Når husselgeren er søtere enn huset

Det er rart hvor mange tanker som flyr gjennom hodet når man har kjøpt seg hus. Ikke bare har man tatt et gigantisk valg basert på en 30 minutters visning rundt i huset, men man må jo også bare krysse fingrene for at valget man tar, faktisk er det riktige.

Og kall meg gjerne teit, men for min del har det faktisk litt å si hva slags personer det er som selger. Ikke at det har noe å si rent praktisk, men det er liksom litt fint å vite likevel.

Jeg husker for eksempel da vi kjøpte huset vårt for fem år siden, da var det kjempehyggelig å høre i kontraktsmøtet at selgerne hadde kjøpt tomt to hus på bortsiden, der de skulle bygge nytt. Ingen dramatikk, huset var fint, de ønsket bare å bygge sitt eget i det samme området.

Jeg var om mulig enda mer spent før kontraktsmøtet vårt denne gangen. Dette eldre huset, hva slags mennesker var det som hadde bodd der i så mange år? Ville jeg komme til å merke hva slags hus det hadde vært for dem, ville jeg kjenne hvordan stemningen hadde vært?

Peter og jeg var både spente og nysgjerrige da vi gikk opp trappen til meglerkontoret. Helt på toppen fikk vi øye på et stort smil. Vi skjønte med en gang at det var husselgeren, og foran seg holdt hun en stor bukett med de flotteste rosa peonene jeg har sett i hele mitt liv. Min yndlingsblomst.

“Disse er til dere”, smilte damen, “Det er blomster fra hagen deres”.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg kjente at tårene var i ferd med å presse på, blomster fra hagen – det som nå skal bli vår hage! Var ikke det en fantastisk ting å gjøre? For en nydelig gest, for en nydelig dame! Peter gikk for klemmen, jeg gikk for klemmen – og det som skulle bli et skikkelig koselig kontraktsmøte var i gang.

Og nå vet jeg at vi har kjøpt et hus som har rommet så mye glede. Som har huset to små jenter som med tiden har blitt to store jenter, og som akkurat har forlatt redet. Et sted som har hatt halloween-fester og russetreff og jentekvelder med mammas hjemmelagde pizza.

Jeg vet jeg ikke har noe med det, men det er bare så ufattelig koselig å tenke på. At det som har vært to jenters barndomshjem, nå skal bli våre to barns barndomshjem.

Og det skal bli så fint, det ❤️

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Smelt ❤️

3 kommentarer
    1. Så utrolig koselig, en sjenerøs tanke og gest, om kort tid er det du som steller disse vakre blomstene. Peoner er en av mine store favoritter også, og når naboen er ferdig med å bygge huset sitt så skal jeg ha slike i hagen jeg også, ja eller vi da ;-)) Nyt godfølelsen 🙂

    2. Tårene presser seg på her også, uten verken peoner eller hus 🙂
      Magefølelsen har som regel rett, så bare å glede seg!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg