hits

Kanskje litt lettrrt likevel

Helt siden Peter ble pappa, har vi ledd av hvor lettrrt han har blitt. Her hjemme er det han som snufser av Youtube-klipp, Idol-auditioner, og rrende historier. Jeg blir jo rrt jeg og, men fler kanskje ikke at trene sitter like lst.

Og n ting er jo bli rrt i sofakroken hjemme, noe helt annet er  snufse i full offentlighet. For ute blant folk har jeg i hvert fall full kontroll.

Problemet er bare at jeg ikke har ftt testet lettrrtheten min i offentligheten p veldig mange r. Etter at jeg fikk barn har det stort sett kun vrt barnehage-avslutninger der jeg har mttet trke noen trer - men ellers har jeg ikke sett verken rrende kinofilmer eller andre ting som har utfordret mitt emosjonelle flelsesliv.

Helt fram til onsdag i forrige uke.

For p onsdag hadde jentene og jeg bestemt at vi skulle dra p show! Vi hadde kjpt billetter til "Lykkebobler med Dora og Bjrg", alts stand up-komikeren Dora Thorhallsdottir - og kunstnerssteren hennes Bjrg. 

Det eneste jeg visste om forestillingen p forhnd, var at den skulle vare i nrmere 3 timer. Og siden det hadde ftt det klingende navnet "Lykkebobler" (og det faktum at Dora har vrt en av mine humor-favoritter i lang tid) - gledet jeg meg stort til en lattermild aften.

Peter var overlykkelig fordi jeg skulle ut av huset, han mente jeg hadde godt av komme meg ut og tenke p litt annet enn flytting og jobbstress og oppussingskaos - og at en kveld med jentene var akkurat det jeg trengte. 

S da mrket senket seg i den fullstappede salen, smilte jeg fra re til re. Om du kjenner til Dora fra fr, vet du sannsynligvis at hun har et meget smittende humr - og det tok ikke lang tid fr humringen bredte seg i hele salen.

Men etter fem minutter fikk vi servert en rrende historie fra scenekanten - jeg kjente jeg fikk antydning til "rusk p yet", og mtte svelge noen ganger for f bort klumpen i halsen - mens jeg tenkte: "Hei, enda godt de starter med den rrende historien frst - s er vi ferdige med den!"

S fortsatte det med litt herlig livsvisdom, masse humor og skratt-latter, noen rrende historier til, fr selveste Cecilia Vennersten kom ut p scenen. Du vet hun som sang sangen "Det vackraste" p 90-tallet - damen de fleste husker, men som de frreste kanskje har sett noe til de siste rene.

Det viste seg at Cecilia var med som musikalsk innslag underveis i forestillingen, og for si det snn har ikke den stemmen hennes blitt noe drligere med rene. Men ganske uventet, tok Cecilia plutselig mikrofonen for si noen ord.

Hun startet med fortelle hvordan det hele begynte for hennes del, at hun var med p Melodifestivalen og sang "Det vackraste" - og at det eskalerte derfra. Hvordan hun reiste land og strand rundt for synge den sangen, som viste seg ha en dypere mening enn hun frst hadde trodd.

Hvordan alt og alle ville ha en bit av henne i veldig mange r, og at hun stilte opp p alt hun ble spurt om, fordi hun trodde hun mtte. Men en dag sa hun stopp. Hun ville jo bare st p scenen og synge, ikke utlevere seg selv i TV-programmer og reportasjer, og blottlegge sjelen sin fordi hun trodde det ikke var et alternativ si nei.

"Det vackraste" fortsatte flge henne p godt og vondt. Hun mtte en mann, som viste seg vre mannen i hennes liv - en snn fin liten kjrlighetshistorie. Men bare n mned etter at de ble kjrester, ble han syk. Han hadde ftt kreft, men var overbevist om at det ville g bra. Det kom jo til ordne seg, for snn var han - en positiv kar som s lsninger p problemene.

Men det gikk ikke bra.

Bare fem mneder etter at de mtte hverandre, dde han. Cecilia var knust, og spurte familien hans om det var noe hun kunne gjre. Hun sa hun ville gjre hva som helst, hva enn det mtte vre.

Og familien hadde ett nske. De ville at hun skulle synge "Det vackraste" i begravelsen.

Og det gjorde hun.

Og da Cecilia stod der p scenen foran oss.. Og viste hvordan hun hadde sttt i kirken, og kikket ned p kisten til kjresten sin mens hun sang med klar og stdig rst, inn i mikrofonen:

"Det vackraste jag vet...

.. r att se dej nr du sover"

Da ble det klart at jeg ikke har spesielt god kontroll p trene mine i offentligheten likevel. Det rant over. Jeg satt i en sal med over 500 mennesker, mens trene fosset i strie strmmer nedover kinnene mine.

Jeg forbannet meg selv for ha ryddet i hndvesken min fr vi dro. Ikke et eneste snrr-papir oppdrive (alle mdre med respekt for seg selv har snrr-papir i veska!), s jeg snudde hodet sakte til siden og presset kinnet mot skulderen snn at genseren kunne ta det verste.

Etter en stund kjente jeg hnden til venninnen min stryke meg p armen mens hun hvisket "Gr det bra med deg, Christina", og jeg klarte ikke annet enn nikke der jeg satt og konsentrerte meg om ikke hikste for hyt.


 

For selvflgelig skulle vakre Cecilia synge sangen i sin helhet da hun hadde fortalt historien sin ferdig, og det skal jeg si deg - den sangen kommer aldri, aldri, aldri, til bli den samme igjen - og det ble nesten for sterkt hre hele fra start til slutt mens tankene bare gikk til den triste kjrlighetshistorien og den hjerteskjrende begravelsen.

Og vet du hva som skjer etter at man frst har pnet slusene p den mten? Nei, joda, da stenges de ikke igjen med det frste. Derfra og ut fosset trene uansett om jeg lo eller grt - det var nesten verst de gangene jeg fikk s latterkrampe at jeg mtte hikste etter luft.

Jeg var helt utslitt da jeg satte meg i bilen for kjre hjem. Trekanalene hadde kjrt berg- og dalbane i tre timer, all sminken var borte for lengst, jeg hadde rdkantete yne og var tett i nesa.

Og da jeg pnet dra hjemme og Peter fikk ye p meg fra sofaen, sendte han meg det mest forskrekkede blikket jeg har sett p mange mneder.

Min stakkars mann som hadde ment at en kveld med jentene var akkurat det jeg trengte - lurte n p hva i all verden som hadde skjedd.

- "Jeg har vrt p show", sa jeg.

Men for en kveld! Snakk om bli tatt p senga! Snakk om lre litt om livet, om kjenne p flelsene sine, fle sin egen frykt - snakk om le seg fra sans og samling, snakk om lre livsvisdom, og pne slusene.

Og ikke minst lre litt om seg selv. For jeg har kanskje ikke blitt s lettrrt som Peter nr jeg ser en Idol-audition i sofakroken, men jeg pner i hvert fall slusene nr jeg m.


Kunst av Bjrg Thorhallsdottir

/ Hilsen lettrrt og takknemlig ❤️

9 kommentarer

Med ett fikk den lta en dypere mening hos meg ogs. Husker godt da den kom p singel, sparte alle kronestykker for kunne jogge avgrde kjpe den. Fikk tak i plata og irriterte vettet av bde mutter og bror ved sette den p repeat p hytta. Den gangen var den bare rfin, for ung til tenke mening - men n etter ha lest hos deg faller liksom noen biter p plass - for det meste snt har jo en mening, om en hrer forbi fin stemme og tekst <3 For ung da, fulltreffer i dag :-)

kei, sitter p T-banen og leser dette. Du skriver litt for godt, fr n datt det ned en tre og mtte le nr du kom hjem og " hadde vrt p show". Takk for innlegg som dette!

Nei n mtte jeg ogs grte en skvett...!

Det er jo godt slippe grten ls av og til, selvom en kommer ut fra en forestilling med rde yner☺️ Jeg innbiller meg at en fr grtt litt for andre ting enn akkurat det som foregr p scenen ogs, nr en frst er i gang, liksom, og det er jo greit ha et alibi for grte☺️ Skal lytte til den sangen med denne historien i bakhodet neste gang❤️

Nr vi skulle gifte oss s lette jeg etter en passende sang komme inn til. En dag i bilen kom denne sangen p radioen og jeg lyttet skikkelig. Endte med hulke og valgte denne til vr dag. Sangen betyr mye og jeg vil at noen skal synge den i min begravelse ❤

Det vackraste jag vet. Den betyr s mye. Tusen takk for lett rrt fortelling. ❤️Sangen fr meg til gli tilbake 1996. jeg var gravid og 18vintre. Sangen Det vackraste jag vet.betydde s mye for meg. Kjenne de sm spurv ftter. Og en kjrlighet s dyp til det lille spurven i magen. 22 r senere kommer min datter og sier. Mamma nr de spiller sangen Det vackraste. S er det som jeg kjenner ditt hjerte s fredfult banker. Og du vugger meg og holder rundt meg. Var det slik jeg hadde i magen din.? Du beskyttet meg og lyttet til kjrligheten i sangen? Mors kjrligheten kommer i mange former. Svarte min datter. Vr dag i svangerskapet s kunne hre p sangen hennes i timevis og be slik mitt barn ble mitt bnnebarn. Holde rundt barnet mitt i magen. Du er levende og vakker sjel. Du leker s godt med ord. Ord smed.

N kom det noen trer her og 🙈 Har elska den sangen fra frste gang jeg hrte den, og n fikk den en ny betydning hos meg og😍

Koselig lese snne innlegg 🤩

Ja, den kvelden var virkelig for de store flelsene. Nydelig at humor og alvor kan flettes s fint sammen. Det vanka ogs noe "rusk p yet" hos meg, vanskelig holde flelsene i sjakk. En slik kveld lever man lenge p. Viktig huske budskapet, vi ER faktisk bra nok, tenke seg til!! :) Og s likte jeg at dem sto klare for gi vrs en klem i det vi gikk ut i kvelden :)

N sitter jeg og feller trer selv her... for ei dame hu Cecilia<3

Skriv en ny kommentar

Flg p Facebook