Jeg har lest barnebøker på sengekanten så godt som hver kveld de siste fem årene, og innser at jeg har blitt mer og mer kresen. For det er jo ikke nødvendigvis sånn at den boka småttisen forguder, slår like bra an hos mor.

Jeg må innrømme at jeg stadig gir lave terningkast, for jeg har noen krav som må innfris. Boka må fenge fra første side, den må ha skikkelig handling og gjerne by på litt humre-humor underveis, og ha en perfekt avslutning.

Her om dagen fikk vi en haug med gamle bøker vi ikke hadde lest før. Bøkene tilhørte opprinnelig min lillesøster da hun var liten, og hadde derfra vandret videre til vår kusine, som deretter hadde sendt dem til Mormor. Og nå har de altså funnet veien til oss.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Blant bøkene var det en liten fyr jeg dro kjensel på, nemlig “Nysgjerrige Nils”. Den nysgjerrige apen og mannen med den gule hatten kjenner vel de fleste til, og boka startet i kjent stil med at Nils havner i trøbbel fordi han er så “grenseløst nysgjerrig”.

Etter at Nils først har falt over bord på en båt fordi han skulle prøve å fly som en fugl, og matrosene får fisket ham opp av havet – tar mannen med den gule hatten ham med seg hjem.

Og selv om boka for så vidt hadde en skikkelig handling og en grei avslutning – er jeg litt usikker på kveldsrutinene som dukker opp midtveis i historien:

/ “Mamma? Hva er en pipe tobakk?” 😆