenner, men ogs det sitte p bussen og hre folk prate med hverandre.

Alt dette kom jeg p da jeg tok toget tidligere denne uka, og det kom p fire pensjonister som jeg antar skulle ut reise, siden de hadde med hver sin trillekoffert.

Det var penbart to par som skulle p tur sammen - det var lystig stemning, og reisefeberen var til ta og fle p.

S spurte den ene frua:

- "Jaja, hvordan gr det ellers da?"

- "Nei du vet", svarte den andre damen, "Det har nesten bare vrt sykdom siden sist."

- "ja, hos dere og? Hva slags sykdom har det vrt?"

- "Nei, hva har det ikke vrt? Minste barnebarnet drar det jo med seg fra barnehagen, vettu. Det er helt hplst!"

- "Ja, guriland, det kjenner vi til. Fikk dere ogs den influensaen som gikk?"

- "Jada. Vi fikk det begge to i starten av mars. Etterfulgt av en runde med omgangssyke for toppe det hele."

Jeg mtte humre litt der jeg satt, for det er jo ikke lenge siden jeg satt p legevakta selv og trodde jeg var dden nr, etter ha blitt smittet med det som m ha vrt vinterens kraftigste barnehage-hostevirus. Jeg vet at barnehage-smitte slett ikke er til spke med!

Da samtalen fortsatte, mtte jeg trekke p smilebndet igjen - n var det mannen som hadde litt melde:

- " fy flate, denne vinteren? Ikke snakk! Jeg har ikke vrt s sjuk p, ja, jeg vet ikke hvor lenge! Frst ble jo han minste drlig da, s vi mtte passe ham et par dager. Ogs ble jo du smittet", nikket han mot kona, "Ogs tok jeg over stafettpinnen da. Jeg l rett ut i TO hele dgn etter at runda var ferdig! Nei det var flt. Men, men - snn er det vre besteforeldre!"

Ogs fulgte hy latter.

Og det var da jeg inns det: Jeg har jo bestandig tenkt at det er vi foreldre som har det verst. Men hvor mange besteforeldre er det der ute, som hver uke ofrer livet helsen sin som barnevakt, for at desperate foreldre skal komme seg p jobb?

Besteforeldre som slipper det de har i hendene, og stiller opp i et hjem der barnehage-basiluskene fyker veggimellom..? Det m jo vre ganske mange! Og jeg syns de fortjener en klapp p skuldra, alle som en.

For den smitten er som sagt ingenting spke med - og da pensjonistene hoppet av toget ved Torp, var det like fr jeg ropte "God velfortjent tur!" etter dem.

reise bort til et ukjent sted, med gode venner og ingen barnehage-basilusker i sikte - det trengs det, for noen dager. Srlig etter en vinter med mye sykdom. For etterp er det hjem igjen, til det uforutsigbare og spennende livet som tilkallingsvakt.

For snn er det vre besteforeldre <3
 

/ God ny uke i morgen 

3 kommentarer

Herlig 🤗 og tusen takk for klappet p skuldra til oss besteforeldre, selv om jeg er i full jobb og ikke alltid fr stilt opp ved sykdom.. men som stiller opp allikevel 🤗

Det er uten tvil mange besteforeldre som trenger verdens strste takk for alt de gjr, og som faktisk stiller opp uten tenke seg om to ganger nr det er sykdom. S utrolig flott at du tar dette opp!❤️

Ja, jeg kan skrive under p at barnehagesmitte rammer hardt. Det tok faktisk 2 mneder fr jeg var helt frisk igjen etter vinterens runde. Men jeg vil jo ikke unnvre barnebarna uansett.

Skriv en ny kommentar

Flg p Facebook