Oslotur i vårsol

Dagen startet presis. For en lykke. Jeg lever jo med en mann som er kronisk forsinket, så for en gangs skyld var det helt herlig å rulle bilen inn i veikrysset nedenfor Mormors hus på slaget 10.45 som avtalt.

– “Jeg henter deg oppe i gården”, sa jeg dagen før.

– “Nei vet du hva. Jeg går ned til veien!”, svarte Mormor i kjent stil.

– “Nei hallo, jeg henter deg ved døra!”

– “Å blåss. Krysset, 10.45”.

Så da ble det sånn.

Det viste seg at det var buss for tog fra Larvik, så vi fikk oss en liten luftetur på fire hjul før vi kunne hoppe på toget i Stokke. I Tønsberg kom resten av reisefølget på – og jenteturen kunne for alvor starte!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Vel fremme i Oslo oppdaget vi ganske kjapt at det var dagen for det store Sentrumsløpet. Arrangørene må jo ha frydet seg, makan til fantastisk vårvær har vi ikke sett siden i fjor! Strålende sol og vanvittig god stemning, det var rett og slett magisk.

Vi rakk både en kaffe og en matbit før vi ruslet ned på Aker Brygge for en liten omvisning på jobben til lillesøster. Så kikket vi litt i noen butikker, før vi satte kursen mot Karl Johan igjen, der vi hadde bestilt bord for å spise middag.

Og det var vel da det gikk opp for oss for alvor, hvor takknemlige vi er for å ha en så sprek mormor som takker ja til å bli med når vi spør. Som trasker gatelangs i Oslo i et mylder av mennesker, uten å klage – selv om det til tider føltes litt overveldende for oss alle.

Klokken 18 åpnet Else Kåss Furuseth scenen på Nationaltheateret, og loset oss gjennom en hel time med forestillingen “Gratulerer”.

Jeg elsker den dama. Så morsom, så sår, så trist, så alvorlig, så ekte. Ikke mange hadde klart å lage en hyllest til livet etter å ha mistet en mor og en bror i selvmord. Ikke alle kan klare å fortelle fra scenekanten at det faktisk ikke er farlig å ha det vanskelig. At det er mulig å være god nok akkurat som du er, selv om du er ganske ræva.

Da sola var i ferd med å gå ned for kvelden, tuslet vi til toget fulle av inntrykk. Alle ordene til Else danset rundt i hodene våre, og det hadde vært en lang dag med sol og ivrige sentrumsløpere på alle kanter.

Da vi planla turen i januar, hadde vi egentlig lyst til å sove en natt på hotell når vi først var på tur. Men da vi spurte mormor, kom det ganske kjapt:

– “Nei, det er vel godt å komme seg hjem, vel.”

Så da ble det sånn 🙂
 

/ Og ja, lillesøster hadde garnet godt gjemt i veska helt til hun skulle av toget i Tønsberg 😉

4 kommentarer
    1. For en fin dag dere må ha hatt, sammen. Sammen er et fint ord. Håper det tross alt var godt å komme hjem igjen også – og at søndagen er fin. Her skinner i alle fall sola, håper den sender sine stråler ned til dere også 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg